Fransk presse i panikk: – Macrons æra er over

Avatar photo
Roar Myrbraten
Frilansjournalist
Publisert 1. juli 2024 | 17:59

President Emmanuel Macron står overfor en alvorlig politisk krise etter et katastrofalt resultat i første runde av det franske parlamentsvalget.

Franske medier rapporterer om en bemerkelsesverdig fremgang for ytre høyre i søndagens avstemning. Enkelte kommentatorer hevder at Macron-epoken er over, til tross for at presidenten selv beholder sin stilling etter valget.

Flere aviser oppfordrer nå velgerne til å hindre at politiske ytterfløyer vinner terreng i andre valgomgang.

«Når historikerne ser tilbake på oppløsningen, vil de bare ha ett ord: katastrofe! Den kunne ikke ha vært mer komplett,» skrev avisen Le Figaro i en kommentar.

Avisen viste til president Macrons avgjørelse for tre uker siden om å oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg. Dette var en reaksjon på nederlaget til hans eget parti, La République En Marche, og seieren til det høyreradikale partiet Nasjonal Samling (RN) i EU-valget.

Søndagens avstemning ga ham ingen bedre resultater. RN og dets allierte fikk 33 % av stemmene, venstrekoalisjonen 28 % og Macron-leiren bare 20 %. Likevel vil de fleste plasser bli avgjort i andre valgomgang.

Ifølge avisen Libération forsøkte Macron å forbedre sin vanskelige regjeringssituasjon gjennom valget, ettersom han manglet det nødvendige parlamentariske flertallet.

I stedet oppnådde han det motsatte og kompliserte situasjonen ytterligere. Han fremstilte seg selv som et vern mot kaos, men velgerne holdt ham ansvarlig for uroen.

Avisen kommenterte: «Han ba om et klart flertall for å kunne styre i fred og ro, men folket forsterket bare hans problematiske isolasjon.»

Les Echos og Dernières Nouvelles d’Alsace melder om Macrons endelikt. Journal de la Haute-Marne skriver at «Frankrike har våknet opp til en situasjon med ekstreme krefter på både høyre- og venstresiden som mangler sidestykke.» Dette skjer til tross for at landet ikke skal ha presidentvalg før i 2027.

Flere aviser oppfordrer på lederplass velgerne til å delta i andre valgomgang denne helgen. Målet er å hindre at partier fra ytterfløyene vinner. Le Figaro hevder at Jean-Luc Mélenchons framgang kan være en større trussel for Frankrike enn en regjering ledet av Jordan Bardella fra RN. Midi Libre beskriver søndagens andre valgomgang som «et valg mellom to onder».

«Frankrike står ved et vendepunkt», skriver avisen La Montagne, og legger til at franskmennene står overfor seg selv i andre valgomgang, men at valget for en fremtid uten ytterpunkter er klart.

Hva europeiske medier skriver om valget i Frankrike

Macron ydmyket, franskmenn bryter tabu.

Ifølge europeiske medier ble søndagens første runde av parlamentsvalget i Frankrike en ydmykelse for president Emmanuel Macron. Det markerte også et brudd på et langvarig tabu knyttet til valg av ytre høyre.

Mediene rapporterer at Macron trolig ikke vil kunne forhindre Rassemblement Nationals (RN) seier i andre valgomgang. Som følge av dette vil landet sannsynligvis gå inn i en periode med politisk ustabilitet.

Utenlandske aviser og nettsteder snakker om presidentens klare nederlag etter valget, der RN fikk 33 prosent av stemmene, koalisjonen av venstrepartier 28 prosent og Macrons sentrumsblokk under 22 prosent.

Brussel:

Macron er blitt ydmyket. Ifølge det Brussel-baserte nettstedet Politico opplever Europas nest største økonomi nå politisk uro. Det forventes at andre valgomgang vil resultere i et parlament uten flertall for noen blokk. Dette vil sannsynligvis føre til en intens maktkamp mellom presidenten og nasjonalforsamlingen.

England:

BBC skrev: Det har vært en lang prosess å fjerne skammen som lenge har vært forbundet med å stemme på RN, men nå kan den trygt erklæres for fullført. De påpekte at franskmenn gradvis har sluttet å være sjenerte over å stemme offentlig på ytre høyre, som nå er landets sterkeste parti. BBC legger til at spørsmålet om hvorvidt kandidater fra andre partier kan hindre RN i å få de 289 mandatene som kreves for en flertallsregjering, vil bli avgjort i andre valgomgang på søndag.

Tyskland:

Der Spiegel, det tyske ukemagasinet, har dagens overskrift: «Frankrike er på huggestabben». Macrons kunngjøring om tidlig parlamentsvalg har intensivert protestene. Der Spiegel rapporterer at Marine Le Pens parti RN nå er blitt Frankrikes sterkeste politiske parti som følge av valget.

I en kommentar hevder den tyske avisen Die Welt at den såkalte makronismen har slått feil. Valgresultatet tyder på en betydelig seier for Le Pen og et kraftig nederlag for presidenten. Die Welt antyder at dette kan innlede et nytt kapittel i fransk politikk.

Italia:

Den italienske avisen Corriere della Sera påpeker at resultatet av første valgomgang bryter et tabu i Frankrike og fremhever den lave valgdeltakelsen. President Macrons oppfordring om å stemme har blitt godt mottatt av franskmennene.

Avisen skriver: «De mobiliserte ikke for ham, men mot ham.» Italiensk presse påpeker også at presidentens leir nå må håndtere den venstreorienterte Nye folkefronten, som i likhet med Nasjonalforeningen har blitt stemplet som ekstremistisk av regjeringen.

La Stampa skriver: «Presidenten står overfor et land delt i tre blokker, og det er en reell mulighet for at den republikanske høyre- og venstresiden ikke vil kunne samarbeide for å hindre ytre høyres maktovertakelse.»

Spania:

Søndagens resultater viser tydelig at det politiske sentrum i Frankrike er i ferd med å forsvinne, ifølge den spanske avisen El País. De hevder at Nasjonal Samling vil forsøke å oppnå absolutt flertall, ettersom landet nå er delt i tre.

El País vurderer situasjonen slik: Om de lykkes med dette, avhenger av de andre blokkene – hvorvidt de klarer å legge til side sine uenigheter og stille felles demokratiske kandidater.

Belgia:

Belgiske De Tijd påpeker at utfallet av første runde i det franske parlamentsvalget ikke er avgjørende for den endelige mandatfordelingen, ettersom taktiske vurderinger vil påvirke andre valgomgang.

Avisen hevder likevel at Macron åpenbart overvurderte sin egen posisjon da han utlyste nyvalg, og betraktet det som en folkeavstemning om sin politikk midtveis i sin andre presidentperiode.

mest lest