Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

«Den forferdelig tragiske feilslutningen de siste hundre årene
har vært troen på at alle menneskets problemer skyldes hans miljø,
og at for å forandre mannen trenger du ikke gjøre annet enn å forandre hans miljø. Det er en tragisk feilslutning fordi det overser det faktum
at det var i Paradis mennesket falt.»

Ordene tilhører Dr. Martin Lloyd-Jones.

Dette er et overordnet perspektiv som mangler hos det moderne mennesket. En endring i virkelighetsforståelse som har skapt grunnlaget for den sivilisasjonskollaps som synes å utfolde seg i vesten.

I hvor stor grad skal politikere blande seg inn i å forme miljøet og kulturen? Her ligger den store åpenbare forskjellen mellom de tradisjonelle blokkene i politikken.

Der det tidligere i mye større grad var andre faktorer enn staten som la premisser for miljøet og kulturen, så har statens overtakelse av verdikjeden og undervisningskjeden ført til en maktkonsentrasjon som har vært uheldig. Det har gjort staten i stand til å bruke sine ressurser for å tvinge igjennom endringer både kulturelt og moralsk. Det har også gjort staten i stand til ihvertfall forsøksvis å skjule konsekvensene som endringene har skapt.

Penger skjuler i dag en mengde synder. Om det ikke var tilfellet ville nødvendig korreksjon kunne blitt implementert raskere og mer smertefritt. Korreksjon ville måtte skje dersom mennesker i større grad høstet det de sådde. Det måtte skje dersom det faktisk var vitenskap som fikk prege beslutningene og dersom det var akademisk åpenhet til å påpeke konsekvensene i langt større grad enn det har vært.

At statens avgjørelser vil måtte prege miljøet i et samfunn i noen grad er uunngåelig, men hvilket miljø bør det legges til rette for?

Maktkonsentrasjonen rundt dannelse av miljø/kultur/moral i det moderne samfunn har gjort den voldsomme endring som har skjedd i vesten på kort tid mulig. Denne konsentrasjonen har flere grunner ut over det politiske, men har åpenbart ikke blitt hemmet av at vesten har blitt stadig mer sosialistisk i sin tenkning. Sosialismen er ironisk nok en bevegelse som tydelig mener å se den store makt og innflytelse som formet den vestlige verden. En bevegelse som har ønsket å kjempe mot de problemene den mener det førte med seg, men som samtidig synes å benekte sammenhengen mellom det de selv har innført og konsekvensene som åpenbart stammer fra det miljøet de selv har kjempet frem.

I sosialismen er det nemlig ikke ideologien sin skyld.  En er raskt ute med å påpeke alt som er galt fra andre ideologier, spesielt alt som hevdes å kunne kommer fra innflytelsen Kristendommen hadde på samfunnet. Den samme evne til å se problemer som skulle stamme fra andre religioner er like fraværende som evnen til å knytte egen ideologi til problemer. Nei, om det er problemer når sosialismen har fått styre så er det alltid «miljøet» sin skyld. Altså det eksterne miljøet, enten det gjelder trangboddhet, økonomi, mangel på demokrati, fotballbaner eller fritidsklubber. Det kan overhode ikke ha med moral, verdensbilde og ideologi å gjøre.

En sosialist er egentlig programforpliktet til å måtte benekte negative utslag av egen ideologi. Resultatet når ideologien implementeres skal jo alltid være det perfekte samfunn. Når det ikke innfris så kan det aldri være noe galt med ideologien. Det må være noe galt med miljøet. Det kan ikke være noe galt med mennesket selv. Det må være noe galt med det utenfor mennesket. Det er den samme gamle visa som stadig blir repetert. «Virkelig» sosialisme har aldri vært forsøkt, men om jeg ble kommunistisk diktator så skulle alt bli…

Forskjellen mellom venstresidens ideologi og Kristendom er enorm fordi i det kristne verdensbilde så ser man mennesket som et fallent vesen. En vet at perfekte samfunn ikke er mulig å innføre ved noen politisk beslutning og at selv i «perfekte» omgivelser så vil menneskers handlinger raskt ødelegge omgivelsene. Der bibelsk tro står sterkt blir man ikke overasket over at også egne politiske beslutninger på tross av gode intensjoner raskt kan trenge endringer eller korreksjon. En blir ikke like blind for sammenhengen mellom det man vedtar og de konsekvenser som kommer av vedtaket. Sivilisasjonen trenger altså ikke å kollapse fullstendig før sammenhengen er forstått og endringer kan iverksettes.  

Det er derimot ikke rart at politikere som ikke engang evner å definere hva norsk kultur er eller kanskje rettere sagt, har vært, heller ikke makter å definere hva ukultur er.
Samtidig er det rart for kultur handler nettopp om miljø. Ikke i form av hvor mange fritidsklubber, fotballbaner eller kulturhus en har eksternt, men om det interne miljøet i et menneskes hjerte. Det som det tar generasjoner å bygge opp og konservere, men som ideologiene vesten har blitt bygget på de siste ti årene raskt har klart å rive ned.

Man har altså ville endre kulturen radikalt fra det den var til noe nytt. En endring i selve menneskets miljø som har ført til mer eller mindre kaos enten det er via fysisk krig eller kulturkrig. Nå er det gått så langt at det er forvirring rundt menneskets mest basale identitetsmarkører. Likevel kan det vel ikke være noe galt med ideologien som har brakt oss hit? Når man nå for fullt begynner å høste fruktene av miljøendringen så synes det dessverre som om evnen til selvkritikk og endring ikke vil oppstå før det blir vesentlig verre enn «svenske tilstander», woke og regnbuefeiring.

Det er nok kun miljøet som igjen må endres for å rette opp i problemene som er skapt. Menneskene som skaper dette miljøet, ideologiene, religionene og virkelighetsforståelsen som preger disse menneskene kan vel overhode ikke ha noe med det å gjøre. Det kan vel umulig ha seg slik at vi kanskje må se på det vi forlot for å finne svaret?

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Lurås #11 med Vebjørn Selbekk: Kristen tro, menneskets «falne natur», islam, profeten Muhammed, kjendisstatus, ytringsfrihet, drapstrusler