Da det ble kjent at tidligere statsråd Ola Borten Moe hadde tiltrådt som prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft, vakte det både oppsikt og undring. Ifølge selskapets direktør Jonny Hesthammer var det ikke resultatet av en tradisjonell rekrutteringsprosess.

– Den guldfuglen landet jo i hånden min under podkasten vi deltok på sammen, sier han med referanse til en podkast hos nettopp Ole Asbjørn Ness fra november.

– Ola ga uttrykk for at han faktisk kunne tenke seg en rolle i Norsk Kjernekraft, og det var helt umulig for meg å ikke følge det opp, fortsetter Hesthammer i en ny podkast hos Ness.

Ansettelsen ble i praksis påbegynt offentlig, midt i en podkastsamtale, og utviklet seg videre derfra. For Borten Moe selv var motivasjonen relativt enkel å forklare.

– Jeg har et helt ærlig og genuint ønske om å få lov til å bygge noe. Jeg så en mulighet med Norsk Kjernekraft som jeg synes er utrolig spennende, sier han.

Behovet for mer energi

Borten Moe beskriver sin beslutning som et resultat av en grunnleggende observasjon: energibehovet vil øke betydelig i årene som kommer. Samtidig mener han energidebatten i Norge i for stor grad har handlet om å hindre ulike energiformer, snarere enn å sikre stabil og rimelig kraftproduksjon.

– Hele samfunnet bruker stadig mer tid på å hindre ulike former for energi. Enten liker man ikke utslippene, eller produksjonsmetodene, eller arealbruken. I tillegg gir stadig større innslag av fornybar energi ofte uregulerbar kraft, sier han.

Ifølge Borten Moe er stabilitet og grunnlast avgjørende for ethvert energisystem som skal fungere over tid.

– Man trenger stabilitet og grunnlast for å kunne levere sikkert og rimelig. Da er det egentlig ingen annen vei enn kjernekraft. Alternativet er stagnasjon og kanskje restriksjoner, og det er et veldig dårlig alternativ, sier han.

Regjeringens første nei

Da Norsk Kjernekraft ble etablert i 2022, møtte selskapet rask og tydelig politisk motstand. Ifølge Hesthammer tok det bare timer før regjeringen gikk offentlig ut og avviste kjernekraft som aktuelt i Norge.

– VG ringte meg og sa de hadde sett at vi hadde startet et nytt selskap som skulle bygge kjernekraftverk i Norge. Det endte med et førstesideoppslag, og bare noen timer senere sa daværende energiminister at dette bare var å glemme, sier Hesthammer.

Avvisningen var bastant, og signaliserte at kjernekraft ikke var noe regjeringen ønsket å åpne for. Likevel skjedde det noe få dager senere som skulle få stor betydning.

– Tre dager etterpå ble vi invitert til et møte i Kunnskapsdepartementet. Det var en invitasjon fra daværende statsråd Ola Borten Moe, som ønsket å lære mer om kjernekraft, forteller Hesthammer.

Kunnskap før konklusjon

Borten Moe bekrefter at han ønsket en mer kunnskapsbasert tilnærming enn den raske politiske avvisningen som hadde kommet fra annet hold i regjeringen.

– Uansett om Norge skulle bygge kjernekraft selv eller ikke, så trenger Norge kunnskap og fagmiljøer som er i stand til å håndtere en utvikling som uansett skjer i Europa og verden, sier han.

Initiativet førte til seminarer og etter hvert til etablering av nye utdannings- og forskningsløp innen kjernekjemi og kjernefysikk. Ifølge Borten Moe var dette nødvendig for at Norge i det minste skulle ha en opsjon.

– Poenget var at man på kunnskapssiden skulle stille seg i en situasjon der man i alle fall har en mulighet til å gå videre hvis man vil, sier han.

Hesthammer beskriver dette som det første virkelig positive signalet for kjernekraft i norsk politikk.

– Jeg fikk først en minister med en kald avvisning, og så en annen minister med en åpen og undrende tilnærming. For meg som tidligere forsker er det den eneste fornuftige måten å gjøre det på, sier han.

Fra politikk til bygging

For Borten Moe ble overgangen til Norsk Kjernekraft en mulighet til å gå fra debatt til gjennomføring.

– Det å bygge utvikling motiverer meg. Målet er faktisk å få til ting, sier han.

Hesthammer understreker at dette også er bakgrunnen for ansettelsen.

– Ola er ansatt for å bygge. Vi har etablert selskaper i en rekke kommuner og meldt inn et betydelig kraftpotensial. Nå handler det om å få prosjektene på plass og bidra til konkret verdiskaping, sier han.

Ifølge Hesthammer er det nettopp denne kombinasjonen av politisk erfaring, realisme og gjennomføringsevne som gjorde Borten Moe til en naturlig del av selskapet.

– Han så en mulighet til å være med og bygge noe som kan få stor betydning for Norge i årene som kommer. Det var det han sa ja til.