Norges Bondelag og staten har forhandlet gjennom helgen, men kom frem til enighet til fristen tirsdag 16. mai.

Partene ble enige om at bøndene skal få nesten 4,2 milliarder kroner. Bøndenes krav var på 6,9 milliarder.

Det betyr at bøndene får 110.000 hver, ifølge Landbruks- og matdepartementet.

Det betyr en inntektsøkning på 60.000 kroner mer enn andre lønnsmottakere, og en samlet inntektsøkning på 23 prosent.

– Jordbruket har opplevd en stor kostnadsvekst. Også for 2024 forventes det økte kostnader på noen områder, sier landbruksminister Sandra Borch (Sp).

Videre sier hun at regjeringen ønsker å prioritere nasjonal matberedskap.

– Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, sier Borch.

Slik finansieres oppgjøret

Pengene som skal gå til bøndene vil komme både fra statsbudsjuttet og i form av målprisøkninger.

Målprisen er den faste summen bonden skal få betalt for hver enhet av melk, potet, korn, grønnsaker, eller annen produksjon.

Hele 20 prosent av pengene til bøndene skal komme ved å øke matprisene, gjennom de såkalte målprisene.

Summen er på 864 millioner kroner i økte målpriser, og vil ifølge regjeringen utgjøre om lag 400 kroner per familie årlig i økte utgifter for produkter fra norske bønder.

I tillegg får bøndene 2,9 milliarder kroner gjennom statsbudsjettet.

Ikke fornøyd

Lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg, er ikke imponert over avtalen som ble inngått.

I et intervju med Nettavisen varslet Solberg at han ikke kommer til å være fornøyd med mindre bøndene får 200-300.000 kroner hver.

– Det er et totalt mageplask fra regjeringen. Det blir ingen inntektsøkning, sier Solberg nå til NTB.