Dette er en kommentar.
Mens en fransk presidentkandidat snakker åpent om «den store befolkningsutskiftningen», blir kritikere fortsatt stemplet som konspirasjonsteoretikere. Befolkningsendringene er et faktum, og FN har for lengst beregnet hvordan innvandring kan motvirke befolkningsnedgang. Spørsmålet er ikke om Europas befolkning er i endring, men hvilke økonomiske og politiske interesser som driver utviklingen.
«Hvis du regner med at hvite katolske arbeidere skal innføre sosialismen i Frankrike, kommer det ikke til å skje», uttalte Jean-Luc Mélenchon under et arrangement ved Institut La Boétie 9. april 2026. Mélenchon er leder for det venstreekstreme partiet La France Insoumise.
Under et valgkampmøte i Toulouse 22. januar 2026 erklærte han: «Vi trenger kommunevalg som kan demonstrere nivået på det franske folkets politiske bevissthet, i hele dets mangfold, og våre valglisters evne til å representere det nye Frankrike – den store befolkningsutskiftningen, der én generasjon erstatter en annen, slik det har vært siden tidenes morgen» (kursivering tilføyd).
Sitatene ovenfor ble oversatt ved hjelp av AI. Jeg brukte flere AI-verktøy for å sikre at oversettelsene var korrekte. ChatGPT insisterte dog på en presisering:
– Mélenchon bruker uttrykket «le grand remplacement», som kan oversettes til «den store befolkningsutskiftningen». I sitatet beskriver han dette uttrykkelig som at én generasjon erstatter en annen. Det er viktig å bevare denne presiseringen for å gjengi uttalelsen korrekt.
Uttalelsen ble diskutert i et program på den franske radiokanalen Europe 1. Der kommenterte den fransk-israelske advokaten og samfunnsdebattanten Gilles-William Goldnadel utsagnet slik:
«Det er problematisk fordi forestillingen om at befolkningen ville bli fullstendig forandret som følge av omfattende og ofte ulovlig innvandring, i årevis ble behandlet som noe man ikke hadde lov til å snakke om. Forestillingen var ikke feil, og det var heller ikke snakk om noen konspirasjonsteori».
Ifølge Goldnadel har forandringen oppstått som følge av generell ettergivenhet, overdreven velvilje overfor andre og selvforakt, snarere enn en bevisst plan fra politiske makthavere. Likevel mener han at Mélenchon ikke bruker begrepet på en uskyldig måte:
«Og nå står vi altså her med lederen for et ekstremistisk parti, som enkelte, inkludert meg selv, anser som antisemittisk, og som i praksis begynner å si: ‘Men uansett er det for sent’».
Erstatningsinnvandring
I 2000 publiserte FNs befolkningsavdeling rapporten «Erstatningsinnvandring: Er det en løsning på befolkningsnedgang og aldring?». Formålet var å undersøke om erstatningsinnvandring kunne løse problemene med befolkningsnedgang og aldring. I rapporten defineres erstatningsinnvandring slik:
– Erstatningsinnvandring viser til den internasjonale innvandringen som ville være nødvendig for å kompensere for befolkningsnedgang, nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder og den generelle aldringen av befolkningen.

Kort oppsummert tar rapporten utgangspunkt i demografiske data fra slutten av 1990-tallet for å beregne hvor stor nettoinnvandring som ville være nødvendig for å motvirke befolkningsnedgang.
Befolkningsnedgang er et stort problem for ethvert land med en omfattende velferdsstat. Problemet blir enda større dersom store deler av befolkningens formue er bundet opp i boligmarkedet, og verdiene er avhengige av at boligprisene holder seg høye.
Opprettholdelsen av helse- og omsorgstjenester, pensjoner og sosiale støtteordninger krever kontinuerlig befolkningsvekst. Boligpriser stiger kun dersom etterspørselen overstiger tilbudet. Dette er en forenkling, men hovedpoenget står seg.
Konspirasjonsteorien som Goldnadel og Mélenchon henviser til, kjent som den store befolkningsutskiftningen (the great replacement), går ut på at de demografiske endringene europeere har blitt utsatt for er et villet forsøk på å erstatte dem med andre folkegrupper. FN-rapporten presenteres ofte som dokumentasjon for påstanden.
En annen gruppe som deltar i debatten, er virkelighetsbenektere. I en artikkel fra Store Norske Leksikon omtales de empirisk målbare demografiske endringene som foregår over (nesten) hele Europa, som «forestillinger»:
– Det finnes også ikke-konspirasjonsteoretiske forestillinger om radikale endringer i befolkningssammensetning. De fokuserer også på en angivelig utvikling i den etniske sammensetningen, som gjør at nye grupper vil overta flertall og makt (kursivering tilføyd).
Radikale endringer i befolkningssammensetningen er en objektiv realitet. Det estimeres at nordmenn blir en minoritet i Norge innen 2065, og Franskmenn i Frankrike etter 2050.
Debatten om konspirasjonen handler nå om hvorvidt endringene var villet eller ikke. Blant dem som har vanskelig for å tro at de mest radikale endringene i europeisk historie oppsto som følge av rene tilfeldigheter, diskuterer man om de oppsto fordi beslutningstakere forsøkte å unngå befolkningsnedgang, eller som en konsekvens av langt mindre «edle» motiver.
Det venstreekstreme partiet
Jean-Luc Mélenchon har hatt en lang karriere innen fransk politikk. Han har tidligere vært representant i det franske senatet og var medlem av Europaparlamentet i perioden 2009–2017.

I 2016 grunnla han det venstreekstreme partiet La France Insoumise (LFI) i forbindelse med at han kunngjorde sitt kandidatur til presidentvalget i 2017. Ved valget fikk han over syv millioner stemmer, tilsvarende 19,58 prosent av de gyldige stemmene i første valgomgang. Han endte dermed på fjerdeplass.
Ifølge den franske avisen Le Monde blir LFI beskyldt for å støtte den stadig eskalerende volden i landet.
– Regjeringen og partier fra sentrum, høyresiden og ytre høyre anklaget LFI for å bidra til å oppildne til vold. Tirsdag uttalte presidenten for det franske senatet at spørsmålet om å forby Jean-Luc Mélenchons parti «kan tas opp til vurdering», skriver avisen.
Videre kan man lese at enkelte partier tok LFI i forsvar.
– De grønne, Sosialistpartiet og Kommunistpartiet mente alle at det var urimelig å legge hele skylden for volden på LFI.
Jøss. Venstreradikale forsvarer venstreekstreme som oppfordrer til en voldelig revolusjon. Denne regla har jeg hørt før.
Anklagene mot LFI er ikke grunnløse. Det finnes mange eksempler, men min favoritt er følgende uttalelse fra Bally Bagayoko, ordfører i Saint-Denis og medlem av LFI: «Vold kan være legitimt, men det er best å unngå det». Uttalelsen kom 29. september. Dagen før feiret han volden med et representativt utvalg av det nye Frankrike.
Artikkelen fortsetter.

Motiver
Jeg mener at økonomiske insentiver kombinert med liberalistisk ideologi er en del av forklaringen på situasjonen europeere befinner seg i. Ingen med boliglån ønsker at verdien på boligen skal synke, og få som mottar velferdsytelser, ønsker å gi dem fra seg. Om man har en ideologi som betrakter mennesker som universelle, blir løsningen enkel: importer flere mennesker.
I tillegg er det mange bedrifter og industrier som tjener på billig arbeidskraft. Noen internasjonale forretningsmodeller baserer seg på det. Verdien av arbeidskraft reduseres når tilbudet øker.
Samtidig mener jeg at det er naivt å tro at dette er den eneste forklaringen. Mélenchon viser at det finnes politikere som bruker masseinnvandring til å oppnå politiske mål. Om vi ikke ønsker å bli som Frankrike, må vi vurdere om det finnes tilsvarende eksempler her i Norge.
