Dette er en kommentar. Den er skrevet med innspill fra den iranske diasporaen i Norge.

I hjertet av Teheran, midt i det som skulle være et av verdens mest bevoktede og sikre områder, ble den palestinske lederen Ismail Haniyeh, leder for Hamas, drept i et angrep som ikke bare har rystet regionen, men også blottstilt den islamske republikkens maktesløshet.

Bomben ble angivelig smuglet inn og plassert i gjestehuset der Haniyeh bodde to måneder tidligere. Mossad kam operere selv bak Revolusjonsgardens bevoktede områder.

Dette angrepet representerer ikke bare en direkte militær aksjon, men en symbolsk dekapitering av den iranske statens påståtte suverenitet og evne til å beskytte sine allierte. Den islamske republikkens kledning av ufeilbarlighet er blitt revet i stykker, og etterlater keiseren naken for hele verden å se.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt nylig en tale i den amerikanske kongressen, der han omtalte Hamas’ tilhengere som «Irans nyttige idioter». Han gikk så langt som å påstå at de fleste demonstrasjonene som støtter Hamas, er orkestrert av mullah-regimet i Iran. Uttalelsene hans vekket umiddelbar oppsikt og har ytterligere forsterket anklagene mot Teheran som den skjulte hånd bak mange av de anti-israelske protestene rundt om i verden.

Samtidig, utenfor kongressbygningen, hadde flere tusen demonstranter samlet seg. Ironisk nok, nettopp på grunn av Netanyahu sin tale. De ropte slagord mot Israel, rev ned det amerikanske flagget, heiste det palestinske flagget og brente deretter det amerikanske flagget mens de danset og hoppet i en sirkel. Alt dette skjedde i hjertet av den amerikanske hovedstaden, i verdens mektigste land. Disse bildene, som ble direktesendt til millioner av seere, fungerte som en form for mental doping for Ayatollah Khamenei. Den iranske lederen, som lenge har forsøkt å fremme anti-amerikanske og anti-israelske følelser, så dette som en symbolsk seier.

Men skjebnen, som kjent fra Ibsens «En folkefiende», kan være både lunefull og brutal. Bare noen dager senere, mens han fremdeles badet i tilfredsstillelsen fra disse bildene, ble Ayatollah Khamenei vitne til en av de største ydmykelsene i den islamske republikkens historie.

Ismail Haniyeh, lederen av Hamas, sammen med høytstående representanter fra Irans mange proxygrupper, var i Teheran for å delta i en markering med Irans president, Pezeshkian. Kun timer før likvideringen, omfavnet Haniyeh og Pezeshkian hverandre, et symbol på båndene mellom Iran og Hamas. I en seanse fylt med kjærlige kyss og klemmer, ropte de sammen med de andre tilstedeværende, «Død over Israel». Denne hendelsen, som skulle være en manifestasjon av styrke og enhet, ble i stedet et tragisk forspill til den mest ødeleggende ydmykelsen Iran har opplevd i nyere tid.

Iran har lenge posisjonert seg som den ubestridte lederen for den anti-israelske aksen i Midtøsten, og har støttet militante grupper som Hamas i deres kamp mot Israel. Ved å være vertskap for ledere som Haniyeh har Teheran forsøkt å fremstå som et urokkelig bolverk mot vestlig og israelsk innflytelse i regionen. Denne hendelsen kaster imidlertid et nådeløst lys over regimets tilkortkommenhet; den manglende evnen til å beskytte en av sine mest prominente allierte innenfor landets egne grenser er en ydmykelse uten sidestykke.

Ayatollah Khamenei har allerede varslet hevn uten sidestykke og har uttalt at Israel vil komme til å angre på dette angrepet. Alt tyder på at Iran vil reagere, men spørsmålet er hvordan denne reaksjonen vil manifestere seg. Vil Iran våge å konfrontere Israel direkte, eller vil de følge sin velkjente doktrine og ofre sine proxy-allierte for å unngå en direkte konfrontasjon? Israel, på sin side, vil neppe reagere med tilbakeholdenhet, spesielt med tanke på presset fra sine allierte som anbefaler en mildere, men effektiv respons.

Vi går en usikker fremtid i møte i Midtøsten. Historien har vist at storkrig og katastrofer ofte starter med en parts feilberegninger og katastrofale beslutninger. En storkrig i Midtøsten, der USA og Vesten trekkes inn, kan føre til et regimeskifte i Iran, noe som ikke lenger virker som et urealistisk scenario. Risikoen for en større konflikt er reell, og følgene kan bli vidtrekkende både regionalt og globalt.

Denne hendelsen er ikke bare et militært eller politisk slag mot Iran, men markerer også et potensielt vendepunkt i regionens geopolitiske dynamikk. Khamenei, som hadde gledet seg over bilder av anti-amerikanske demonstrasjoner, må nå erkjenne at hans eget regime er sårbart. I hjertet av Teheran, i hjertet av den islamske republikken, har Irans lederskap fått føle på smerten av en skjebnens ironi som selv Ibsen ikke kunne skrevet bedre.

Metaforen «keiseren uten klær» har sjelden vært mer treffende. Den islamske republikken, som gjennom flere tiår har utropt seg selv som en uovervinnelig kraft, står nå avkledd og ydmyket. Angrepet utfordrer den iranske stats maskineri, ikke bare ved å stille spørsmål ved dens evne til å beskytte sine allierte, men også ved å sette spørsmålstegn ved regimets interne sikkerhetsapparat. Hvordan kunne en slik operasjon finne sted i hjertet av et regime som har brukt år på å bygge et nesten mytisk bilde av seg selv som en ugjennomtrengelig festning?

Dette er ikke bare et slag mot Irans prestisje, men også en trussel mot regimets interne stabilitet. I en tid hvor den iranske befolkningen allerede er preget av økonomiske vanskeligheter, politisk undertrykkelse og sosial uro, kan denne hendelsen gi næring til en ytterligere svekkelse av regimets legitimitet. Mullahene i Teheran, som har styrt med en kombinasjon av religiøs doktrine og militær makt, står nå overfor en potensielt farlig situasjon hvor deres grep om makten kan bli ytterligere utfordret, både innenlands og utenlands.

Den islamske republikken har lenge vært en spiller som påvirker dynamikken i Midtøsten, men denne hendelsen kan markere begynnelsen på en nedadgående spiral for et regime som har vært vant til å operere uten motstand i egne rekker. Haniyehs død i hjertet av Teheran sender et klart budskap: ingen er trygge, selv i de mest beskyttede områdene av Iran. For et regime som har bygget sin makt på illusjonen av ubrytelig kontroll, er dette et nederlag som vil forplante seg langt utover landets grenser.

Avslutningsvis må det understrekes at likvideringer og terrorhandlinger ikke er akseptert i den frie verden, men vi kommer neppe til å savne verken Haniyeh eller andre terrorister som måtte bøte med livet. Verden er ikke helt trygg av den grunn, men faren for at den blir farligere er betydelig svekket. Keiseren er uten klær, og den islamske republikken er avkledd og ydmyket på en måte som vil prege både Irans indre og ytre politiske landskap i lang tid fremover.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Den nye presidenten i Iran er ingen «reformist»