Tirsdag 2. september startet rettssaken mot Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Han er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo sentrum 25. juni 2022, men nekter straffskyld.
– Bhatti, erkjenner du straffskyld for dette, spør dommeren da saken starter.
– Nei, overhodet ikke, svarer Bhatti.
Har er for anledningen kortklipt, og uten skjegg.
NRK beskriver at han smiler i møte med sine forsvarer, Bernt Heiberg, John Christian Elden og Inger Zadig.
– Denne saken som vi står i nå, den gjelder den mannen som påtalemyndigheten mener sto bak terrorangrepet. Og det er Arfan Bhatti, sier aktor Aud Kinsarvik Gravås i sitt innledningsforedrag.
Vil forklare seg
Dommer Kim Heger spør om Arfan Bhatti vil forklare seg under rettssaken.
– Ja. Det kommer til å bli en lang forklaring også, svarer Bhatti.
De mest sentrale bevisene i saken er meldinger på den krypterte tjenesten Telegram. Påtalemyndigheten mener Bhatti skrev meldingene til en undercoveragent som han trodde var en IS-leder.
– Disse chattene viser jo at personen som vi mener er Arfan Bhatti, både knytter seg til Matapours terrorangrep, og at han foreslår for samtalepartneren sin nye terrorangrep som han kan bidra inn i, sier statsadvokat Sturla Henriksbø.
Meldingene etter terrorangrepet
Den første samtalen skjedde 26. juni 2022, dagen etter terrorangrepet. Bhatti oppholdt seg da i Pakistan. Under brukernavnet «Shaheen» sendte han blant annet bilde av passet til gjerningsmannen Zaniar Matapour og en lydfil der Matapour avla troskapsed til IS.
«Shaheen» skal også ha skrevet:
– Når vil det bli utstedt offisielt?
– Så dette blir gitt direkte til kuffar i ansiktet og stopper munnen deres og spekulasjonene, vil in shaa Allaah sette frykt i hjertet deres og blant kuffar.
Han hevdet også å ha kjent Matapour i mange år.
Foreslo nye angrep
I tiltalen heter det at Bhatti i chattene foreslo flere terrorhandlinger både i Pakistan og Norge.
Han foreslår blant annet at han kan få en kvinne, som han kjenner, til å begå et selvmordsangrep. Han foreslår at han kan lokke norske journalister ned til seg i Pakistan, sånn at de kan kidnappes, hevdes det i tiltalen.
Videre foreslås det at familien til Jens Stoltenberg kanskje kan tas. Og Bhatti står tiltalt for et konkret forslag til et terrorangrep mot den norske ambassaden i Islamabad.
Bhatti har ikke latt seg avhøre siden han ble utlevert fra Pakistan i mai i fjor. Forsvarerne har krevd at meldingene fjernes som bevis fordi de mener de er innhentet ulovlig.
– Etter vårt syn er dette en situasjon der det foreligger en mistanke, og i realiteten et avhør for å skaffe bevis i en kommende straffesak. Etter vårt syn er det ikke anledning til å gjøre det på den måten, har forsvarer Bernt Heiberg uttalt til NRK.
Han mener fremgangsmåten bryter med grunnloven og menneskerettighetene.
Undercoveragent tok skjermbilder
Bak brukeren som Bhatti trodde var en IS-emir, skjulte det seg en undercoveragent for Etterretningstjenesten. Agenten tok bilder av meldingene før de ble slettet av appens selvdestruksjonsfunksjon.
Kontakten ble opprettet via Aisha Kausar, en norsk IS-kvinne i en leir i Syria. Hun er selv siktet for medvirkning til terrorangrepet, men er ikke avhørt.
Matapour kalt inn som vitne
Zaniar Matapour, som ble dømt til 30 års forvaring for terrorangrepet, er kalt inn som vitne.
– Vi tenker at det er svært ønskelig og har et håp om at vi i denne saken kan opplyse hvilke motiver som lå bak angrepet. Det er sentralt for å vurdere karakteren av angrepet, men også eventuelt andres involvering i dette, sier Heiberg.
Forsvarerne ønsker også å føre undercoveragenten som vitne, men Etterretningstjenesten sier nei.
– Man kan ikke føre informasjon som er sikkerhetsgradert. Det er det som er hinderet her, sier statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås.
I stedet skal et anonymt vitne fra E-tjenesten, samt sjefen Nils Andreas Stensønes, vitne i saken.