Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Oslo har blitt grønnere og finere på mange områder. Men hva hjelper det når det stadig blir vanskeligere å komme seg frem i sin egen by?

Oslo er min by. Jeg er glad i Oslo, i menneskene, bylivet, gatene og alt det byen har å by på. Jeg synes også det er positivt at byen har fått flere grønne områder, trær og hyggelige møteplasser. En by skal være god å leve i.

Men samtidig kjenner jeg på en stadig større frustrasjon. For Oslo er i ferd med å bli en by der det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg frem – og der det å finne en parkeringsplass kan føles som en egen heldagsjobb.

Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde så mye kø i Oslo. Gatene stenges, kjørefelt forsvinner, sykkelfeltene blir flere, og trafikken presses inn på stadig færre veier. Resultatet er at bilene står tett i tett, mens køene vokser.

Er dette virkelig den miljøvennlige byen vi ønsker oss?

Når bilen ikke har noe sted å gjøre av seg

Ta for eksempel Ring 1, der omfattende stenging i forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal har ført til store endringer i trafikkmønsteret. Når en så sentral forbindelse stenges, må trafikken finne andre veier gjennom en by som allerede har begrenset kapasitet.

Se også på utviklingen i sentrum, der flere gater og parkeringsplasser er blitt fjernet eller omdisponert, samtidig som sykkelfelt og nye trafikkreguleringer endrer hvordan bilistene kan bevege seg.

Langs flere av byens hovedveier og innfartsårer opplever bilister dessuten at veiarbeid, innsnevringer og endrede kjøremønstre gjør reisen mer krevende.

Hver enkelt endring kan kanskje forsvares isolert sett. Men hvem ser på helheten? Hvem vurderer hvordan alle disse tiltakene virker sammen for dem som faktisk må bruke bilen?

Når kapasiteten på én vei reduseres, forsvinner ikke nødvendigvis bilene. De må kjøre andre steder. Trafikken flyttes til nabogatene, køene øker, og boligområder kan få mer gjennomgangstrafikk.

Det er ikke vanskelig å forstå at dette skaper frustrasjon.

Er det miljøvennlig å kjøre rundt på jakt etter parkering?

Jeg stiller også et helt konkret spørsmål: Er det god miljøpolitikk at jeg må kjøre rundt i 10–20 minutter ekstra for å finne et sted å parkere?

Hver runde rundt kvartalet betyr mer kjøring, mer drivstoff eller strømforbruk og mer tid brukt i trafikken. Når mange bilister gjør det samme, er det rimelig å spørre om summen av tiltakene faktisk gir den miljøgevinsten man ønsker.

Jeg mener ikke at alle skal kjøre overalt, eller at Oslo ikke skal satse på sykkel, kollektivtransport og grønne områder. Selvfølgelig skal vi legge til rette for gode alternativer.

Men det må være mulig å føre en politikk som både tar hensyn til miljøet og til menneskene som bor, arbeider og driver næring i byen.

For mange er bilen ikke et luksusvalg. Den er nødvendig for å komme seg på jobb, følge opp familie, besøke eldre, frakte varer eller utføre oppgaver som ikke enkelt lar seg løse med kollektivtransport.

Les også: FrP raser mot bilforbud i Oslo sentrum

Oslo er mer enn sykkelfelt og bilfrie gater

En levende by må fungere for flere enn dem som sykler eller bor i umiddelbar nærhet til kollektivtransport. Eldre, mennesker med nedsatt mobilitet, håndverkere, småbarnsfamilier og næringsdrivende må også kunne komme seg frem.

Når parkeringsplasser forsvinner, og adkomsten blir vanskeligere, rammer det ikke alle likt. Noen kan enkelt velge sykkelen. Andre har ikke den muligheten.

Det er denne forskjellen jeg mener byens politikere må ta langt større hensyn til.

Vi trenger ikke en enten–eller-politikk. Vi trenger en by der sykkel, kollektivtransport, gange og bil kan fungere sammen, uten at én trafikantgruppe systematisk må bære konsekvensene av at andre prioriteres.

Les også: Ap snur om parkering: – Ikke lett med sofa på sykkel

Jeg ønsker meg Oslo tilbake – en by som fungerer

Jeg ønsker meg ikke tilbake til en grå og forurenset by. Jeg ønsker meg et grønt, vakkert og levende Oslo. Men jeg ønsker også et Oslo der det er mulig å komme frem, finne parkering og besøke butikker, arbeidsplasser og mennesker man er glad i, uten å måtte planlegge hver biltur som en ekspedisjon.

Derfor bør kommunen stille seg noen grunnleggende spørsmål:

• Hva er den samlede effekten av stengte gater, reduserte kjørefelt og nye sykkelfelt på fremkommeligheten?
• Hvor mye ekstra kø og kjøring skaper tiltakene?
• Hvordan sikrer vi tilstrekkelig parkering for beboere, besøkende og næringsliv?
• Hvordan ivaretar vi dem som faktisk er avhengige av bilen?
• Måler vi miljøeffekten av den samlede trafikken eller bare effekten av hvert enkelt tiltak?

Jeg etterlyser en mer helhetlig og kunnskapsbasert samferdselspolitikk. Før nye gater stenges og flere parkeringsplasser fjernes, må kommunen undersøke konsekvensene for hele trafikkbildet.

Oslo er min by. Jeg vil at den skal være grønn, vakker og moderne. Men den må også være tilgjengelig, fremkommelig og til for alle.

En by blir ikke nødvendigvis bedre å leve i bare fordi færre biler får plass. Den blir bedre når vi klarer å kombinere miljøhensyn med praktiske løsninger for menneskene som bor der.

Jeg vil ikke at Oslo skal bli en by jeg knapt kjenner igjen eller en by der det å komme seg frem har blitt et problem i seg selv.

Grønt er bra. Men en by må også fungere.

Les også: Historisk butikk i Oslo legger ned etter 108 år: Skylder på bilfiendtlig politikk