Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Regjeringens «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025-2030» kom altså i desember 2024, men 1. april ville vært en mer passende dato.
Dersom problemet er såkalt «islamofobi», hvorfor trenger vi da sikkerhetstiltak ved julemarkeder og synagoger over hele Europa (og mens jeg skriver dette kommer nyhetene om et islamistisk terrorangrep fra New Orleans), men ikke utenfor moskeer?
Islamofobi er av den britiske kommentatoren Christopher Hitchens definert som «et ord som er skapt av fascister og brukt av kujoner for å manipulere idioter». Det er skapt av islamister for å kvele enhver kritikk av islam.
Men «islamofobi» kan umulig være noe problem i Europa gitt at det er hit muslimene kommer i hopetall. Vestlige såkalt liberale er mer opptatt av «islamofobi» enn av innholdet i islamistisk tankegods.
Flere muslimske land, bl.a. Saudi Arabia, har forbudt Det muslimske brorskap som står bak begrepet «islamofobi». Handlingsplanen er intet mindre enn en form for støtte til de Islamistene som fant opp begrepet «islamofobi» og vitner om en skremmende mangel på virkelighetsforståelse.
Og islamistisk tankegods betyr at de oppfordringer til å drepe vantro, kristne og jøder, som gjentas en rekke steder i Koranen er oppfordringer som predikes og tas helt bokstavelig av islamistene. Islam er en selverklært apartheid-religion hvor det skilles skarpt mellom dem og oss. De vantro er annenrangs borgere om de er så uheldige å bo i et muslimsk land.
Det er egentlig vanskelig å forestille seg en religion hvis tilhengere innrømmer at de ønsker å drepe deg, mens de hevder at du lider av en fobi dersom du ikke ønsker å bli tatt av dage. Salman Rushdie lider ikke av noen fobi, men han er et eksempel som belyser at kanskje over 90% av muslimsk terror rammer muslimer i muslimske land. Afghanistan er det mest ekstreme eksemplet, Iran er en god nummer 2 og Gaza er bare en form for «Iran light».
Handlingsplanen avdekker en manglende medfølelse med de direkte ofrene for islamistisk terror, og er på sitt vis en indirekte støtte til morderiske fanatikere som påberoper seg en offer-rolle. Det er ingen grunn til å tro at halve regjeringen har konvertert, og da gjenstår kun spørsmålet om denne handlingsplanen er et uttrykk for stemmefiske?
Men for den alminnelige norske velger fremstår nok handlingsplanen som ren skivebom. Siden 11. september 2001 har verden opplevd mer enn 50.000 dødelige muslimske terrorangrep i over 70 land, det blir 6 angrep om dagen.
Den alminnelige velger har en velutviklet sans for empiri og i tillegg til å registrere det fenomen at det kun er EN religion i denne verden som klart uttalt streber etter verdensherredømme, så registrerer han også at det er helt taust blant alminnelige muslimer og deres menigheter etter slike redselsfulle handlinger som vi nettopp har sett i New Orleans.
Er de dypest sett enige i handlingene eller er de truet til taushet? Uansett hva svaret er, så vil den våkne velger bli enda litt mer skeptisk til en religion som ønsker å fremstille seg som offer samtidig som den er ansvarlig for nesten 100% av religiøst funderte terrorhandlinger i denne verden.
Skivebommer er vel ikke det regjeringen trenger mest, men de kommer på løpende bånd når man ser på verden med ideologiske briller og overser/velger bort klare fakta, det være seg i strømforsyning, innvandring, «grønn» omstilling m.m. Velgerne har en lei tendens til å se på verden slik den faktisk er, ikke slik en tankesmie eller to ønsker at den skal være.
Det får være dagens trøst.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Vi misjonærene for Det gode: Trump-frykten forklart på 1-2-3