Også i Norge har vi hørt om ham, «Den kurdiske reven». Navnet hans er Rawa Majid (36) og han regnes som leder av det kriminelle Foxtrot-nettverketr som opererer i Sverige.
Og nå også i Norge.
Andre eksempler i Sverige om dagen er «Grekeren i Dalen» eller Mikael «Grekeren» Tenezos og «Jordgubben».
– Det er en slags journalistisk forenkling. Det kan dreie seg om vanskelige navn som deler av publikum ikke helt lett kan huske og som derfor er lettere å bruke, sier Ester Pollack, professor i journalistikk ved Stockholms universitet til Dagens Nyheter.
Å bruke gjenglederes selvpålagte kallenavn er imidlertid ikke helt uproblematisk, resonnerer hun. Det du «får på kjøpet» er en verden som minner om fiksjon og karakterer som tillegges visse egenskaper.
– Fakta og fiksjon har lenge hengt sammen når det gjelder krim, blant annet med krimpodcaster der mange svever mellom dokumentaren og det fiksjonaliserte. Seriøs journalistikk har i økende grad beveget seg i den retningen og dette bidrar til å løsne opp grensene.
– Rapporteringen får et dramatisk innhold. Det er nesten som en film, sier Pollack.
Det er ofte kjeltringenes egne foretrukne kallenavn mediene bruker. Rawa Majid kalte seg «Foxkurdish» – kurdisk rev – på den krypterte tjenesten Enchrochat. Andre plukket opp navn på kjente fotballspillere når de kommuniserer.
Bruken av kallenavn gir de kriminelle visse egenskaper som også kan påvirke hvordan man ser på dem og det de driver med. De blir omgitt av mystikk, som kan virke attraktivt og gi den kriminelle aktiviteten en aura av noe spennende.
Ola Karlsson i Mediepråksgruppen, en samarbeidsgruppe for språk i presse, radio og fjernsyn, sier at det er greit å være forsiktig når man har tenkt å bruke kallenavn i reportasje. Det er tider hvor det kan fylle en funksjon, som når reporteren ikke kan bruke personnavn av journalistiske årsaker. For eksempel hvis vedkommende er mistenkt for en forbrytelse, men ennå ikke er dømt.
– Men så snart navnet er kjent, som i tilfellet med Rawa Majid, er det ingen grunn til å fortsette å bruke kallenavnet. Og spesielt å ikke bruke både personnavnet og kallenavnet, som man ofte ser og hører i media, sier han.
Ester Pollack sier det ikke er noe nytt at mediene bruker kallenavn på kriminelle. Det skjedde også på 1950- og 60-tallet. Hun nevner Pelle med leppa, Kalle Kanon, Margarin-Lasse som eksempler. Margarin-Lasse var en dyktig svindler som solgte råtten margarin til mange bedrifter og tjente en formue.