I et nytt arbeidsdokument går Høyre inn for å vurdere begrensinger i dagens familiegjenforening og innføre tøffere krav til dem som kommer. 

Det er i Høyres nye program «God integrering gir muligheter for alle» tiltakene listes opp.  Partiet vil også ha sterkere tiltak mot såkalt negativ sosial kontroll.

I gjeldende stortingsprogram som de vedtok i 2021 kom det også innstramninger. Da vedtok partiet å «sette et inntektskrav for familiegjenforening på et nivå hvor det er mulig å forsørge familien som kommer».

Nå går Høyre et skritt lenger, skriver Vårt Land. Partiet vil nå «vurdere begrensninger i antall familieetableringer og familiegjenforeninger, blant annet for å bekjempe flerkoneri». Men stortingsrepresentant Mari Lønseth har ikke oversikt over hvor utbredt det er.

– Det er nok ikke et svært utbredt problem, heldigvis. Men dessverre er det sånn at når én blir utsatt for et sånt overgrep, så er det én for mye. Derfor må vi ta tak i det, sier hun.

Ca. 10.000 i året

Tall Vårt Land har hentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at mens tallet på asylsøkere har gått ned, kommer det svært mange til Norge på familiegjenforening.

I årene 2016–2021 kom det hele 58.100 menn, kvinner og barn til Norge for å bli forent med et familiemedlem som hadde fått oppholdstillatelse.

I fjor kom det 9.500 i månedene januar-oktober.

Høyre skriver at de vil unngå «opphopning av levekårsproblemer». Flyktninger skal ikke bosettes i områder med høyere innvandrerandel enn 25 prosent.

Slik opphopning av utfordringer kan «bidra til dårligere bomiljø, og kan føre til økt kriminalitet», heter det.

Storbyfenomen

Ved inngangen til 2022 bodde det 236.682 personer med en annen landbakgrunn enn norsk i Oslo. Det var 33,8 prosent av befolkningen, viser tall fra Oslo kommune.

Flest hadde bakgrunn fra Asia, 39,4, mens 18,2 prosent hadde afrikansk bakgrunn. Personer med europeisk land­bak­grunn (utenom norsk) utgjorde 37,4 prosent av innvandrerbefolkningen, skriver Vårt Land.