Alle partier på Stortinget støtter nå omfattende opprustning. Men ifølge seniorforsker Stein Sundstøl Eriksen ved NUPI bygger hele satsingen på et tvilsomt premiss: at Russland ikke handler rasjonelt.
– I dag er alle enige om at opprustning er nødvendig. Regjeringer og politiske partier kappes om å foreslå de største bevilgningene til forsvaret, skriver Eriksen i en kronikk i Klassekampen.
Han viser til at NATO nylig har vedtatt forsvarsbudsjetter på hele fem prosent av BNP, og at Norge i 2025 øker sitt forsvarsbudsjett med 19,2 milliarder kroner – nesten 20 prosent. Men Eriksen stiller et grunnleggende spørsmål:
– Er Russland virkelig en trussel mot Norge?
Han mener trusselbildet ofte bygger på gamle forestillinger fra den kalde krigen.
– Velkjente forestillinger trekkes fram igjen, som vår utsatte beliggenhet og strategiske betydning ved en eventuell konflikt mellom Russland og Nato, skriver han.
Samtidig hevder han at den militære virkeligheten er radikalt annerledes enn den fremstilles som i dagens debatt.
– Nato-landene har et samlet forsvarsbudsjett tre og en halv ganger større enn Russland og Kina til sammen. De har også en ti ganger så stor befolkning og et samlet BNP som er tjue ganger større enn Russlands.
Også hvis man ser bort fra USA og Canada, er de europeiske NATO-landene overlegne Russland, påpeker Eriksen.
Ifølge International Institute for Strategic Studies har de europeiske Nato-landene dobbelt så mange soldater, mer enn tre ganger så mange jagerfly og mer enn dobbelt så mange marinefartøy som Russland, mener forskeren.
Dette reiser et sentralt spørsmål, ifølge Eriksen:
– Hvorfor er det nødvendig å ruste kraftig opp nå, når Nato-landene, også uten USA og Canada, allerede er militært overlegne i forhold til Russland?
Han mener det bare finnes to mulige forklaringer på dagens opprustningsiver – og begge er problematiske.
– Frykten for et russisk angrep på en overlegen Nato-allianse hviler […] på en antakelse om at Russland er styrt av galninger som ikke er i stand til å vurdere konsekvensene av egne handlinger.
Men dersom Russland faktisk var irrasjonelt, ville en ytterligere styrking av NATO uansett ikke ha avskrekkende effekt.
– Hvis russiske ledere faktisk skulle være så irrasjonelle, er det, paradoksalt nok, heller ikke noen grunn til å tro at de vil la seg avskrekke av et Nato som er dobbelt så sterkt eller tre ganger så sterkt som dagens.
Han advarer også mot at opprustning skaper nye problemer:
– I stedet for å fremme felles sikkerhet […] vil vi få økt frykt, gjensidig mistillit og økt krigsfare.
– Opprustning vil altså bidra til å forsterke nettopp det problemet den skulle forhindre, skriver han.
Eriksen mener kostnadene ved satsingen er høye, både økonomisk, sosialt, geopolitisk og miljømessig.
– For Norges del kan den årlige økningen enten finansieres ved å kutte offentlige utgifter eller ved å øke skattene, sier han.
Han mener begge alternativer vil ramme sosialt skjevt:
– Det er derfor i hovedsak arbeiderklassen som vil betale for opprustningen, enten ved å betale mer skatt, eller ved dårligere velferdstjenester.
Videre hevder han at NATO har utviklet seg fra en regional forsvarsallianse til et globalt maktpolitisk instrument.
– Formålet er ikke lenger bare å forsvare medlemslandene mot angrep, men å forsvare Vestens globale posisjon og demme opp for Kinas framvekst.
Dette, mener han, tvinger Russland inn i et avhengighetsforhold til Kina – og dermed svekker man også det man forsøker å oppnå:
– Dermed vil opprustningen også bidra til å undergrave USAs uttalte ønske om å begrense Kinas framvekst.
Miljøkonsekvensene får også plass i kritikken.
– Scientists for Global Responsibility og Conflict and Environment Observatory estimerer at cirka 5,5 prosent av verdens totale klimautslipp stammer fra militæret. Det betyr at utslippene fra verdens militære er større enn Russlands samlede utslipp.
Eriksen avslutter med en tydelig dom:
– Opprustningen er altså unødvendig, kontraproduktiv, urettferdig, polariserende og skadelig for miljøet.