Aksjoner for å hindre folk i å komme offentlig til orde (deplatforming) ved universiteter i USA, er på vei til å sette ny rekord i år. Og det er ikke bare forsøk på å hindre offentlige ytringer på universitetene som ser ut til å sette ny rekord, men også hvor vellykket forsøkene er.
I de tre første månedene i år var det 70 registrerte forsøk på å stanse offentlige ytringer på amerikanske universiteter, og 65 av disse forsøkene var vellykkede. Det tilsvarer 93 prosent, noe som også er en rekord, går det fram av en oversikt fra den amerikanske ytringsfrihetsorganisasjonen FIRE.
I de tre foregående årene, 2023, 2024 og 2025 ble det registrert henholdsvis 171, 179 og 172 forsøk på å kneble ytringer ved amerikanske universiteter. Dette tilsvarer rundt 14 forsøk i måneden, mens de 70 tilfellene i årets tre første måneder tilsvarer 23 tilfeller i måneden.
Disse opplysningene kommer fram som en sidekommentar til en historisk undersøkelse av ytringsfriheten på amerikanske universiteter av Sean Stevens i FIRE (Foundation for Individual Rights and Expression). I en artikkel tar Stevens opp hvordan kansellering (deplatforming) ved de amerikanske universitetene har vært fra slutten av andre verdenskrig og fram til 1999. Han slår fast at ytringsnekt ikke er noe nytt ved amerikanske universiteter, men at grunnlaget for denne virksomheten har variert både når det gjelder bakgrunnen for å stanse ytringer, og i hvor stor grad disse forsøkene har lykkes.
Stevens har sett på 70 registrerte tilfeller av ytringsnekt fra 1945 til 1999, da organisasjonens FIRE ble startet. ”Deplatforming” kan arte seg på flere måter. Det kan skje ved at innbudte foredragsholdere, forelesere eller kunstnere får beskjed om at invitasjonen av dem er tilbakekalt, eller at opptredenen deres blir forhindret eller ødelagt ved at publikum fysisk nekter dem å komme til orde eller lager så mye støy og spetakkel at arrangementene blir stanset.
I årene fra andre verdenskrig, og fram til århundreskiftet, var tallet på forsøk på å nekte folk å komme til orde offentlig ved amerikanske universiteter heller få sammenlignet med våre dager. I det nevnte tidsrommet har Stevens altså sett nærmere på 70 registrerte tilfeller til sammen, et antall som blir heller susselig i forhold til tiden etter 2015 og de siste par årene, der et har vært over 170 tilfeller årlig.
HØYRE OG VENSTRE YTRINGSNEKTET HVERANDRE
Slik andre undersøkelser fra FIRE har vist, er det særlig i årene etter 2015 at deplatforming-forsøkene økte i antall. Det må ses i sammenheng med at venstreradikale, med påvirkning fra woke-bevegelsen og BLM (Black Lives Matter), fikk større oppslutning etter at DEI-programmene* ble innført ved universitetene fra 2014.
Å nekte noen å ytre seg offentlig ved amerikanske universiteter var altså noe som også skjedde før dagens student- og undervisningsaktivisme, som ved å spre opprop, holde demonstrasjoner og med hjelp fra aktivistiske universitetsbyråkrater fikk gjennomslag for å tilbakekalle forelesnings- og foredragsinvitasjoner og stanse arrangementer. På 1940-, 1950 og 1960-tallet kom nesten hvert eneste tilfelle av ytringsnekt etter krav fra folk som politisk stod til høyre for dem som skulle ytre seg. McCarthy-forfølgelsen av kommunister og sosialister var på sitt mest akutte på 1940-50-tallet, og høyresidens engasjement for å stoppe ytringer og debatt på universitetene, må ses i lys av Joseph McCarthy og de prosessene han satte i gang..
Kansellering, eller deplatforming, som er i strid med den amerikanske grunnloven, ble i disse årene brukt for å hindre kommunister, kommunistsympatisører og sosialister å ytre seg på universitetene i USA. I 1970-årene endret dette mønsteret seg slik at forsøkene på ytringsnekt helst kom fra den politiske venstresiden. Dette må ses som et resultat av den venstreradikaliseringen som foregikk på universitetene, både i USA i andre vestlige land, ikke minst i Frankrike med 1968-opptøyene. Og 1970-årene skulle bli et høydepunkt i forsøkene på å nekte folk å ytre seg ved amerikanske universiteter, med hele 19 forsøk i dette tiåret.
RASESPØRSMÅLET DOMINERTE
Mens det tidligere var Den kalde krigen og politiske synspunkter som var bakgrunn for forsøkene på ytringsnekt, var det på 1970-tallet rase-spørsmål som dominerte scenen. Og dette spørsmålet ble i stor grad aktualisert og framdrevet av kontroversene mellom fysiologen og nobelprisvinneren William Shockley på den ene siden, og Roy Innis på den andre. Shockley fikk Nobelprisen i fysikk for sin forskning på transistorer, men var kontroversiell på grunn av sitt syn på rase og intelligens, som gikk imot oppfatningen til Innis, som var leder for organisasjonen for rasemessig likhet (CORE).
Innis var en framtredende kjemiker, og sammen med Shockley hadde han ansvaret for 14 av de 19 forsøkene på ytringsnekt ved amerikanske universiteter på 1970-tallet, og noen av dem gjaldt nettopp debatter mellom de to. Av frykt for demonstrasjoner og bråk ble flere annonserte ordskrifter mellom de to antagonistene avlyst, men det gjaldt også enkeltforedrag av Shockley.
På 1980-tallet var forsøkene på ytringsnekt igjen preget av Den kalde krigen og særlig forholdene i Latin-Amerika. De som ble ofre for ytringsnekt i dette tiåret, var ofte medlemmer av regjeringen til Ronald Reagan, som forsvarsminister Casper Weinberger, CIA-sjef William Casey og USAs FN-ambassadør, Jeane J. Kirkpartick.
I990-tallet var det tiåret der de som ble rammet av ”deplatforming”, fordelte seg ganske jevnt på den politiske høyre- og venstresiden. De diskusjons-emnene som forårsaket forsøk på ytringsnekt, spredte seg også over flere områder enn det som hadde vært vanlig i tiårene tidligere. Stevens ser dette tiåret som en overgangsperiode før det nye århundret da ytringsnekt ved amerikanske universiteter skulle ta seg voldsomt opp, og særlig etter 2015, til å bli nærmest en hverdagslig sak.
KONSERVATIV MOTOFFENSIV
Av de 70 forsøkene på ytringsnekt som Stevens og FIRE har kartlagt i tidsrommet 1945 til 1999, var det 53 tilfeller der forsøkene lyktes, og det betyr en oppnåelsesandel på 74 prosent. Men om resultatet i dette tidsrommet av Stevens blir betegnet som nedslående, er deplatforming-resultatene i dag enda verre, mener han. Og da viser han til resultatene fra de tre første månedene i år der det også har vært 70 forsøk på å stanse ytringer ved amerikanske universiteter, og der 65 av dem har lyktes. Det gir en ”suksessprosent” på over 90, et tall som burde sjokkere, blant annet fordi det er hentet fra det landet som har den meste liberale ytringsfrihetsloven i verden.
Det er ikke angitt hva som kan være årsaken til økningen hittil i år, men det har nok noe å gjøre med de økende politiske motsetningene i USA, der folket splittes mer og mer i synet på president Donald Trump og hans regime. Og etter at Trump kom til makten i fjor, har han tatt opp kampen mot den liberale venstresiden som har hatt diskusjons- og ytringsmakten ved amerikanske universiteter i de siste tiårene. Og resultatet av denne politiske venstrebølgen var blant annet at anslagsvis et par hundre professorer og universitets-ansatte er blitt sparket fra sine stillinger i det siste det siste tiåret.
Etter at Trump inntok Det hvite hus i 2025, har konservative gått til motaksjoner og har særlig hatt medgang i Texas der to professorer har gått til sak mot statsuniversitetet i Texas etter at de ble sparket fra stillingene sine. Den ene, filosofen Idris Robinson, fikk sparken etter at han holdt et foredrag i Nord Carolina om palestinsk motstand. I foredraget betegnet han terrordrap som guddommelig vold og lovpriste Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober i 2023. Slike utsagn bryter for eksempel med det som kalles hatprat-paragrafen i norsk lov, men er ikke i strid med den første tillegget i den amerikanske grunnloven, mener FIRE, som støtter Robinson i denne saken.
JA TIL REVOLUSJON – FIKK SPARKEN
Den andre professoren som er sparket og som har gått til rettssak mot universitetet, er historikeren Thomas Alter. Bakgrunnen for avskjedigelsen er en tale på en sosialisme-konferanse der Alter sa at arbeiderne må organisere seg slik at de er rede til å overta makten når revolusjonen kommer. Og han sa videre: ”Uten organisering, hvordan kan man vente å styrte den mest blodtørstige, profittdrevne galmannsorganisasjon i verdenshistorien, den amerikanske regjeringen?”
Denne uttalelsen mener FIRE er helt innenfor rammen av den amerikanske ytringsfrihetslovgivingen. Det skulle bare mangle at man i USA ikke skulle kunne ta til orde for arbeiderorganisering og kritikk av den amerikanske staten uten å bryte med loven, påpeker FIRE.
Texanske universiteter har også grepet inn og forlangt at universitetsansatte må forandre og fjerne deler av pensum som omhandler kjønns- og raseforskning og ”transkjønnsteori”. Og det er ikke noe merkelig at disse angrepene mot disse venstreliberale studie-områdene skjer i Texas, som er en av de ”rødeste” (republikanske) statene i USA. Det som skjer ved universitetene i Texas kan oppfattes som et takk for sist fra konservative republikanere etter at de venstreliberale i mange år har terrorisert universitetene med sin woke- og BLM-agenda. Det trasige er at denne hevnlysten øker den politiske polariseringen i USA som er i ferd med å bli så sterk at den kan bli farlig,
Trump & co skylder på Demokratene for at stoda er blitt som den er blitt. Men en slik hevn-tankegang forsterker bare de politiske motsetningene i USA, og er i strid med det grunnleggende prinsippet om ytringsfrihet som er lagt ned i ”first amendment”, det første grunnlovstillegget i USA. Denne bestemmelsen burde også gjelde som ideal i europeiske land der man har innført hatprat-paragraf som har skapt mer eller mindre absurde ytringstilstander i land som Storbritannia og Tyskland.
Ved en feil fra redaksjonens side var ikke siste del «JA TIL REVOLUSJON – FIKK SPARKEN» med i den opprinnelige versjonen av dette innlegget.