Kirkens Nødhjelp er knyttet til 28 avsluttede reaksjonssaker om økonomisk mislighold i norsk bistand siden 2021. I løpet av fem år ble det samtidig kanalisert over 4,4 milliarder skattekroner til NGOen gjennom bistandbudsjettet.
iNyheters gransking viser at Kirkens Nødhjelp topper misligholdsstatistikken i den undersøkte perioden. Sakene spenner fra underslag, svindel og korrupsjon til dokumentforfalskning og bistandspenger på avveie.
Blant forholdene er mislighold ved Kirkens Nødhjelps egne landkontorer og underslag under utdeling av hjelpeutstyr i krigsherjede Ukraina.
En gjennomgang av organisasjonens regnskaper viser samtidig millionutgifter til innsamlingsaksjoner og administrasjon, en saftig generalsekretærlønn og en bankbeholdning på nær en halv milliard.
Mislighold ved egne landkontorer og underslag i Ukraina
Kirkens Nødhjelp har flest avsluttede reaksjonssaker blant enkeltstående bistandsorganisasjoner i perioden, viser iNyheters sammenstilling av UDs kvartalsrapporter. En reaksjonssak innebærer at myndighetene har avdekket økonomiske misligheter eller brudd på vilkårene for bistandsmidlene og iverksatt tiltak, eksempelvis krav om tilbakebetaling.
Paraplyorganisasjonen Digni har riktignok flere misligholdssaker med 40, men disse fordeler seg på en sammenslutning av 17 selvstendige medlemsorganisasjoner.
De 28 reaksjonssakene knyttet til Kirkens Nødhjelp omfatter både økonomiske misligheter hos lokale samarbeidspartnere og forhold ved organisasjonens egne kontorer.
Også den norske bistanden til det krigsherjede Ukraina er berørt av økonomiske misligheter.
I UDs rapport for tredje kvartal 2025 fremgår det at Kirkens Nødhjelp var knyttet til en avsluttet reaksjonssak om underslag under distribusjon av utstyrspakker i Ukraina. Ifølge Kirkens Nødhjelps årsregnskap mottok organisasjonen samtidig 90 millioner kroner gjennom en treårig avtale med Norad om humanitær bistand til Ukraina og Moldova i 2025.
Kirkens Nødhjelp driver omfattende humanitært arbeid i Ukraina. Blant annet deler organisasjonen ut hygienepakker med menstruasjonsprodukter og inkontinensutstyr til kvinner, eldre og funksjonshemmede. De distribuerer også såkalte «dignity kits», hjelpepakker beregnet på blant andre tenåringsjenter, kvinner og personer som har vært utsatt for seksualisert vold.
Organisasjonen arbeider dessuten med vannforsyning, oppvarming og annen kritisk infrastruktur, i samarbeid med internasjonale organisasjoner og lokale ukrainske partnere.
Det fremgår ikke av UDs rapport hvilke utstyrspakker underslaget gjaldt, hvem som sto bak, eller hvordan underslaget ble gjennomført. Norad har foreløpig ikke besvart iNyheters henvendelse.
Forelagt iNyheters funn understreker utenlandssjef Arne Næss-Holm at Kirkens Nødhjelp har nulltoleranse for korrupsjon og arbeider i noen av verdens mest korrupsjonsutsatte land. Han mener antallet misligholdssaker må ses i sammenheng med organisasjonens omfattende internasjonale virksomhet og risikoen i landene der den opererer.
– Et lavt antall saker er ikke nødvendigvis et uttrykk for lav risiko eller gode kontrollsystemer, uttaler Næss-Holm, og understreker at sakene som avdekkes og følges opp også viser at organisasjonens kontroll- og varslingssystemer fungerer.
Næss-Holm påpeker samtidig at Kirkens Nødhjelp opererer i noen av verdens mest korrupsjonsutsatte land hvor behovet for humanitær bistand er desto større.
iNyheter har utfordret Kirkens Nødhjelp med spørsmål om de mange misligholdssakene, den langvarige kontrollsvikten og hvilket ansvar organisasjonens ledelse har hatt. Svarene vil bli presentert i en egen intervjusak.
Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
Økokrim etterforsket mulig korrupsjon for 50 millioner
I tillegg til reaksjonssakene iNyheter har kartlagt, har Kirkens Nødhjelp vært involvert i en alvorlig korrupsjonsetterforskning som senere ble henlagt.
I januar 2025 ble to personer i ledende stillinger ved et av organisasjonens landkontorer etterforsket for mistanke om grov korrupsjon. Saken ble anmeldt av Kirkens Nødhjelp selv etter at organisasjonen hadde bestilt en ekstern gransking.
Ifølge NTBs omtale av siktelsen var det mistanke om returprovisjoner fra leverandører på minst 50 millioner kroner. Mistankene gjaldt forhold i perioden januar 2022 til januar 2025.
Etter flere måneders etterforskning ble imidlertid saken henlagt.
Økokrim opplyste at det ikke forelå tilstrekkelige bevis for at de to lederne hadde tilrettelagt for korrupsjon eller selv mottatt returprovisjoner. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.
Økokrim opplyste samtidig at etterforskningsmaterialet inneholdt forhold som tydet på at det kunne ha foregått korrupsjon i form av bestikkelser fra leverandører som inngikk kontrakter med landkontoret.
Saken inngår ikke blant de 28 avsluttede reaksjonssakene i iNyheters sammenstilling.
Les også: Flyktninghjelpen svarer på iNyheters gransking: – Null misligholdssaker hadde vært lite troverdig
Samlet inn over 1,2 milliarder gjennom TV-aksjonen
Kirkens Nødhjelp er samtidig blant Norges største mottakere av offentlige bistandsmidler. Ifølge Norads offisielle bistandsstatistikk ble 939,4 millioner kroner i norsk bistand kanalisert gjennom Kirkens Nødhjelp i 2025.
Bare Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen mottok mer blant norske NGOer.
Fra 2021 til 2025 ble det samlet kanalisert rundt 4,41 milliarder kroner i norsk bistand gjennom Kirkens Nødhjelp, justert for inflasjon. Det tilsvarer rundt 1 500 kroner per sysselsatt nordmann.
Kirkens Nødhjelp har også vært mottaker av NRKs TV-aksjon fire ganger, i 1977, 1986, 2001 og 2014, med innsamlingsformål som blant annet nødhjelp, bekjempelse av hiv og aids og tilgang til rent vann.
Ifølge TV-aksjonens egen historiske oversikt tilsvarte de fire aksjonene samlet rundt 1,24 milliarder kroner, justert til prisnivået i 2025. Beløpet omfatter både private og offentlige bidrag til innsamlingsaksjonene.
I tillegg mottar Kirkens Nødhjelp gaver gjennom ordinære innsamlingskampanjer, faste givere, testamentariske gaver og andre finansieringskilder.
Les også: iNyheter avdekker: Minst 64 millioner offentlige kroner gitt til Flyktninghjelpens TV-aksjon
Brukte 70 millioner på å samle inn 243 millioner
En gjennomgang av Kirkens Nødhjelps årsregnskap for 2025 viser at organisasjonen hadde samlede inntekter på rundt 1,2 milliarder kroner. Av dette kom 778,3 millioner kroner fra norske offentlige tilskudd, tilsvarende nær 65 prosent av organisasjonens inntekter.
Private gaver, innsamlinger og testamentariske donasjoner utgjorde samlet 243,2 millioner kroner. Øvrige inntekter utgjorde rundt 20,3 millioner kroner.
Det vil si at nær to av tre kroner Kirkens Nødhjelp mottok i 2025, kom fra norske offentlige tilskudd. I tillegg mottok organisasjonen betydelige bidrag fra blant annet utenlandske myndigheter og FN-organisasjoner, som samlet utgjorde 159,8 millioner kroner.
Private gaver, innsamlinger og testamentariske donasjoner utgjorde til sammen bare én av fem kroner. Regnskapet viser også hvor mye organisasjonen brukte på å skaffe disse pengene:
I 2025 førte Kirkens Nødhjelp 69,6 millioner kroner som kostnader til pengeinnsamling. Dette omfatter blant annet ansatte som arbeider med innsamling, reklame, kampanjer, kommunikasjon og distribusjon av materiell.
Sammenlignet med gaveinntektene på 243,2 millioner kroner tilsvarer dette 28,6 prosent.
Det innebærer at Kirkens Nødhjelp brukte omtrent 29 kroner på innsamlingsarbeid for hver 100 kroner organisasjonen mottok i gaver.
I tillegg hadde Kirkens Nødhjelp administrasjonskostnader på 75,5 millioner kroner. Disse omfatter blant annet økonomiforvaltning, personalarbeid, IT, revisjon og andre fellesfunksjoner. Samlet utgjorde administrasjon og pengeinnsamling 145,2 millioner kroner.
Kirkens Nødhjelps øverste administrative leder er generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn, som tidligere har jobbet blant annet for NRK og som direktør i NHO. Med pensjonskostnader og øvrige ytelser utgjorde den samlede godtgjørelsen til generalsekretærfunksjonen rundt 1,67 millioner kroner i 2025, ifølge Panoramas gjennomgang av lederlønninger.
Det betyr at omtrent 12 kroner av hver 100 kroner organisasjonen brukte, gikk til administrasjon og pengeinnsamling.
Les også: Legger ned skoler for å spare penger – gir over 100 000 skattekroner til Flyktninghjelpen
Ansetter korrupsjonsgransker
Kirkens Nødhjelp hadde ved utgangen av 2025 hele 470 millioner kroner i bankinnskudd og kontanter, en økning på 178 millioner kroner fra året før. Ifølge styret skyldtes økningen blant annet forskuddsbetalinger fra givere. En betydelig del av pengene er dermed knyttet til prosjekter og fremtidige utgifter, og kan ikke regnes som fritt disponible midler.
Kirkens Nødhjelps samlede personalkostnader var på 393,2 millioner kroner i 2025. Beløpet omfatter ansatte både ved hovedkontoret og i organisasjonens internasjonale virksomhet, inkludert personell som arbeider direkte med bistandsprosjektene.
Samtidig gjennomførte Kirkens Nødhjelp økonomiske innstramminger. I desember 2025 ble det kjent at organisasjonen skulle kutte 25 av 160 årsverk ved hovedkontoret som følge av reduserte inntekter og krevende økonomiske rammevilkår.
Kuttene ble begrunnet med økonomisk bærekraftighet.
Til tross for nedbemanningene har organisasjonen lyst ut en fast stilling som seniorrådgiver med ansvar for å forebygge, avdekke og granske økonomiske misligheter.
Regnskapet viser dessuten at 51,4 millioner kroner ble ført på posten «påvirkningsarbeid for global rettferdighet». Utenlandske påvirkningsoperasjoner for «global rettferdighet» er klassifisert som en del av organisasjonens formålsarbeid.
Det er dermed en organisasjon som gjennom flere tiår har forvaltet betydelige beløp fra både norske skattebetalere og private givere som nå topper oversikten over enkeltstående bistandsorganisasjoner med avsluttede reaksjonssaker siden 2021.
Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme