Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary retter kraftig kritikk mot politikere som snakker løst om «sikkerhetsgarantier» uten å definere hva det innebærer.
– Vi lever i useriøsitetens tid. Ord slenges rundt og defineres slapt, hvis de defineres i det hele tatt, skriver hun i Dagens Næringsliv.
Matlary trekker særlig frem Donald Trump, som hun kaller «en notorisk slurvekopp udi det verbale». Hun peker på at han har uttalt at USA kan «koordinere» en sikkerhetsgaranti for Ukraina, eller i alle fall «hjelpe til».
– Lettvinte løfter om sikkerhetsgarantier er det dummeste man kan drive med. De er dømt til å mislykkes, skriver hun.
Ifølge Matlary handler en reell sikkerhetsgaranti om avskrekking:
– Aktør A skal inngi så mye frykt i aktør B at han ikke går til angrep. Da må Europa vise nok militært maktpotensial og nok risikovilje til å slåss mot Russland. Dersom viljestyrken mangler, hjelper ikke militærmakten.
Hun stiller spørsmål ved troverdigheten i ulike lands militære vilje:
– Er det troverdig at tyskerne vil slåss mot Russland i Ukraina? Jeg tror ikke det. Derfor vil en tysk sikkerhetsgaranti ikke virke. Er det troverdig at briter og franskmenn vil slåss der? Ja, de har en profesjonell militær kultur.
Men selv en europeisk garanti uten USA vil kreve enorme ressurser, understreker hun. For å bevokte en 3000 kilometer lang grense og rullere styrker, anslår hun at 120.000 soldater ville bli bundet opp – nesten det dobbelte av hele den britiske hæren.
– En sikkerhetsgaranti må vare så lenge problemet finnes, påpeker Matlary.
Hun viser også til behovet for luftstyrker og satellittkapasiteter, og viser til beregninger fra den amerikanske tenketanken CSIS som konkluderer med at en slik innsats vil «hule ut hele Europas forsvar».
Matlary minner om erfaringen fra Budapest-memorandumet i 1994, da Ukraina ga opp 4000 kjernevåpen mot løfter om respekt for grensene.
– De ville nemlig ha avskrekket Russland fra å angripe i 2022. Det er ikke troverdig med bare løfter – og det er vårt dilemma. Vi vil helst ha sikkerhetsgaranti uten risiko for oss – men da vil den ikke virke avskrekkende.
Til syvende og sist mener hun at en sikkerhetsgaranti bare fungerer dersom Europa er villig til å ta reell risiko.
– Kun hvis fienden blir ordentlig skremt, snakker vi om en sikkerhetsgaranti. Europa kan velge å iverksette en slik i morgen. Det blir farlig. Det kreves svært mye risikovilje av oss, samt ressurser.
– Den politiske entusiasmen er kjølnet, ser jeg, avslutter Matlary.
Les også: Den bevisste vagheten i NATOs artikkel 5: Hva forplikter den egentlig til?