Fjern alle tilleggspoengene, ta bort muligheten for å forbedre karakterer etter videregående og innfør i stedet en felles standardisert opptaksprøve.
Dette er blant forslagene fra utvalget som har sett på helheten i reglene for å bli tatt opp på universiteter og høyskoler. Målet er et enklere, mer forståelig og mer rettferdig system, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding torsdag.
– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye, sier Marianne Aasen, leder av Opptaksutvalget.
Hun mener dagens system kke gir bedre kandidater eller arbeidstakere. I tillegg har det store samfunnsøkonomiske kostnader
Utvalget ble satt ned i april 2021, og fikk i oppdrag å gå gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning. Målet var å foreslå et forståelig og fleksibelt opptaktsregelverk. Nå har de levert sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
– Jeg vil først takke utvalget for et godt og grundig arbeid. Nå har vi fått en omfattende rapport med et forslag til et helt nytt opptakssystem. Dette må vi gå skikkelig inn i, men umiddelbart er jeg svært fornøyd med at utvalget foreslår en helhetlig ny modell, med enklere kjøreregler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Moe peker på at det er på høy tid å rydde opp i dagens kompliserte system.
– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Det er dyrt for den enkelte og det er dyrt for samfunnet. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt. Om alle studentene kommer i gang bare én måned tidligere, og går ut i jobb én måned før, anslår utvalget at det kan gi en økt verdiskapning på mer enn 2 milliarder kroner i året, sier Moe.