Regnskap Norge frykter at forhandlingene om statsbudsjettet vil resultere i uforutsigbare skatte- og avgiftsendringer. Administrerende direktør Rune Aale-Hansen advarer mot at næringslivet igjen kan bli rammet av nye ordninger uten konsekvensutredning.

– Det er god grunn til å anta at forhandlingene om statsbudsjettet blir krevende, og faren er da stor for at det vedtas skatte- og avgiftsendringer som ingen er forberedt på.

Det uttaler Regnskap Norge i en pressemelding.

Vil redusere byråkrati

– Næringslivet kan ikke, som i forrige periode, utsettes for nye plutselige skatter og avgifter, helt uten konsekvensutredning. Mer enn noen gang trenger vi forutsigbarhet og godt funderte beslutninger, sier Aale-Hansen i pressemeldingen.

Stortingsvalget ga et nytt flertall, men den rene Ap-mindretallsregjeringen fortsetter. I en tid med økende handelskonflikter og svekket konkurranseevne mener Regnskap Norge at regjeringen har et særskilt ansvar for å sikre stabile rammevilkår.

– Vi vil advare mot nye skatter og avgifter etter «innfallsmetoden», sier Aale-Hansen.

Regnskap Norge peker på EUs mål om å redusere administrative byrder for næringslivet med 25 prosent, og 35 prosent for små og mellomstore bedrifter.

– Det hjelper lite å fjerne byråkratiske regler den ene dagen, når man introduserer nye dagen etter. Regjeringen må virkelig knesette prinsippet om kost/nytte-vurdering av forslag til nytt regelverk og vektlegge konsekvenser for næringslivet, uttaler Aale-Hansen i pressemeldingen.

Han mener regjeringen må sørge for at alle etater pålegges å jobbe med forenkling, med økt innsats for å rydde i eksisterende regelverk og rapporteringsplikter.

Les også: Regnskap Norge: Mindre byråkrati kan gi 34 000 nye årsverk

Krever stabile rammevilkår

Regnskap Norge minner om at over 90 prosent av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Disse har de minste marginene og rammes hardest av uforutsigbarhet og økte kostnader.

– Vi kan ikke, som i forrige periode, utsettes for nye plutselige og midlertidige skatter og avgifter – til dels med tilbakevirkende kraft, sier Aale-Hansen.

Han peker på at dette ansvaret hviler spesielt på regjeringen og det rødgrønne stortingsflertallet. Ifølge ham er verbalforslag i budsjettet også problematiske, men de gir i det minste rom for etterfølgende konsekvensvurderinger.

– Over 90 prosent av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Det er disse som sørger for arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet – som er viktig for finansiering av velferdssamfunnet.

– Det er også disse som har de minste marginene og som rammes hardest av uforutsigbarhet og økte skatte- og avgiftskostnader, avslutter Aale-Hansen.