Dette er en kommentar.
De fleste er kanskje nummen og uinteressert i nok en ubegripelig konflikt i Midtøsten der det bare er «bad guys» på alle sider.
Det siste tilskuddet er en offensiv utfra Idlib-provinsen nordvest i Syria der flere ulike islamistgrupper har holdt stand helt siden 2016 da soldater lojale til Bashar al-Assad med støtte fra russiske styrker, samt soldater fra Hezbollah og iranske rådgivere og utstyr drev dem tilbake fra Aleppo og andre deler av Syria.
I øyeblikket ser islamistene, som tidligere var splittet i et uoversiktlig mangfold av små grupperinger, ut til å samarbeide i offensiven. De har en felles fiende.
Det er Tyrkia som helt siden 2016 har støttet disse islamistene og sørget for at Assad ikke har tatt over fullstendig.
Tyrkia har to hovedinteresser i Syria. Det viktigste er å hindre kurdiske styrker i å kontrollere territorier der på en måte som gir dem handlingsrom til å støtte kurdisk separatisme i Tyrkia. De kurdiske befolkningsområdene strekker seg på begge sider av grensen mellom Tyrkia og Syria samt i Irak (irakisk Kurdistan) i øst.
Det andre er å finne muligheter til å sende tilbake noen av de anslagsvis 3,6 millioner syriske flyktningene som oppholder seg i landet. Deres tilstedeværelse har skapt innenrikspolitiske problemer for president Erdogan i årevis.
Syria har i langt mindre grad vært en del av nyhetsbildet i Vesten etter at IS ble kraftig decimert mellom 2015 – 2017 i en kombinasjon av angrep fra Assad, Russland, USA og kurdiske styrker.
Men som dette kartet fra Al Jazeera viser, har Syria forblitt et lappeteppe områder kontrollert av militsgrupper og fremmede staters direkte og indirekte soldater/leiesoldater.
Når den tyrisk-støttede islamistgruppen som nå går under navnet Hayat Tahrir al-Sham (HTS) har tatt over Syrias nest største by Aleppo, viser bilder og videoer alt fra jublende mennesker som opplever «frihet», til bakbundne, redde mennesker.
After years of displacement, Syrians have started to return to their homes in areas previously held by government forces in Aleppo and several towns in the Idlib governorate: "I am back and no one calls me 'displaced'." pic.twitter.com/d2fRZwrdP1
— DW News (@dwnews) December 2, 2024
Our beautiful #Aleppo today. Do not listen to cheap propoganda. pic.twitter.com/J2YQcGf3oz
— Celine Kasem (@celinekasem) December 1, 2024
Dette skal vise kurdiske kvinner som er tatt til fange.
The Syrian Islamist rebels have kidnapped a large group of Kurdish women in Tell Rifaat, Aleppo.
— Dr. Maalouf (@realMaalouf) December 1, 2024
This is no different than what ISIS did to Yazidi women and Hamas did to Israeli women. pic.twitter.com/TxV8jyQPbc
At det er snakk om islamister, er mange ikke i tvil om.
The rebels in Aleppo are already targeting the Christian community.
— Dr. Maalouf (@realMaalouf) November 30, 2024
Aleppo’s Christians are reportedly trapped and cannot leave the city.
Pray for Syrian Christians, they are the real victims in this war.
pic.twitter.com/8MFYzQUEbr
The Syrian rebels are jihadists. There is no good side between them and the Assad regime.
— Dr. Maalouf (@realMaalouf) November 29, 2024
It’s a good thing that the regime is crumbling down, but there’s no need to cheer for literal ISIS-like Islamists.
Just pray for the Christian, Druze and Yazidi minority of Aleppo! pic.twitter.com/V8iRtdqfeb
Islamistene som nå er på offensiven er sunnimuslimske arabere. De som fordrives og flykter fra Aleppo er ikke minst kurdere, kristne, alawier, og flere andre små grupper. Alawiene er den gruppen Assad-familien stammer fra. De er i egne øyne en form for sjiamuslimer. Men andre muslimer anerkjenner dem knapt som muslimer i det hele tatt.
De arabiske islamistene er nå på vei sørover mot byen Hama. Der fant det i 1982 sted en massakre mot medlemmer av Det muslimske brorskap beordret av Hafez al-Assad, den nåværende presidentens far. Opp mot 25.000 mennesker kan ha blitt drept.
Syria er land som ble skapt på kartet av britiske og franske diplomater (Sykes-Picot avtalen) i 1916. Det er et lappeteppe av dels fiendtlig innstilte grupper. Avhengig av når i historien man velger å fokusere, kan den ene eller andre finne at de var «offer». På andre tidspunkt var den samme gruppens forfedre overgripere eller allierte med «utlendinger».
Syria er et fantastisk sted for fremmede makter å søke sine allierte, og drive stedfortrederkrig.
Med et slikt historisk og demokrafisk utgangspunkt, er utsiktene for et demokratisk, menneskevennlig regime magre. Makt (må) utøves med hard hånd, og splitt og hersk blir fristende.
Det har såvisst Assad-regimet bedrevet til gangs. Og det er fra det sunni-arabiske flertallet at regimet har hatt størst mistenksomhet. Men araberne består av ulike stammer og klaner, med sine historier av allianser og fiendskap, noe som har gjort det lettere å også spille sunnimuslimene opp mot hverandre internt.
Det er vanskelig å peke ut noen som fortjener vår sympati mer enn andre i det som nå skjer. I det minste ikke mellom regimet til Assad og de islamistiske opprørerne.
Men andre av oss vil gjøre et unntak for kurdere, yezidier og kristne. Men igjen, det er ikke mange som kan forbli en helgen i slike omgivelser.
Dermed ender også vi i Vesten med å legge vår støtte der vi er best tjent fra et strategisk ståsted. Lenge har det etter min mening vært i vår interesse at Assad beholdt en rimelig grad av kontroll, og at islamistene var isolert mest mulig. På mange måter gjorde Russland i så måte jobben for oss.
I sin fortsatte kamp mot IS har USA samarbeidet tett med kurdiske styrker, noe Tyrkia har hatt sin skepsis til. Både Tyrkia og USA er med i Nato…
For Israel er slett ikke sunnimuslimske islamister støttet av Tyrkia heller noen ønskesituasjon i et naboland som Syria, men Assad og hans allianse med Iran og Hezbollah er mer av en prekær bekymring for den jødiske staten.
Så hva skal det bli ut av dette? Fra tyrkisk side hevdes det at de ønsker Assad til forhandlingsbordet. De hevder at det er mulig og ønskelig med en politisk dialog.
Men med tanke på det Syria har gått gjennom de siste hundrevis av år, og ikke minst siden den arabiske våren i 2011, så ville ikke jeg satt penger på det.
Vi er heller ikke skjermet her i Norge for det som skjer i Syria. Nylig kunne Aftenposten melde at det hittil i år har kommet omlag 30 prosent flere syriske asylsøkere til Norge enn på samme tid i fjor.
Siden 2022 har det kommet 4500 asylsøkere derfra, og de aller fleste får opphold. Av det som beskrives om «uforklarlige» grunner er Norge overveldende populært blant syrerne. Vi har siden sommeren tatt imot flere syrere enn Sverige, Danmark og Finland tilsammen.
Tilsammen har vi nå over 40.000 personer i Norge med bakgrunn fra Syria. De skårer lavt på sysselsetting. Syrerne er jevnt over vanskelig å integrere.
Med tanke på tilstanden i landet, og de manglende utsiktene til noe bedre, er det for Norges del dessverre slik at innvandringspresset derfra ikke blir borte.
Det er vel kanskje det som burde holde oss interessert i landet.
Om ikke annet.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Espen Barth Eide tror han er Jesus