Høye strømpriser siden 2021 har bekymret nordmenn og skapt politisk turbulens med fremveksten av Industri- og næringspartiet blant annet.
Nå er Statnett ute med en ny analyse hvor de spår laveren priser enn i 2022, men høyere nivåer enn tiden før dette også frem mot 2028. Men noe brutto kraftunderskudd i Norge tror de ikke lenger på innen denne perioden. Det fremkommer i en ny rapport.
Negativ kraftbalanse hvis det ikke kommer nok ny produksjon
Elektrifisering og økt industrivirksomhet er sterke drivkrefter for økt kraftforbruk i Norge, heter det i rapporten. Fallende priser forsterker trenden. Dette gir en høy norsk forbruksvekst på mer enn 25 TWh til 2028 i Statnetts nye kortsiktige markedsanalyse.
Siden den forrige analysen Statnett kom, er noen elektrifiseringsprosjekter i petroleumssektoren skjøvet ut i tid.
– Selv om et stort antall prosjekter i andre næringer har fått nettilknytning, ser det ut til å ta noe tid før det øvrige industri- og næringsforbruket tar seg opp. Høye priser i 2022 ga også en nedgang i alminnelig forbruk som nå ser ut til å bli mer varig enn tidligere antatt. I sum medfører dette at forbruksveksten er noe forskjøvet i vår nye basisprognose. Selv om det er blitt noe større utfallsrom rundt hvor fort nytt forbruk vil komme, er trenden den samme som før, konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett Gunnar Løvås.
Høy vekst i forbruket og lite ny produksjon gir raskt mindre overskudd på energibalansen i Norge, som i henhold til basisprognosen går i null i 2028. I Sør-Norge går energibalansen mot null i 2027. Den negative energibalansen i Midt-Norge svekkes ytterligere fram mot 2028.
Lavere priser i sør, fortsatt lavere priser i midt og nord mot 2028
Basisprognosen viser et fall i gjennomsnittlige kraftpriser i Sør-Norge drevet av lavere priser på kontinentet og i UK, og mer vind- og solkraft ellers i Norden. På tross av at den nasjonale kraftbalansen faller mot null, holder prisene i Sør-Norge seg under snittet i Tyskland og Storbritannia.
Snittprisene reduseres i Sør-Norge til 2028, mens de i Midt- og Nord-Norge øker. Fortsatt er imidlertid prisene høyere i sør enn i nord, men forskjellene er ikke på langt nær så store som de var i 2022. I Nord-Norge er kraftoverskuddet betydelig i perioden.
Statnett anslår en årlig snittpris i Sør-Norge på rundt en krone kilowattimen i 2023 og 2024. De ftventer at prisen faller til rundt 80 øre kilowattimen i 2028. Det er lavere enn i fjor, men høyere enn tidligere perioder. Frem til 2021 lå norske strømpriser i snitt på 20–40 øre kilowattimen.
Mer forbruk øker det maksimale effektforbruket, både i Norge og ellers i Norden. Siden det på kort sikt ikke kommer inn mye ny regulerbar produksjon, forverres effektbalansen både i Norge og Norden til 2028, og det blir større grad av effektknapphet i kuldeperioder, skriver de.
Massiv fornybarutbygging og lavere priser ellers i Europa
Det var krigen og bortfallet av russisk gass som skapte en alvorlig europeisk energikrise i 2021/22, mener Statnett. Men i løpet av 2023 er det europeiske energimarkedet «langt på vei normalisert.» De peker på at det er bygget ut rekordstore mengder vind- og solkraft det siste året.
Videre frem til 2028 forventer Stanett at den europeiske markedsutviklingen vil preges ytterligere av overgangen fra kull- og gasskraft til vind- og solkraft.
Inflasjon og knapphet i leverandørmarkedet vil gi en økning i utbyggingskostnadene for havvind, tror de. Men de peker på at nasjonale mål og støtteordninger gjør at utbyggingen likevel skjer i stort omfang i landene rundt Nordsjøen.
Parallelt går det saktere med utviklingen av fleksibilitet som kan utnytte overskuddskraft i timer med mye sol- og vindkraft. Til sammen gir dette lavere gjennomsnittpriser, men større prisvariasjon og volatilitet.