Natt til søndag 27. oktober er det slutt på sommertiden, og som alltid skal klokken stilles mot sommeren. På høsten betyr det at klokken stilles tilbake.

Tidligere var sommertid noe som skapte større oppmerksomhet. For folk hadde klokker som måtte stilles manuelt. Nå skjer det automatisk på folks telefoner. Og mange av oss går ikke lenger med klokke på armen.

Næringsminister og ansvarlig for Justervesenet og dermed tiden, Cecilie Myrseth, er ute med en pressemelding i sommertidens anledning.

– Nå får alle en time ekstra, den håper jeg brukes godt, sier hun.

I 2018 foreslo Europakommisjonen å avskaffe ordningen med sommertid. Men EU har ennå ikke konkludert i saken og det er uklart når det vil skje, skriver departementet i prssemeldingen.

– Vi ser til EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka. Det gjør vi av flere hensyn, men det er klart at det vil være en fordel for næringslivet å ha samme tid som våre nærmeste naboland, sier Myrseth.

Departementet legger ved følgende spørsmål og svar om sommertid og vintertid

Hvorfor stiller vi klokka?

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves?

Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva gjør nabolandene våre?

Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.