I en nylig kronikk i Aftenposten retter professor Einar Lie skarp kritikk mot den norske satsingen på havvind og sammenligningene med Norges oljeeventyr.
Lie mener Norge mangler gode forutsetninger for å lykkes med havvind, til tross for at både statsminister Jonas Gahr Støre og energikomiteens leder Ingvild Kjerkol trekker paralleller mellom havvind og oljeindustrien.
Kronikken til Lie er et tilsvar til et innlegg Støre publiserte i DN og noe Ingvild Kjerkol uttalte til E24.
Lie peker på at suksess innen eksportnæringer historisk sett har vært knyttet til naturlige fortrinn, slik som fiskeri, trelast og skipsfart på 1800-tallet, og senere vannkraft og olje. Han mener at Norges geografi og ressurser ikke gir de samme fordelene for havvind som disse næringene hadde.
«Når dagens politikere sammenligner havvind-subsidiene med oljen, blir det dobbelt feil: Oljen har aldri trengt statlig støtte,» skriver Lie. Han mener at statens engasjement i oljeindustrien handlet om å sikre inntekter, ikke å finansiere oppstarten av en ulønnsom næring, slik som med havvind.
Lie argumenterer videre for at Norge, til tross for en lang kystlinje, ikke har like gode forutsetninger for havvind som land som Danmark og Storbritannia. «På dypt vann blir forankring av flytende vindturbiner dyrt og kostbart,» skriver han, og påpeker at de beste områdene for havvind ligger i relativt grunt vann.
Han viser også til analyser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som indikerer at kraftproduksjon fra land med bedre forutsetninger vil kunne presse prisene så lavt at det vil være vanskelig å drive havvindparker lønnsomt i Norge.
Avslutningsvis er Lie kritisk til hvordan politikerne presenterer satsingen.
Det gjør ikke saken bedre når de som er ansvarlige for politikken, skriver Lie med pek mot Støre og Kjerkol som «argumenterer ved hjelp av historiske feilkoblinger og alminneligheter om at forholdene er fine fordi kysten er lang.» Er det slik de også tenker omkring dette? Det er i så fall ikke bra.
«Er det slik de også tenker omkring dette? Det er i så fall ikke bra,» skriver han, og legger til: «Men det er heller ikke bra om de forstår at slike begrunnelser har lite for seg, og likevel fremfører dem.»
Professoren advarer mot å bruke fellesskapets milliarder på det han ser som en lite realistisk satsing.