Kontroversielle Black Box Teater i Oslo fikk tre millioner kroner i prosjektstøtte fra Kulturrådet – til tross for at teateret allerede hadde fått over 20 millioner fra staten og kommunen. Saken er et klart brudd på standard praksis for pengeutdeling.
Tildelingen kom etter anbefaling fra et utvalg ledet av teatrets egen styreleder, Emnet Kebreab. Videre viser interne dokumenter at Kulturrådet selv forutså at tildelingen kunne bli problematisert i offentligheten.
Det melder Nettavisen, som først skrev om saken.
Fikk millionstøtte fra eget utvalg
Black Box Teater er kanskje mest kjent fra skandalen rundt forestillingen «Ways of Seeing» i 2018, der teateret filmet hjemmene til profilerte politikere og samfunnsaktører på høyresiden – med den angivelige hensikt å utforske hvordan makt og strukturell rasisme manifesterer seg i det norske samfunnet. Opptakene ble brukt i forestillingen uten samtykke, noe som utløste en nasjonal debatt om hvor langt kunstnere kan gå før politisk aktivisme glir over i trakassering.
Nå er teateret nok en gang i hardt vær – denne gangen etter en kontroversiell tildeling av skattefinansiert støtte.
Emnet Kebreab ble i 2024 leder for et fagutvalg i Kulturrådet som deler ut prosjektmidler. Bare måneder senere fikk Black Box den største tildelingen i ordningen – tre millioner kroner, skriver Nettavisen.
Subsidiene er mer enn dobbelt så høye som til noen andre søkere, og utgjør nær en firedel av hele potten. Samtidig hadde teateret allerede mottatt over 20 millioner kroner fra Oslo kommune og Kulturdepartementet.
Ifølge interne dokumenter var utvalget klar over at avgjørelsen kunne vekke reaksjoner: «Kombinasjonen av utvalgsleders sentrale rolle i saken og størrelsen på tilskuddsbeløpet kan komme til å bli problematisert i offentligheten», står det i notatet som Nettavisen har fått innsyn i.
Videre har Kulturrådet en tydelig regel som sier at det normalt ikke gis støtte til prosjekter som allerede har fått midler fra Kulturdepartementet. Likevel ble det gjort et unntak. Utvalget begrunnet dette med at Black Box «spiller en nøkkelrolle som infrastruktur og visningsarena for det frie scenekunstfeltet», forsvarer rådets leder, Sigmund Løvåsen, overfor Nettavisen.
Han poengterer at denne hovedregelen ble opphevet i 2022, og at det derfor ikke riktig at institusjoner med årlig statstilskudd ikke kan søke tilskudd fra Kulturrådet. Likevel viser gjeldende retningslinjer at det «normalt ikke gis tilskudd» i slike tilfeller.
Les også: Kulturrådet deler ut 16,5 millioner til eget rådsmedlem
Mottar sterke reaksjoner – akkurat som ventet
Kebreab selv opplyser at hun erklærte seg inhabil i behandlingen. Hun har ikke ønsket å svare på spørsmål fra Nettavisen på om hun kjente til reglene da Black Box søkte. Hun henviser til redegjørelsen fra Kulturrådet. Ifølge henne er retningslinjene er fulgt, forklares det i en e-post til Nettavisen.
– At noe er lovlig, betyr ikke at det er klokt. Denne saken viser at tilskuddsforvaltningen trenger beskrankninger av en annen type enn dagens, sier Ap-politiker Eivor Evenrud i Oslo bystyre til Nettavisen.
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen poengterer at systemet ikke er vanntett nok.
– Kulturadministrasjonen står i fare for å få et troverdighetsproblem. Det er uheldig når det gjelder bruken av offentlige midler. Det ville vært vel anvendte penger å styrke beslutningsprosessene mot habilitetskritikk, sier han til Nettavisen.
Samfunnsdebattant og teaterkritiker Anki Gerhardsen uttaler til Nettavisen at saken illustrerer hvor sårbart systemet er når personer med innflytelse i Kulturrådet samtidig har tette bånd til miljøene som mottar støtte. Hun peker på at det skaper høy risiko for kameraderi og habilitetsproblemer, selv om alt formelt sett kan være innenfor regelverket.
Når de som forvalter folkets skattepenger også fremstår som «en klikk som passer på sine egne», skapes en uheldig situasjon for tilliten til offentlige midler, understreker Gerhardsen.
Les også: Kulturrådsmedlemmer får millioner i støtte fra egne utvalg
– Institusjonalisert dårlige vaner
Saken har også vakt oppsikt på sosiale medier. Sløseriombudsmannen påpeker i en Facebook-post at Black Box normalt ikke har fått midler fra Kulturrådet, men at det nå «plutselig kom inn 3 millioner skattekroner fra utvalget som Emnet Kebreab var leder for».
– Saken med Hooman Sharifi var altså ikke helt enestående, poengterer han, med henvisning til hendelsen i oktober hvor Sharifi både satt som medlem i Kulturrådet og ledet det faglige utvalget for dans — samtidig som hans stiftelse fikk innvilget støtte på 16,5 millioner kroner.
Også i 2022 ble det meldt om tilsvarende saker. Kunstnere i Kulturrådets egne fagutvalg for teater og dans hadde mottatt totalt 3,3 millioner kroner i støtte fra ordninger de selv satt og behandlet. Selv om de ble vurdert inhabile i egne søknader, kunne de fortsatt påvirke vurderingen av andres prosjekter – noe som førte til sterk kritikk for manglende habilitetsgrenser og risiko for kameraderi.
– Jeg har blitt spurt om dette er korrupsjon. Ordet korrupsjon innebærer at noe er ulovlig, og akkurat det klarer jeg ikke helt svare på. Men jeg mistenker at vi har institusjonalisert og dermed legalisert noen dårlige vaner som ville vært omtalt som korrupsjon i andre land, sier Sløseriombudsmannen, Are Søberg, til iNyheter.
Etter Nettavisens avsløringer om dobbeltroller knyttet til pengeutdeling – særlig i Sharifi-saken – erkjente Kulturrådet i midten av oktober behovet for å stramme inn egne rutiner. Rådet varslet en gjennomgang av habilitetsreglene og bedre oppfølging av tilskudd før nye midler utbetales.
Nå dukker det opp nye saker med tilsvarende habilitetsutfordringer – til tross for at Kulturrådet selv erkjente at tildelingen til Black Box kunne bli «problematisert i offentligheten». Selv om tildelingen skjedde i 2024, viser saken at de samme kritikkverdige strukturene fortsatt gjør seg gjeldende.
Ways of Seeing-forestillingen trakk også inn nettavisen Resett, den gang ledet av Helge Lurås – nå ansvarlig redaktør for iNyheter. Resett ble senere lagt ned og kjøpt opp av iNyheter.