Oberstløytnant Oliver H. Langeland (1887–1958) var en av de mest markante stemmene i norsk offentlighet etter krigen. Han var motstandsmann, forfatter og offiser. Likevel ble han ikke hyllet som en helt, men straffet og kneblet. Historiker Aage G. Sivertsen omtaler ham som «korsfestet» i sin bok Landssvikerne.
Langeland var leder for Milorgs avdeling i Oslo og Akershus i de dramatiske aprildagene 1940. Etter krigen ga han ut boken Dømmer ikke (1948), der han gikk hardt ut mot rettsoppgjøret og myndighetenes unnfallenhet under krigen. Han stilte spørsmål ved hvorfor småfolk ble dømt som landssvikere, mens eliten som hadde samarbeidet med tyskerne, gikk fri.
Mens passive NS-medlemmer fikk fengselsstraffer og tap av borgerrettigheter, ble de politiske lederne som faktisk hadde oppfordret til samarbeid med tyskerne aldri stilt til ansvar,» skrev Langeland.
Boken skapte et politisk jordskjelv. Kort tid etter ble Langeland fratatt sin stilling som offiser, og Dømmer ikke ble forbudt og inndratt. Det var en av de mest kjente sensursakene i etterkrigstidens Norge.
Boken er tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket.
Ifølge Sivertsen var det ikke fordi Langeland hadde tatt feil, men fordi han hadde truffet for godt.
«Langeland traff en nerve. Hans anklager var så presise at det ble umulig å la ham fortsette å ytre seg,» skriver Sivertsen i Landssvikerne.
Han peker på at Langeland satte søkelyset på dem som hadde hatt makt under okkupasjonen – Høyesterett, Arbeiderpartiet og Administrasjonsrådet – og deres ansvar for å ha lagt til rette for tyskernes kontroll i april 1940.
Reaksjonen var brutal. Langeland ble ikke dømt for noe konkret landssvik eller forbrytelse. Han ble likevel fratatt ære, posisjon og ytringsfrihet.
Sivertsen mener at behandlingen av Langeland viser den store skjevheten i landssvikoppgjøret. De som stilte ubehagelige spørsmål om eliten, ble selv gjort til målskiver.
«Major Langeland ble korsfestet. Han var en av de få som våget å si sannheten om at rettsoppgjøret rammet de små og skånet de store,» konkluderer Sivertsen.
Langeland døde i 1958, 71 år gammel, uten å ha fått oppreisning.