I et leserinnlegg i Nettavisen argumenterer Jan Bøhler for at Danmarks omstridte oversikt over såkalte parallellsamfunn kan bidra til bedre integrering. Han viser til at tre områder er fjernet fra listen det siste året, og mener utviklingen tyder på at målrettede tiltak virker.

Bøhler peker på at færre straffedømte beboere og en sterkere boligstyring er blant årsakene til framgangen. Han viser til at deler av beboerne er flyttet til mer ressurssterke områder, samtidig som personer med utdanning og arbeid har fått fortrinnsrett til bolig i utsatte områder. – Danskene tør å ta tyren ved hornene, sier han.

Han mener kriteriene som danner grunnlaget for den danske listen – blant annet andel innvandrere, kriminalitet, utdanningsnivå, inntekt og arbeidsdeltakelse – er relevante også i norsk sammenheng. Samtidig understreker han at tiltak må tilpasses forholdene i hvert land.

Bøhler trekker fram at politiet i Oslo nylig pekte på ni områder i hovedstaden som trenger økt oppmerksomhet, uten at han mener disse kan defineres som parallellsamfunn.

 Loading ...

Videre retter han kritikk mot EU-domstolens vurdering av den danske modellen. Generaladvokaten mener inndelingen mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere kan være i strid med EUs direktiver om likebehandling. Ifølge Bøhler kan en dom mot Danmark få store konsekvenser for arbeidet med integrering, også i Norge.

Han advarer mot at en slik avgjørelse kan gjøre det vanskeligere å diskutere utfordringer knyttet til innvandring.
– Det kan bety et pålegg om å skyve problemene under teppet, sier han. Bøhler mener større åpenhet om forhold som kriminalitet, utdanning og bomiljø er nødvendig for å forstå situasjonen og sette inn riktige tiltak.

Avslutningsvis skriver han at utviklingen i de nordiske landene går i riktig retning, men frykter at en EU-dom vil skape større motsetninger. Han mener en begrensning av hvordan land kan bruke statistikk om innvandringsbakgrunn, vil svekke tilliten til EU og hemme arbeidet med integrering.