Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har publisert sin siste kraftmarkedsanalyse som ser helt frem til 2050. Og de spår fallende strømpriser etter 2030.
Spørsmålet er om de treffer bedre enn Statnett gjorde i 2013 da se spådde 2-3 øre økt strømpris etter byggeing av kraftkablene til kontinentet.
Rapporten, som bygger videre på den langsiktige analysen fra 2023, gir et detaljert innblikk i hvordan kraftmarkedet i Norden og Europa vil utvikle seg de neste tiårene, preget av fornybar energi, klimamål og teknologisk utvikling.
– Verden er i sterk endring, og det er mange år til 2050. Mye kan endre seg fram til da. En analyse av utviklingen så langt fram i tid må nødvendigvis baseres på en rekke usikre forutsetninger, både om forbruk, produksjon, teknologiutvikling og politikk. Vi tror likevel analysen vår gir en pekepinn på hvordan utviklingen kan bli på sikt, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.
– Vi forventer at den gjennomsnittlige kraftprisen vil øke noe fram mot 2030, for deretter å falle gradvis i årene fram mot 2050. Det er planer om å bygge svært mye fornybar kraft både i Norge og ikke minst i landene rundt oss i årene framover. Samtidig vil prisen på gass, kull og utslippskvoter bety mindre når fossil kraftproduksjon fases ut hos våre handelspartnere. Denne utviklingen vil presse ned kraftprisene, sier Lund.
Grønn energi dominerer
En av de store konklusjonene i rapporten er at kraftproduksjonen i Europa og Norden i økende grad vil baseres på fornybar energi, hovedsakelig sol- og vindkraft. Dette skiftet vil skje parallelt med en overgang til utslippsfrie teknologier, og NVE anslår at fornybar energi vil utgjøre 87 % av kraftproduksjonen i Europa innen 2050.
I Norden vil vindkraft, særlig havvind, være den største bidragsyteren, med forventninger om en kraftig økning i utbyggingen.
Kraftig vekst i forbruket
I takt med klimaomstillingen vil det europeiske kraftforbruket øke kraftig, drevet av elektrifisering av transport, industri og produksjon av grønt hydrogen.
I Norge ventes forbruket å øke fra dagens nivå på rundt 140 TWh til over 200 TWh i 2050, særlig grunnet ny kraftkrevende industri som batterifabrikker, hydrogenproduksjon og datasentre. Samtidig vil utfasing av fossil energi i petroleumsnæringen dempe forbruksveksten mot slutten av perioden.
Usikre havvindplaner
Selv om ambisjonene for havvindutbygging er store, påpeker NVE at det kan bli utfordrende å finne lønnsomhet for norsk havvind uten offentlig støtte. Med stigende kostnader og teknologiske utfordringer knyttet til flytende havvind, kan norsk havvindproduksjon bli mindre konkurransedyktig enn tilsvarende prosjekter i andre europeiske land. Dette kan føre til at Norge må importere mer kraft fra Europa i fremtiden.
Kraftpriser synker mot 2050
Kraftprisene i Norge og Europa forventes å øke litt mot 2030, men deretter synke frem mot 2050, ettersom andelen fornybar energi øker. I Norge anslås gjennomsnittsprisen å ligge på 42 øre/kWh i 2050, en nedgang fra 49 øre/kWh i 2040. Den økte produksjonen av sol- og vindkraft vil bidra til perioder med svært lave priser, særlig midt på dagen når forbruket er lavt og produksjonen høy.
Store behov for fleksibilitet
Rapporten understreker viktigheten av fleksibilitet i fremtidens kraftsystem. Med en stadig større andel uregulerbar kraftproduksjon, som sol og vind, blir det avgjørende å utvikle løsninger som kan balansere produksjonen med forbruket. NVE ser hydrogenproduksjon som en nøkkelfaktor i denne sammenhengen, der fleksibel produksjon vil kunne tilpasses svingningene i kraftmarkedet.
Veien videre
Rapporten peker på at det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til utviklingen mot 2050. Teknologisk utvikling, politiske valg og globale hendelser vil alle kunne påvirke hvordan kraftsystemet utvikler seg. Likevel gir NVEs analyser en tydelig retning på spådommen: Europa og Norden er på vei mot en grønnere og mer fleksibel fremtid, der fornybar energi står i sentrum.
Eller er det kanskje ønskene som har overatt for realismen i rapporten?