Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er ikke alltid så kjekt å være middelaldrende, hvit mann i vår tid. Av mange journalister, politikere og ikke minst kvinner, får vi stadig høre at vi har skylden for all verdens lidelser og alt som har gått galt i verden.

Men til tross for det, elsker de aller fleste av oss fremdeles kvinner, og kunne ikke tenke oss en tilværelse uten dem. De av oss som er gift med en kvinne og har døtre, opplever jo stadig hvor utrolig herlige vesener kvinner kan være. Deres følsomhet, omsorgsevne og innlevelsesevne gjør livet bedre for oss menn, selv om vi er middelaldrende, hvite menn som bærer en tyngende skyld for all verdens lidelser.

Som en person som elsker å følge med på media og i den offentlige samtalen, har jeg selvsagt lagt merke til, at offentligheten stort sett har blitt overtatt av kvinner. Kvinnene har gjort sitt inntog blant redaktører, journalister, politikere og offentlige debattanter, og det til tross for at mange kvinner fremdeles mener at de holdes utenfor alle innflytelsesrike posisjoner i samfunnet og at mennene dominerer alle stillinger som gir makt i samfunnet.

Men altså – sist jeg undersøkte, var svært mange av våre politiske partiers ledere kvinner, svært mange medier hadde kvinnelig redaktør, viktige samfunnsinstitusjoner hadde kvinnelige ledere og våre aviser var dominert av kvinnelige kommentatorer.

Det er så man som en helt utgått, middelaldrende mann underes over når kvinnene skal bli fornøyde med den dominerende posisjonen de tross alt har fått i vårt samfunn? For å sette det litt på spissen kan man kanskje spørre – må enhver mann være skviset ut at alle maktposisjoner før de kvinnelige aktivistene er fornøyde med situasjonen?

Vel, vel, vi burde sikkert ikke la de mest militante kvinnene få dominere vårt syn på kvinner flest. Vi som elsker kvinner, vet jo så inderlig godt at aktivistene ikke representerer den gjennomsnittlige kvinne. Kvinner flest streber ikke etter makt og posisjoner i samfunnet, men er omsorgsfulle mennesker, som gjerne vil være med å skape en god tilværelse for sine barn, son ektemann og sin familie.

Men disse kvinnene er selvsagt ikke særlig populære blant de offentlig dominerende kvinnene. Ingenting blir vel mer nedsettende omtalt enn kvinner som vil være tradisjonelt familieorienterte. De ødelegger jo alt for kvinner som anser tradisjonelle familieverdier som noe som undertrykker kvinner grovt og hindrer dem fra å ha lederstillinger og gå tilbake til arbeidslivet et par uker etter en fødsel.

Men, men, det store antallet vanlige kvinner, tenker nok ikke slik. Til stor ergrelse for sine militante medsøstre, går de gjerne ned i deltidsstilling og «ofrer» seg for sine barn, rett og slett av kjærlighet og omsorg for sine små barn, som de skjønner trenger dem mer enn noe annet gjennom de første barneårene. Men det er selvsagt totalt politisk ukorrekt og møter ikke annet enn forakt fra et stort antall radikale medsøstre.

Fra tid til annen avslører de mange innleggene i mediene skrevet av kvinner at kvinneheten er splittet på mange viktige områder – ja, man kunne nesten si at kvinneheten er temmelig schizofren i sine holdninger på mange områder.

Senest kom dette til uttrykk i et innlegg i TV2’s nettavis av komiker, forfatter og familieterapeut Dora Thorhallsdottir, som reagerer kraftig på Se og Hørs terningkast over kjente kvinners antrekk.

Hun kan ikke fatte hvordan kvinner kan finne seg i at kvinners antrekk vurderes med terningkast og undres over hvorfor ikke menn vurderes på samme måte. Og det er ikke småtterier hun kommer med i sin kommentar til vurderingene av kvinners bekledning:

Hun synes det er «gammeldags, utdatert og tåpelig» at det er «et gufs fra fortiden og fullstendig avleggs». Videre ber hun Se og Hør om å «slutte med det fjaset».

Nå registrerer vi at denne ganske voldsomme indignasjonen til Dora Thorhallsdottir vokser frem over flere dager etter at hun selv fikk et svært dårlig terningkast av moteeksperten Jan Thomas i Se og Hør og man kan kanskje mistenke henne for å være motivert i sin kritikk av sin skuffelse over sitt eget svært dårlige resultat, men nå skal vi kanskje ikke være urettmessig strenge mot en kvinne. Vi vil jo ikke få vårt passord påskrevet at vi er kvinnefiendtlige.

Men nå må jeg innrømme at jeg synes det er litt overraskende å lese at Thorhallsdottir ikke kan fatte at ikke menn utsettes for den samme vurderingen av sin klesdrakt i offentlig sammenheng. Hun spør f eks hvorfor ikke herrenes slips blir vurdert på samme måte som kvinners klesdrakt.

La meg for øvrig legge til at kanskje den tingen som synes å irritere Thorhallsdottir aller mest, er at det er en mann som deler ut terningkastene i Se og Hør, nemlig moteeksperten Jan Thomas. Aner vi en underliggende aggresjon mot menn her? Nei, det blir det vel alt for kvinnefiendtlig å påstå, så det vil jeg ikke gjøre.

Men sett i lys av denne ganske uforsonlige kritikken av vurderingen av kvinnenes klesdrakter i offentlighetens lys på premierefester og andre festligheter der Norges elite viser seg frem, kan det kanskje være et nærliggende spørsmål å spørre om hva grunnen kan være at kvinnene stiller opp med særdeles eksklusive motekjoler og frisyrer og sminke som garantert er utført av Norges mest eksklusive personer på området – ja, hvorfor ikke Jan Thomas?

Og her er vi inne på den svært schizofrene holdningen blant kvinner. Noen er svært aktive i å gjøre seg selv attraktive i ekstremt dyre kjoler fra Europas dyreste motehus og tilsvarende avansert sminke og negledesign i titusen kroners klassen. Og jeg må nesten tillate meg å spørre: Har de kvinnene som stiller opp på de røde løperne i sin aller mest attraktive, for ikke å si rådyre fremtoning like sterke motstandere i å bli vurdert av moteeksperter som komiker, forfatter og familieterapeut Dora Thorhallsdottir?

Det lurer jeg på. Men for å avsløre min personlige mening, tror jeg faktisk at kvinnene i det ultrafasjonable sjiktet av norske kjendiser faktisk har et mål om å fremstå mest moteriktige, sexy og utfordrende. Men dette ser ikke ut til å være noe som har nådd Dora Thorhallsdottirs verden. Har hun noensinne diskutert sin negativitet til vurdering av kvinners klesdrakt med sine medsøstre i kjendisverdenen? Jeg tipper nei!

Og når hun spør om hvorfor aldri menn blir vurdert for sin påkledning og lurer på hvorfor ikke herrenes slips blir gitt karakter, kan man nesten ikke annet enn å trekke på smilebåndet. Innser ikke den godeste komikeren at det er en ganske påfallende forskjell mellom menn, som stort sett kler seg i dress, og kvinner som bruker enorme summer på kjoler fra motehus for å fremstå som attraktive og eksklusive? Burde hun ikke heller kritisere sine medsøstre enn å kritisere dem som følger opp kvinnenes egen «konkurranse» i å fremstå mest mulig attraktiv og spennende i diverse offentlige røde løpere?

Og så er man kanskje litt fristet til å spørre hvorfor ikke artikkelforfatteren i TV2 vurderer terningkast av kvinner i vakre og moteriktige kreasjoner med hvordan mediene vurderer filmer, bøker, teaterforestillinger og andre ting som gjerne gis terningkast. I vår tid er kanskje mote vurdert som kunst på like linje med annen kreativ kunst.

Man har ærlig talt litt vanskelig for å si seg enig i artikkelforfatterens ganske voldsomme utfall mot medienes omtale av kvinners opptreden i moteriktige kreasjoner. Og det er nærliggende å tolke hennes syn som stridende mot det som ellers dominerer mange kvinners syn – de elsker å pynte seg, sminke seg og fremstå som attraktive og flotte både i menns og sine medsøstres øyne.

Og de fleste av oss menn elsker dem – uansett!