Storbritannias statsminister Andy Burnham advarer om at omfattende kutt i trygdeytelsene kan føre til økt kriminalitet og større belastning på helsevesenet. Han kritiserer De konservatives planer om å redusere trygdeutgiftene med 36 milliarder pund.

Burnham mener kuttene kan føre til at flere mennesker havner i alvorlige økonomiske vanskeligheter, noe som igjen kan øke presset på offentlige tjenester, skriver The Telegraph.

Advarer mot konsekvensene

De konservatives leder Kemi Badenoch ønsker blant annet å stanse trygdeutbetalinger til utlendinger og begrense muligheten til å motta ytelser ved mindre alvorlige psykiske helseplager.

Burnham mener slike tiltak kan bli dyrere enn de forventede innsparingene.

– Hvis man bare gjennomfører brutale kutt, vil man etterlate mennesker i alvorlig krise, sier Burnham til ITV.

Han advarer om at utgiftene i stedet kan øke for sykehus, politi og rettsvesen dersom flere mister nødvendig økonomisk støtte.

Trygdeutgiftene kan nå 100 milliarder pund på ett tiår

Storbritannias trygdeutgifter er ventet å stige til rundt 100 milliarder pund årlig ved inngangen til neste tiår.

Økningen skyldes blant annet flere mottakere av helserelaterte ytelser, særlig knyttet til psykiske helseproblemer.

Labour-regjeringen møter samtidig kritikk for ikke å ha lagt frem konkrete innsparinger i det siste statsbudsjettet.

Finansminister John Healey har erkjent at regjeringen ikke vil redusere trygdeutgiftene før neste parlamentsvalg.

Vil prioritere arbeid fremfor kutt

Burnham understreker at han ønsker lavere trygdeutgifter, men vil ikke tallfeste hvor store innsparingene bør være.

I stedet vil regjeringen satse på arbeidsrettede tiltak for å hjelpe flere trygdemottakere inn i jobb.

– Hvis man angriper dette med den vanlige Westminster-tankegangen om at et bestemt beløp må kuttes, vil det mislykkes igjen, sier statsministeren.

Venter på nye utredninger

Regjeringen avventer nå to utredninger om henholdsvis ungdomsledighet og den britiske uførerelaterte støtteordningen Personal Independence Payment (PIP).

Den første ventes å anbefale milliardinvesteringer i arbeidsmarkedstiltak, mens den andre skal foreslå endringer i PIP-systemet.

Sistnevnte utredning har imidlertid ikke fått i oppdrag å finne innsparinger, noe som skaper usikkerhet om hvordan regjeringen skal begrense de voksende trygdeutgiftene.