Dieselprisen i USA har steget 76 prosent på ett år. Samtidig er lagrene presset mot historiske bunnivåer, raffineriene går nær kapasitetsgrensen og bøndene er på vei inn i en innhøsting de ikke kan utsette lengre. Flere prominente analytikere advarer om at neste prissjokk kan ligge rett rundt hjørnet.

Dieselprisen i USA har satt ny historisk rekord – midt i innhøstingen og like før vinteren. Onsdag lå landsgjennomsnittet på rundt 6,52 dollar per gallon, ifølge Reuters. Det er 76 prosent høyere enn for ett år siden. I California var gjennomsnittet torsdag 8,44 dollar, mens prisene i flere storbyområder nærmet seg ni dollar, viser tall fra American Automobile Association (AAA).

Prisrekorden kommer samtidig som de amerikanske destillatlagrene ligger nær historiske bunnivåer og raffineriene allerede arbeider nær kapasitetsgrensen. Krigene i Iran og Ukraina har redusert den globale tilgangen på diesel, mens høye fraktrater gjør det vanskelig og kostbart å hente inn nye forsyninger.

Det gjør dieselkrisen til langt mer enn et problem ved pumpene. Drivstoffet holder lastebiler, skurtreskere, tog, skip og anleggsmaskiner i gang. Når prisen stiger, flyttes kostnaden raskt videre til matvarer, byggeprosjekter og nesten alt som må fraktes.

Ingen ekstra forsyning

Oljeanalytiker Paul Sankey mener lagrene har kommet farlig nær den fysiske bunnen. Han er en av Wall Streets mest annerkjente oljeeksperter, med mer enn 30 års erfaring fra energimarkedet. Sankey startet karrieren i Det internasjonale energibyrået, IEA, og ble senere rangert som nummer én i Institutional Investors årlige kåring av olje- og gassanalytikere tre år på rad. Han har siden hatt ledende stillinger i Deutche Bank og konsulentselskapet Oliver Wyman. I et intervju med The David Lin Report, pubilisert 15. september, beskrever han de amerikanske destillatlagrene som nær «tank bottom».

– Det finnes i praksis ingen meningsfull ekstra forsyning. Det er derfor prisen nå stiger eksponentielt, sier Sankey i intervjuet.

De nyeste offisielle tallene understøtter alvoret. I uken som endte 18. september falt USAs destillatlagre på nytt og lå 12 prosent under femårssnittet, ifølge Energy Information Administration. Reuters meldte tidligere i måneden at lagrene var på sitt laveste nivå for årstiden siden målingene startet i 1982. EIA venter at de skal falle under 100 millioner fat i september og bli liggende under det normale gjennom resten av 2026 og store deler av 2027.

Problemet er globalt. Krigene i Iran og Ukraina har rammet raffinerier og transportårer i to av verdens viktigste forsyningsområder. Dieseleksporten fra Midtøsten ble halvert fra mars til august sammenlignet med året før. I tillegg innførte Russland, normalt verdens nest største dieseleksportør, et eksportforbud etter ukrainske droneangrep mot landets raffinerier. Europa mangler raffinerikapasitet, og rekordhøye fraktrater gjør det dyrt å flytte de få ledige lastene dit de trengs mest.

Kina økte riktignok dieseleksporten i august, men Sankey advarer om at nye volumer bruker tid på å nå markedet. Råoljen må først fraktes til kinesiske raffinerier, foredles og deretter sendes ut igjen. Det gir ingen rask redning dersom kulden kommer tidlig eller enda et raffineri faller ut.

Raffineriene går på rød sone

USA kan produsere mer diesel bare dersom raffineriene har ledig kapasitet. Den bufferen er nesten brukt opp. Raffineriene var nylig oppe i 97–98 prosent kapasitetsutnyttelse, før nivået falt til 94 prosent i den siste EIA-rapporten. Selv det er i praksis nær full drift når planlagt vedlikehold og uforutsette stans tas med.

Sankey kaller driften en imponerende industriell prestasjon, men mener den ikke kan fortsette uten pauser. Høsten er normalt tiden da anleggene reduserer produksjonen for inspeksjon og vedlikehold. Utsettes dette arbeidet for lenge, øker risikoen for tekniske feil og ulykker.

– På et tidspunkt må raffineriene stanse for vedlikehold. Hvis de utsetter det, øker risikoen for en ulykke. Med lagrene allerede nær bunnen kan ett uventet driftsavbrudd utløse et nytt enormt hopp i dieselprisen, advarer han.

Markedet betaler allerede en ekstrem premie for den knappe raffinerikapasiteten. Den såkalte dieselspreaden, ofte omtalt som «crack spread» – forskjellen mellom verdien av diesel og råoljen den raffineres fra – nådde rekordhøye 118,62 dollar per fat 14. september, ifølge Reuters. I intervju med David Lin den 24. september 2026, anslo energiveteranen Josef Schachter at normalinivået for «crack spread» ligger nærmere 20 dollar pr fat. Vi er altså på 6 ganger normalnivå.

Det forklarer hvorfor mer råolje alene ikke løser krisen. Råoljen må gjennom et raffineri før den blir diesel, og det er nettopp i denne flaskehalsen markedet nå sitter fast.

Bøndene må høste nå

Tidspunktet kunne knapt vært verre. Sankey anslår at den amerikanske innhøstingen vil kreve rundt 200.000 ekstra fat diesel hver dag. Denne etterspørselen forsvinner ikke selv om prisen stiger.

– Bøndene må høste. De har ikke noe valg. De må betale dieselprisen, sier han.

Samtidig går USA mot vinter, når etterspørselen etter fyringsolje øker i nordøst. Markedet må dermed forsyne bønder, lastebiler og boliger mens lagrene allerede er uvanlig lave. Dersom tilbudet ikke øker, må prisen presses høyt nok til at noen andre reduserer forbruket.

For store transportselskaper blir ekstrakostnaden ofte sendt videre gjennom drivstofftillegg. For små aktører kan den bli dødelig. Schachter, som har fulgt energisektoren i fire tiår, advarer om at uavhengige lastebileiere med faste kontrakter kan bli sittende med hele regningen selv.

– For en selvstendig sjåfør som ikke kan sende kostnaden videre, blir presset stadig hardere. Mange vil kanskje ikke overleve, sier han i intervjuet med David Lin.

Når de store transportørene velter kostnaden over på kundene, ender den til slutt hos forbrukerne. Dermed kan dieselsjokket holde prisveksten oppe også langt utenfor bensinstasjonen.

Eksportforbud kan slå tilbake

Det politiske presset har fått president Donald Trump til å støtte et forbud mot amerikansk dieseleksport. Tanken er enkel: Hvis mer av dieselen beholdes i USA, bør den innenlandske prisen falle. Men både energiminister Chris Wright og oljeanalytikerne advarer om at effekten kan bli den motsatte over tid.

Et fat råolje blir ikke bare til diesel. Raffineringen gir også bensin, flydrivstoff og andre produkter. Dersom eksporten stanses og amerikanske lagre fylles opp, kan raffineriene gå tomme for plass til dieselen de ikke får solgt. Da må de redusere hele produksjonen – også av bensin og flydrivstoff.

– Et forbud kan først presse dieselprisen ned. Men når det ikke finnes mer lagringsplass, må raffineriene kutte driften. Da får markedet mindre bensin og flydrivstoff, og prisene på disse produktene kan stige, forklarer Schachter.

Onsdag avviste Det hvite hus en melding om at en konkret 90-dagers stans var under forberedelse. Wright sa samtidig at regjeringen arbeider med en frivillig løsning sammen med raffineriene, men at ingen beslutning er tatt. Uenigheten viser hvor få gode alternativer Washington har: Et eksportforbud kan gi kortvarig lettelse til amerikanske transportører og bønder, men samtidig svekke produksjonen hjemme og forverre mangelen i Europa og Latin-Amerika.

Oljereserven nærmer seg grensen

Det andre virkemiddelet er USAs strategiske oljereserve, SPR. Den har allerede blitt brukt tungt for å dempe virkningene av krigen og forsyningsproblemene. Ved utgangen av uken 18. september inneholdt reserven 284,6 millioner fat råolje, det laveste nivået siden oktober 1982, viser siste oppdatering fra EIA.

Det betyr ikke at reserven er tom. Presidenten kan fortsatt godkjenne en full nødutløsning ved en alvorlig forsyningskrise. Men amerikansk lov setter en grense på 252,4 millioner fat for den mer begrensede uttaksordningen på inntil 30 millioner fat, ifølge energidepartementet. Dagens nivå ligger bare rundt 32 millioner fat over denne terskelen.

Økonomen og investoren Peter Schiff mener markedet undervurderer hva som skjer når regjeringen ikke lenger kan lene seg like tungt på reserven.

– Vi nærmer oss punktet hvor den strategiske oljereserven ikke lenger kan tappes som før. Da kommer prisene virkelig til å skyte i været, sier han i siste episode av The Peter Schiff Show.

Kan vare inn i 2027

Det finnes lyspunkter. Rekordhøye marginer gir raffineriene sterke grunner til å produsere så mye som mulig, og økte kinesiske leveranser kan lette presset. En løsning på krigen i Iran eller tryggere trafikk gjennom Hormuz og Bab el-Mandeb ville også kunne senke både olje- og fraktprisene raskt.

Men Schachter tror det blir vanskelig å få råoljen tilbake til 70-tallet før de viktigste sjøveiene igjen fungerer normalt. Han mener det optimistiske utfallet er at en mer varig løsning først kommer i 2027. Sankey anslår at Brent-olje kan måtte opp mot 120–130 dollar fatet før prisene tvinger frem tydelig lavere etterspørsel. Reuters skriver at raffinerier verden over allerede arbeider på eller nær kapasitetsgrensen, mens EIA venter lave amerikanske destillatlagre gjennom store deler av neste år.

USA står dermed igjen med alternativer som alle har en pris. Lar regjeringen markedet ordne opp, rammes bønder, transportører og forbrukere. Stanser den eksporten, kan raffineriene kutte produksjonen og sende sjokket videre til andre drivstoff. Tappes oljereserven videre, blir sikkerhetsmarginen mindre dersom en enda større krise oppstår.

Spørsmålet er ikke lenger om dieselkrisen blir dyr. Det er hvem som må betale – og hvor høyt prisen må før etterspørselen endelig gir etter.