Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Når NRK Supernytt formidler budskap om kjønn, kropp og medisinsk behandling til barn, må kravene til varsomhet være høyere enn ellers. Barn i en sårbar identitetsfase trenger trygghet og rammer – ikke forenklede forklaringer på komplekse og omstridte spørsmål.
NRK Supernytt er NRK sin måte å formidle nyheter til barn på. Dette er noe mange foreldre har tillit til nettopp fordi formålet er å forklare verden på en trygg, alderstilpasset og ansvarlig måte. Supernytt blir brukt flittig av barnehager, skole og SFO.
Når nyheter lages for barn skulle man tro at det stilles strengere krav enn ellers både til presisjon, balanse og ikke minst til vurderingen av hva barn faktisk har forutsetning for å klare og forstå. Derfor må det være mer enn greit å stille spørsmål når Supernytt formidler budskap om kjønn, kropp og medisinsk behandling til barn.
I en episode av Supernytt om kjønn og kropp får barn høre at kroppen sin kan være «feil», at man kan være «født i feil kropp», og at medisinske inngrep kan stoppe puberteten eller endre kroppen. Dette presenteres i et svært forenklet format, uten tydelig å formidle at disse spørsmålene er faglig omstridte, og strengt regulerte i mange land. Når det er mer informasjon om hvordan man kan bytte kjønn eller hva man kan føle seg som enn hvordan barn blir til eller hvordan egen kropp utvikler seg med tiden da er det noe spinnvilt et sted.
Barn befinner seg midt i en identitetsutvikling. Dette er en prosess som er helt normal og nødvendig for å utvikle selvet. Usikkerhet rundt kropp, følelser og tilhørighet er en naturlig del av oppveksten og prosessen med å bli et menneske. Det farlige er at vi identifiserer denne utviklingen som et problem, og prøver å finne løsninger eller forklaringer på den.
Svaret er at det er en fase. En periode. Som veldig mye annet i livet. Spørsmålet er hva som skjer når barn i denne fasen får høre at usikkerhet kan tolkes som at kroppen er feil, eller at løsningen ligger i medisinsk behandling. Hva gjør dette med et barns selvbilde? Hva gjør det med deres forhold til egen kropp?
Det fremstilles som at barn har forutsetning for å forstå og ta stilling til svært inngripende valg. Dette står i kontrast med hvordan vi ellers vurderer barn sin samtykkekompetanse. Barn kan ikke bestemme egen leggetid, kosthold og skjermtid nettopp fordi vi anerkjenner barns sårbarhet og umodenhet.
Dette handler ikke om mangel på respekt for mennesker som opplever kjønnsinkongruens. For det anerkjenner jeg, men det gjelder hva da 0,04 % av befolkningen? Dette handler om å ta ansvar. Om å erkjenne at barn trenger beskyttelse mot forenklede forklaringer på komplekse spørsmål spesielt når det berører kropp, identitet og medisinsk behandling.
Her skal man være ekstremt forsiktig. Barn er skjøre og kan lett bli forvirret bare av seg selv og eget hode. Derfor er det så ekstremt viktig at vi som voksne skaper trygge og robuste barn som er sikre på seg selv. Hadde vi brukt like mye tid og energi på å få barn og ungdom til å elske seg selv for den de er som vi som samfunn nå har brukt på kjønnsideologi så hadde vi kommet langt på vei.
NRK er en allmennkringkaster med et viktig samfunnsoppdrag. Når voksne ideologiske og medisinske konflikter formidles som forenklede fakta til barn, må vi faktisk stoppe opp. Hvem ivaretar barnas beste? Hvem beskytter dem mot varig forvirring i en sårbar utviklingsfase?
Barn de trenger trygghet. De trenger rammer. De trenger voksne som sier at «Du er ikke feil. Kroppen din er ikke et problem.» Når NRK lager innhold for barn, må føre-var-prinsippet veie tyngst. Dette er ikke sensur. Det er ansvar.
@jannickealmenning Barn trenger trygghet! Ikke forvirring forkledd som informasjon. Hvem beskytter barna når voksne konflikter formidles som barne-nyheter? I hvert fall ikke @NRK ♬ original sound – Jannicke Almenning