Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Jorden har kjølnet de siste 65 millioner år.
De siste par millioner år har det vært spesielt kaldt med mange istider hver på omkring 100000 år kun avbrutt av korte mellomistider på rundt 10000 år. Vi lever på slutten av en slik. Det som gjerne kalles global oppvarming, er opphentingen etter den lengste kalde perioden i denne mellomistiden fra slutten av 1200-tallet til slutten av 1800-tallet kalt Lille istid.
Dette tidsrommet består igjen av fire utpregede kalde perioder som alle har fått navn etter solminima (inaktiv sol). Ettersom vi har vært gjennom noen år med lav solaktivitet, er det ikke urimelig å forvente en kald periode.
Historisk sett har kalde perioder blitt forbundet med nedgangstider og nød. Områder rundt Nord-Atlanteren er utsatt. Under Lille istid ble bosettingene på Grønland oppgitt og mye av kornproduksjonen i Norge – noe som førte til hungersnød under Napoleonskrigene. Kulde sammen med destruktiv europeisk jordbrukspolitikk vil også nå kunne redusere matproduksjonen.
Heldigvis har vi grunnlovfestet at naturens produksjonsevne skal bevares (§ 112). Vi kan ikke gjøre noe med astronomiske forhold som Milankovitch-syklene eller solaktiviteten, men ettersom troen på at mennesket kan regulere Jordens temperatur med CO2-utslipp står sterkt blant politikere, kan de jo velge å øke CO2-utslippene. Hvis en også tror at CO2-en forblir i atmosfæren og ikke tas opp i større grad av et kaldere hav, vil denne også gi mer næring til plantene og økt vekst.
Dette kan imidlertid ikke være en effektiv måte å øke temperaturen på selv om man tilskriver hele temperaturøkningen siden Lille istid CO2-økningen i atmosfæren og menneskelig aktivitet noe som er høyst tvilsomt. CO2-innholdet i atmosfæren synes å ha økt med rundt tomilliondeler i året uansett størrelsen på våre utslipp. Størrelsen på økningen synes derimot å være avhengig av overflatetemperaturen i havet. Kjøligere havoverflate vil snarere kunne bidra til et lavere CO2-nivå i atmosfæren.
Men fortvil ikke – det finnes et par andre metoder som kan påvirke temperaturen. En istid begynner gjerne med voksende isbreer som reflekterer sollys. Vi kan sote disse og dermed redusere albedoen, og så tar sommersolen seg av resten.
Atmosfærefysikeren Fred Singer har foreslått å slippe ut vann fra fly i bunnen av stratosfæren. Der vil vannet danne små iskrystaller som ville gi en kraftig drivhuseffekt. Singer publiserte en fagfellevurdert artikkel om dette allerede i 1988 – altså samme året skremselet om farlig menneskeskapt global oppvarming (DAGW) ble lansert.
Global nedkjøling utgjør imidlertid nå en langt større trussel enn DAGW. Det haster med å komme i gang med å forberede seg på kulda. Dieselvarmere til el-bussene i Oslo er allerede forsinket og snø- og iskaos kan forventes bare i løpet av noen få måneder.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
NRK med «gladsak» om klimaendringer: – Godt nytt for norske bønder