De har blitt kalt «klimafornektere light», men hva er egentlig Industri- og næringspartiets syn på klimaendringer og det «grønne skifte»?
På INPs partiprogram hevder de følgende:
«Industri- og næringspartiet (INP) er ikke et klimarealistisk, klimafornektende eller klimaskeptisk parti, like lite som det er et klimafokusert, klimahysterisk eller et klimafiksert parti.»
Men hva betyr egentlig det når alt kommer til alt?
På podkasten «Lurås» der partileder Owe Ingemann Waltherzøe var gjest, kom de inn på tematikken (etter ca 51 min)
Og Waltherzøe markerte tydelig distanse til de andre partiene på Stortinget (med et mulige halveis unntak for Fremskrittspartiet).
– Det er sånn at vi mennesker på jorda slipper ut ca. 4,6 prosent av de totale utslippene av klimagasser. Av de igjen så har Norge 1, 37 promille, sier Waltherzøe og slår fast:
– Det er ufattelig lite, sier han og legger til at Norge i tillegg er ett av få, eller det eneste, landet i verden som ikke tar med naturlig opptak fra skog, fra myr, fra åkre og fra havet. Det regner ikke vi med, for da hadde vi antakeligvis havnet enda lavere på vårt bidrag, sier han.
– Men er klimaendringene menneskeskapt?
– Hvorvidt vårt bidrag har skapt de klimaendringene eller ikke, det er det nok av partier på Stortinget som har en veldig god formening om, sier Waltherzøe ironisk. – Det overlater vi til dem. Vær så god, hvis det der inne er en haug med klimaforskere, så værs så god. Det må de gjerne være overbevist om.
– Jeg har ikke klart å lese fasiten, fortsetter INP-lederen og peker på at det finnes en «god del forskere» som mener det stikk motsatte av det som er tilsynelatende konsensus blant «97 prosent».
– Man må kunne få lov å komme til orde med ulike meninger, sier han og bekrefer at INP ønsker å slippe til «begge sider».
Les også: Aftenposten omtaler partileder som «denne fyren»
Waltherzøe sier det er et usunt debattklima i Norge der folk stemples som «klimafornektere».
Lurås kaller det en «hersketeknikk» fordi det i begrepet «fornektelse» allerede ligger en formening om at det er «noe som er sant, som fornektes»
Før siste valgt hadde NRK en «forferdelig uttalelse» der de sa at skulle ikke slippe til der de definerte som «klimafornektere», sier Waltherzøe og fortsetter «Det merket jo vi veldig godt.»
Han sier INP i en kommentar i VG nylig ble omtalt som «klimafornektere light»
Lurås påpeker at alle mediene og i praksis alle partiene på Stortinget har definert klimaendringer som en krise, og at de har bestemt at Norge skal gjøre alt vi kan – og legge alt annet til side – for å kutte utslipp av CO2 selv om Norges bidrag er uvesentlig og har i praksis null effekt på klimaet i fremtiden selv om de kuttes til null.
– Det vi sier er at vi i Norge står for 1,37 promille av klimagassutslippene. Halvparten av de blir tatt opp av skog, myr osv. Ingen har klart å fortelle meg at hvis vi i Norge kutter utslippene, så vil det ha en merkbar effekt selv om du tar det med i det store regnskapet til hele verden, sier Waltherzøe
– Men det tror jeg de fleste er enige om, både miljøbevegelsen og alle de politiske partiene uansett hvilken boble de lever i så er de faktisk klar over det: At det har null effekt, mer eller mindre null effekt, sier Lurås. – Men allikevel så er det en etablert politikk i Norge at vi skal redusere med 55 prosent innen 2035.
Waltherzøe sier videre at INP tar avstand fra «avviklingspartiene» som vil kutte olje- og gass.
Norge har bare 1,8 prosent av verdens olje- og gassreserver, sier han. Det har «ingen verdens betydning» om vi lar det ligge i bakken. Andre land vil bare kompensere med mer produksjon.
Les også: Ny knallmåling for INP
Waltherzøe er litt optimistisk om opinionen i Norge og mener å se tendenser til at «flere og flere våkner opp».
– De ser hvor mye penger som går med. Vi brukte nesten 42 milliarder kroner på klimatiltak i fjor.
Waltherzøe kalle klimatiltakene og det grønne skifte «big business» og nevner sementfabrikken Norcem i Brevik som får 17 milliarder til karbonfangsprosjekt og Hywind-Tampen prosjektet med havvind som Equinor fikk 2,4 milliarder for.
– Vi hadde aldri satt i gang dette prosjektet uten de midlene, sier Waltherzøe om Equinor, som han selv jobber for.
Det er klart disse bedriftene vil ha pengene, men det er også eneste grunnen til at de går i gang med disse prosjektene i det «grønne skifte». Det er rene subsidier fra skattebetalerne, mener INP-lederen.
Han gir også et særskilt stikk til havvind, som han fra sin posisjon som arbeider på en oljeplattform slår fast er et luftsslott. Det er ekstreme utfordringer med vedlikehold med de bølgehøydene man har i Nordsjøen, og vinden er ofte altfor sterk. Resultatet blir enorme høye reelle priser per kilowatt-time, som bare kan gå med subsidier.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal