Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg vil som lekmann med interesse for beredskap og sikkerhet forsøke meg på en kort analyse av Norges matsikkerhet og matberedskap.

Status i dag. Vår offisielle selvforsyningsgrad lå i følge Nibio i 2024 på ca. 42%. I samme rapport sier Nibio at selvforsyningsgraden justert for import av fôr reduseres til ca. 35%. Nibio tar et forbehold om at metoden de har benyttet kun korrigerer for import av kraftfôr til husdyr. Modellen tar ikke hensyn til import av annet husdyrfôr, eller fiskefôr.

Over 90% av fôret til oppdrettsfisk importert. Reell selvforsyningsgrad er nok derfor enda lavere. Beredskapslagre for mat ble avviklet i 2003. Det bygges nå gradvis opp nye lagre med mål om 3 måneders beredskapslagring av mat.

Det er en forsvinnende liten del av befolkningen i dette landet som kan produsere mat. Bondeyrket må løftes slik at flere unge vil bidra til å produsere norsk mat i fremtiden. Metodene som vi har benyttet de siste 30-40 årene for å sørge for at bøndene får betalt for jobben de gjør fungerer dårlig. Resultatet er at matprodusenter vi ikke har råd til å miste, forlater yrket for å finne nytt beite i en annen sektor. Vi må reformere landbruksoppgjøret, samt fordelingen av avkastningen på maten de skaper. Bonden må sitte igjen med en større del av fortjenesten på maten som produseres.

Kan vi styrke matsikkerheten ved økt fiske av villfisk? Ja og nei. Det spørs hva slags krise det er som rammer Norge. Dersom vi har sjøkontroll i egen økonomisk sone, så vil økt tilgang på villfisk kunne styrke vår matsikkerhet. Reell selvforsyningsgrad kan da mulig økes opp til 70%. Fisk vil da kunne dekke 100% av vårt protein behov, og 25% av kaloribehovet.

Dersom Norge med eller uten NATO mister sjøkontroll, vil andelen av selvforsyning fra villfisk nærmest falle til 0% over natten. Pr i dag er Norges havner, kyst og hav militært sårbart. Kysten kan minelegges eller blokkeres, og havner kan angripes. Fiskeflåten består av sivile og ubeskyttede fartøy som i krig vil være avhengig av militær støtte for å kunne operere. Pr i dag har Forsvaret svært begrensende ressurser til å dekke Norges enorme havområder. Sjøheimevernet som kunne styrket forsvaret av havner og kyst ble lagt ned i 2017.

Risiko ved krise og krig. Uten tilgang på import vil Norge oppleve et kraftig fall i produksjon av kjøtt, melk, egg og oppdrettsfisk. Korn og poteter vil bli hoved karbohydrat. Kostholdet vil snevres inn, og rasjonering blir nødvendig. Uten sjøkontroll vil reell selvforsyningen falle under dagens kritisk lave nivå. Det vil bli akutt matmangel.

Forslag til tiltak for å styrke matsikkerhet og beredskap.
– Øke ambisjonsnivået på gjeninnføring av beredskapslagre av mat til 6-12 måneders buffer.
– Bedre fôrberedskapen. Bruke alternative kilder vi kan produsere selv som bl.a. åkerbønner, erter, alger og insekter.
-Løfte den norske bonden økonomisk
– Opprette et planverk for omdirigering av villfisk som prioriterer innenlands konsum ved krise og krig.
– Bedre beredskapslagring av drivstoff og reservedeler til både landbruket og fiskeflåten.
– Styrke sjøforsvaret samt gjenopprette sjøheimevernet for å sikre havner, minefrie korridorer og konvoi / eskorte av fiskeflåten.
– Styrke samarbeidet med NATO-allierte som har interesse av kontroll på havområdene hvor den norske fiskeflåten opererer.
– Desentralisere matvareforedlingsindustri og lagring som vil sikre en bedre distribusjon nasjonalt.
– Bevisstgjøre befolkningen på kostholdsendring ved krise og krig. Alle bør kunne lage mat basert på råvarer vi kan produsere selv i dette landet.

Norge er i dag veldig sårbart. Vår reelle selvforsyningsgrad er trolig under de 35 % som Nibio opererer med. Landbruket og beredskapslagring av mat må styrkes. Økt tilgang på villfisk kan bli en redningsbøye, men bare dersom vi har kontroll på havner, kyst og hav. Pr i dag ligger derfor Norges matsikkerhet og militær sjøkontroll uløselig sammen.