Loven trer i kraft uten særlig mediedekning, men mange har vært kritiske i opptakten til lovvedtaket.
Det var allerede i 2021 at Justis- og beredskapsdepartementet la på høring et forslag til endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven.
Forslaget gikk ut på å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.
Det kom inn en rekke innspill, mange av dem kritiske til omfanget. Departementet har derfor avgrenset forslaget sammenliknet med utgangspunktet. Men fortsatt er det innvendinger og bekymringer knyttet til avgrensingene.
Regjeringen har publisert en pressemelding om lovendringer.
«Ved bruk av internett og digitale plattformer er det i dag lettere for fremmede staters etterretningstjenester og de som handler på vegne av disse, å nå ut til flere, for eksempel med spredning av desinformasjon. I tillegg kan utviklingen innen kunstig intelligens gjøre påvirkningsoperasjoner enda mer effektive,» heter det.
– Vi vet at autoritære stater ønsker å påvirke oss for å tjene sine egne interesser, og i økende grad tar i bruk sammensatte eller hybride virkemidler, slik som påvirkningsoperasjoner, for å oppnå innflytelse og påvirke beslutningstakere og opinionen i andre stater. Det er nødvendig å jobbe langs flere spor for å beskytte samfunnet mot skadelig fremmedstatlig påvirkning, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Bestemmelsene vil gjøre det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen. Forutsetningen er «at virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.»
«For regjeringen har det vært viktig å ikke legge uforholdsmessige begrensninger på den enkeltes rett til å ytre seg og unngå en unødvendig nedkjølende effekt på det offentlige ordskiftet,» heter det i pressemeldingen.
– Jeg er glad for at Stortinget har vedtatt de lovendringene som regjeringen foreslo for å stryke det strafferettslige vernet mot skadelig påvirkningsvirksomhet. Vårt viktigste forsvar mot desinformasjon og andre former for påvirkning fra fremmede makter er likevel motinformasjon og en fri og åpen debatt. Sånn skal det fortsatt være, sier Mehl.
I Stortings Prop. 42 L (2023–2024) Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning) fremkommer en lengre diskusjon om lovforslaget.
Endringene fremkommer i straffeloven kapittel 17. Ny § 130 lyde:
§ 130 Påvirkning fra fremmed etterretning
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.
Ny § 130 a skal lyde:
§ 130 a Grov påvirkning fra fremmed etterretning
Grov overtredelse av § 130 straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på
- overtredelsens karakter og omfang,
om gjerningspersonen i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit,
om overtredelsen av andre grunner er særlig samfunnsskadelig, og
om gjerningspersonen har skaffet seg selv eller andre en betydelig vinning.
I proposisjonen som kom i forkant av Stortingsbehandlingen heter det blant annet at
«Journalister, forskere og andre som ikke opptrer «på vegne av eller etter avtale med» en fremmed etterretningsaktør, kan fritt bruke informasjon eller synspunkter som stammer fra en slik aktør i egne artikler, blogginnlegg eller lignende. Dette gjelder selv om vedkommende vet hvor materialet stammer fra. Den som deler et innlegg som det er grunn til å tro stammer fra en fremmed etterretningsaktør på sosiale medier, løper heller ikke noen risiko for å bli straffeforfulgt, så lenge dette ikke skjer på vegne av eller etter avtale med aktøren.
Tilknytningskravet markerer at et ideologisk felleskap med en fremmed etterretningsaktør ikke er tilstrekkelig, og at straffebudet heller ikke er rettet mot ytringer med et bestemt innhold.»
Videre:
«I et demokrati må det være betydelig rom for å kritisere offentlige myndigheter, politiske partier, medieforetak og andre viktige samfunnsinstitusjoner og representanter for disse. Departementet mener likevel at det kan være en betydelig samfunnsinteresse å forebygge at tilliten til viktige samfunnsinstitusjoner og demokratiske prosesser svekkes på illegitimt vis, for eksempel ved at en fremmed etterretningsaktør sørger for spredning av bevisst uriktig eller villedende informasjon eller initierer fordekte svertekampanjer, der de som uttaler seg offentlig holder sin tilknytning til etterretningsaktøren skjult.»
I høringsinnspillet (sitert i proposisjonen) mente NRK at lovforslaget innebar «et uholdbart inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten», og de begrynnet dette blant annet med at journalister som har kontakt med fremmede stater etter ordlyden kunne rammes av straffeforbudet, fordi sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett er tilstrekkelig.
Også Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag mente at det foreslåtte skyldkravet var problematisk, og mente at det måtte tydeliggjøres at journalistisk virke ikke kunne straffes. Foreningene uttalte i en felles høringsuttalelse:
«I mange tilfeller vil research, planlegging og gjennomføring av reportasjereiser (inkludert søknader om visum) inkludere en form for samarbeid. Landet det gjelder vil ha et ønske om å påvirke. Selv om journalistene det måtte gjelde ikke har forsett om å påvirke, vil samarbeidet etter ordlyden i høringsnotatet kunne være straffbart, fordi terskelen settes ved sannsynlighetsforsett. Det er uholdbart.»
Flere høringsinstanser påpekte at en rekke norske aktører – inkludert journalister, forskere, interesseorganisasjoner, ideelle organisasjoner, religiøse organisasjoner, politiske organisasjoner og diplomater – direkte eller indirekte ville kunne komme til å samarbeide med representanter for fremmed etterretningstjeneste som har et ønske om påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen.
«Departementet holder det for lite sannsynlig at disse aktørene forsettlig vil bidra i skadelig påvirkningsvirksomhet på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør. Skulle det være tilfelle, og personen eller organisasjonen i tillegg har forsett om at virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser, mener departementet at handlingen er så klanderverdig at det er på sin plass å reagere med straff,» skrev de i proposisjonen.
Det gjenstår å se hva de faktiske implikasjonene av lovendringen blir.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Tucker lot Putin snakke ut – som i en podkastsamtale