EU vil bygge seg mindre avhengig av amerikanske og asiatiske teknologigiganter.
Onsdag la EU-kommisjonen frem en ny pakke som skal styrke Europas teknologiske suverenitet innen kunstig intelligens, skytjenester, datalagring, halvledere og åpen kildekode, melder NRK.
Målet er blant annet å tredoble Europas datasenterkapasitet de neste årene, for å møte det kraftig voksende behovet for datakraft i AI-kappløpet.
Ifølge AP ønsker EU å tredoble kapasiteten i løpet av fem til syv år. NRK melder at målet er de neste fire til seks årene.
Pakken inneholder blant annet forslag om en ny Cloud and AI Development Act og en Chips Act 2.0. Målet er å bygge opp europeiske alternativer i sektorer som i dag i stor grad domineres av amerikanske teknologiselskaper og asiatiske chipprodusenter.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen begrunner grepet med sikkerhet og kontroll over kritisk infrastruktur.
– Vi har ikke råd til å være avhengige av andre for de teknologiene som holder sykehusene våre i gang, energinettene våre stabile og tjenestene våre sikre, sier hun ifølge NRK.
Reuters skriver at forslaget også kan begrense utenlandske teknologigiganters rolle i kritiske offentlige anbud. I sensitive sektorer som bank, energi og helse vil EU stille krav om kontroll over skytjenester, data og teknologi.
Bakgrunnen er blant annet bekymring for amerikanske lover som kan gi amerikanske myndigheter tilgang til data også når de lagres utenfor USA. EUs digitalsjef Henna Virkkunen hevder at målet ikke er å stenge noen ute, men at europeiske aktører må ha kontroll i særlig kritiske sektorer.
De største skyleverandørene i verden er i dag Amazon, Microsoft og Google. Til sammen har de over 60 prosent av markedet, ifølge Reuters.
Samtidig er datasentre blitt en av de mest omstridte nye industrisatsingene her hjemme. Bare 13 prosent av nordmenn er positive til å etablere flere datasentre i Norge, mens fire av ti er uttalt negative, viser en fersk undersøkelse fra Opinion.
Motstanden handler særlig om kraft. Datasentre trekkes ofte frem som en del av den digitale infrastrukturen som trengs for kunstig intelligens og skytjenester, men kritikerne mener næringen bruker store mengder strøm og gir relativt få arbeidsplasser tilbake.
Norske forbrukere foretrekker heller tradisjonell industri.
Kritikken handler ikke bare om strømforbruket i seg selv, men om hva Norge får igjen for kraften. Som iNyheter tidligere har omtalt, krever datasentre stadig mer strøm per krone i verdiskaping. Det har gjort næringen kontroversiell i en tid der både industri, husholdninger og politikere slåss om den samme stadig dyrere ressursen – uten videre storsatsing i utbygging.
Les også: Datasentre vokser – men gir mindre verdiskaping per strøm (+)
Dermed kan EUs storstilte datasenterplaner også bli politisk krevende i Norge.
På den ene siden ønsker myndighetene mer digital kontroll og mindre avhengighet av amerikanske teknologigiganter. På den andre siden møter nye datasentre sterk skepsis i en befolkning som allerede er presset av strømpriser, kraftmangel, manglende effektiv utbygging og politiske ambisjoner.
Forslagene skal nå behandles videre av EU-landene og Europaparlamentet.