Behandlingen av sakene har i stor grad skjedd uten at politiet har fulgt loven, viser rapporter statsadvokatembetene har sendt Riksadvokaten.

Hvis du ikke betaler en bot du har blitt ilagt, kan du måtte sone i fengsel.

21. oktober i år meldte Riksadvokaten at disse beslutningene i mange tilfeller har vært tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten (en politiadvokat eller politifullmektig) har vært involvert.

Loven krever at en person som ikke betaler en bot, må ha betalingsevne om vedkommende skal sendes til soning.

Hvis personen ikke har betalingsevne, må det foreligge allmenne hensyn som tilsier soning.

– Bøtelagte personer som ikke er betalingsdyktige kan dermed ha sonet fengselsstraff uten at lovens vilkår er overholdt, skriver Riksadvokaten i et brev til landets statsadvokatembeter.

Les også: Nå kan det bli 30 minusgrader

I brevet fikk statsadvokatembetene frist til 30. november i år med å innhente informasjon fra politidistriktene om praksisen som har vært ført. Riksadvokaten ba også om tall for hvor mange bøtelagte personer som har blitt innkalt til soning av subsidiær straff i perioden fra oktober 2015 til oktober 2022.

VG skriver at de har tall på hvor mange personer som skal være rammet. Totalt skal det dreie seg om godt over 4000 personer. Slik er de fordelt utover landet:

• Oslo politidistrikt: 1170 personer.
• Sør-Øst politidistrikt: Omtrent 900 personer.
• Øst politidistrikt: 832 personer.
• Nordland: 987 anmodninger om soning.
• Sør-Vest politidistrikt: 323 personer.
• Agder politidistrikt: 138 saker.
• Møre og Romsdal: 138 personer.

Finnmark politidistrikt har meldt inn 320 saker, men dette tallet skal i realiteten være betydelig lavere, ifølge avisen.

Politidistriktene Vest, Troms, Trøndelag og Innlandet, har av ulike grunner ikke klart å fremskaffe tallene innen fristen, skriver VG.

Informasjon VG har innhentet fra flere statsadvokatembeter og politidistrikter, viser at behandlingen av bøtesoningssaker i stor grad har skjedd uten at loven er fulgt.

En person som er bøtelagt, og som har ikke har evne til å betale, skal kun sone dersom det foreligger såkalte allmenne hensyn. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. oktober 2015. Men mange politidistrikter har ikke fått med seg denne endringen, viser statsadvokatenes rapporter.

Sjokk-måling: Den russiske befolkningen vender seg mot Putin