Artikkelen er basert på en pressemelding fra Fair Group.

I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge, noe som utgjør en nedgang på 14 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 381 bedrifter gikk konkurs.

Til tross for denne nedgangen, er konkurstakten fortsatt på et høyt nivå, spesielt innen bygg- og anleggsbransjen, som står overfor betydelige utfordringer.

– Konkursutviklingen i næringslivet er preget av store kontraster. Selv om konkursnivået samlet sett er høyt, ser vi betydelige bransjeforskjeller. Noen sektorer opplever sterk vekst og har utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, mens andre sliter med lav aktivitet og må permittere eller si opp ansatte. Likevel er dette tredje måneden på rad vi ser en nedgang i det totale konkursomfanget. Det kan tyde på at vi vitner et næringsliv på bedringens vei, uttaler Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group.

Så langt i 2024 har totalt 3266 selskaper gått konkurs, som er en økning på 3 prosent fra 3161 konkurser på samme tid i fjor. Konkursene i oktober påvirker 1531 ansatte og medfører et tap i omsetning på 1,9 milliarder kroner.

Bygg- og anleggsbransjen i krise

Bransjen for oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet har vært hardt rammet, med 901 konkurser i løpet av året. Aandalen advarer om at den negative utviklingen ser ut til å fortsette.

– Den negative konkursutviklingen i bygg- og anleggsbransjen ser ikke ut til å avta, og er et tydelig tegn på de økonomiske utfordringene bransjen står i. Få aktører klarer å opprettholde lønnsom drift, og mange har i lang tid følt konkurspøkelset sveve over dem, sier Aandalen.

Bygg- og anleggsselskaper stod for rundt en femtedel av konkursene i oktober. En av de rammede aktørene er byggevarekjeden Maxbo, som måtte sende permitteringsvarsel til omtrent 60 ansatte. Selskapet har cirka 70 prosent av sin omsetning fra nyboligmarkedet, som har vært i en vedvarende nedgang i snart to år.

Varehandelen rammes av redusert kjøpekraft

Den økte inflasjonen og høyere styringsrenter har gjort boliglån dyrere, noe som har svekket husholdningenes kjøpekraft. Dette har ført til at forbrukerne i større grad prioriterer nødvendige innkjøp.

– Folk er mer forsiktige, og holder et strammere grep om lommebøkene sine. Husholdningene dropper å kjøpe eller reduserer bruken av varer som ikke oppleves nødvendige. Varehandelsbedriftene havner i en krevende limbo, med økte kostnader på både frakt, varer og lønn, noe som slår ut på lønnsomheten, men sjeldent kan videreføres til sluttkunden, forklarer Aandalen.

Blant bedriftene som gikk konkurs i oktober er flere butikker fra hagemøbelkjeden Oakland, det tidligere børsnoterte biotech-selskapet Circa Group, og frossenmatkjeden Iceland, som startet sin virksomhet i Norge i 2018.

Svingninger i fylkes-Norge

Oktober har også vist store svingninger i konkursratene mellom fylkene, noe som reflekterer de varierende økonomiske forholdene som påvirker bedriftslivet. I Vestland ble det registrert en konkursnedgang på 49 prosent sammenlignet med fjoråret, mens Oslo hadde en nedgang på 36 prosent. På den annen side hadde Agder 45 prosent flere konkurser, mens Buskerud og Østfold økte med henholdsvis 41 og 40 prosent.

Konkursutviklingen i Norge viser en blanding av nedgang og økning, og illustrerer de økonomiske utfordringene som mange bransjer står overfor i dagens marked.