Én etter én har nåværende og tidligere statsråder avvist at det finnes en ukultur i Utenriksdepartementet. Torsdag var det Espen Barth Eides tur. Også han avviste kameraderi som forklaring – samtidig som han erkjente at systemet har sine sårbarheter.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avsluttet torsdagens lange rekke av forklaringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Og på ett av de mest sentrale spørsmålene fulgte han et etter hvert svært kjent spor.

– Jeg vil advare mot å konkludere med at det finnes en ukultur i Utenriksdepartementet på bakgrunn av handlingene til en eller noen få enkeltpersoner. Jeg opplever ikke at det er slik, sa Eide, ifølge Dagbladet.

Aftenposten påpeker at Eide, i likhet med alle som hadde forklart seg før ham, avviste at det finnes en ukultur i UD.

«Innøvde fraser»

Den påfallende samstemtheten har også blitt lagt merke til av komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).

Allerede før Eide satte seg i høringsstolen torsdag, sa Amundsen at den første bolken denne dagen hadde vært mer opplysende og nyansert enn det som dagen før «kanskje opplevdes som innøvde fraser» rundt begrepet ukultur.

Da de to dagene med høringer var over, hadde statsråder som dekker rundt 20 år i UD avvist at departementet har vært preget av ukultur.

Amundsen mente samtidig at diskusjonen delvis hadde kjørt seg fast i selve ordet.

– Det siste vi burde ønske var at dette skulle avspore i semantikk. Og det har det til dels gjort, sa han til NTB.

Men sårbarheter finnes

Han erkjente at UDs system, der ansatte flytter mellom stillinger og tjenestesteder og dermed blir godt kjent med hverandre, har sårbarheter.

– Alle systemer har sine sårbarheter. Det gjelder også Utenriksdepartementet, sa Eide.

Men han avviste at venner og kjente får stillinger etter eget forgodtbefinnende, og viste til formelle og skriftlige prosesser for ansettelser og rotasjon, ifølge Dagbladet.

Eide måtte samtidig svare på sin egen habilitetssak. Sønnen hans ble valgt ut som studentpraktikant ved Norges ambassade i Paris. Eide erkjente at han ikke hadde forstått at hans egen inhabilitet også gjorde utenrikstjenesten inhabil i saken.

– Det var en feil å ikke ha innsett dette med avledet inhabilitet, sa han.

Saken brukes nå som kurseksempel i UD, ifølge Eide. Sønnen trakk seg fra praktikantstillingen.