Mer enn én av tre kommuner under statlig økonomisk kontroll har donert skattepenger til årets TV-aksjon, der misligholdsutsatte Flyktninghjelpen er mottaker. Samtidig som lokalpolitikerne velger å sende frivillige bistandspenger ut av landet, varsles omfattende kutt i egne kjernetjenester.
Flyktninghelpen topper samtidig misligholdsstatistikken for 2026, viser iNyheters gransking av norske bistandsmidler. Blant forholdene er underslag, tyverier, brudd på anskaffelsesreglene, korrupsjon og nepotisme.
– Jeg mener kommunene først og fremst bør prioritere sine egne innbyggere, sier Erlend Wiborg (FrP) til iNyheter.
Under statlig økonomistyring: Sender en kvart million ut av landet
iNyheter har sammenholdt Kommunal- og distriktsdepartementets offisielle ROBEK-register med TV-aksjonens giveroversikter, kommunale budsjetter, økonomiplaner, økonomirapporter og politiske vedtak. Granskingen omfatter også UDs kvartalsrapporter om økonomisk mislighold.
Gjennomgangen viser at minst 12 av landets 35 ROBEK-kommuner er registrert med økonomiske bidrag eller har vedtatt å gi støtte til innsamlingsaksjonen. Det tilsvarer 34,3 prosent av kommunene under statlig økonomisk kontroll.
Til sammen har iNyheter identifisert bidrag på rundt en kvart million kroner. Pengene er registrert på vegne av kommunene, ikke som ordinære private donasjoner fra innbyggerne – som kommer i tillegg.
ROBEK, Register om betinget godkjenning og kontroll, omfatter kommuner hvor lokalpolitikerne har vedtatt budsjetter i ubalanse, ikke klart å dekke inn underskudd eller brutt bestemte økonomibestemmelser. Statsforvalteren skal kontrollere lovligheten av kommunenes årsbudsjetter og godkjenne låneopptak.
Med andre ord har lokalpolitikerne driftet kommunene så økonomisk uansvarlig, med utfordringer så omfattende, at staten har måttet gripe inn med særskilt kontroll av kommuneøkonomien.
Likevel har lokalpolitikerne fortsatt betydelig frihet til å prioritere hvordan fellesskapets midler brukes.
På spørsmål fra iNyheter bekrefter Kommunal- og distriktsdepartementet at pengegavene er lovlige innenfor kommunelovens økonomiske rammer. Staten kan kontrollere at budsjettene oppfyller lovens krav, men har ikke hjemmel til å overprøve kommunenes politiske prioriteringer bare fordi pengene går til frivillige formål.
Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme
Flyktninghjelpen topper misligholdslisten i 2026
Årets TV-aksjon har Jan Egelands Flyktninghjelpen som mottaker. Pengene skal finansiere bistandsarbeid for mennesker på flukt i blant annet Gaza, Sudan, Syria og Afghanistan.
En gjennomgang av UDs rapporter viste at Flyktninghjelpen var knyttet til seks avsluttede reaksjonssaker fra myndighetene om økonomisk mislighold i de ni første månedene av 2026. Det var flere enn hos noen annen bistandsorganisasjon i perioden.
Sakene omfattet blant annet underslag, tyverier, korrupsjon og brudd på anskaffelsesreglene.
I den største saken måtte Flyktninghjelpen tilbakebetale over 2,1 millioner kroner etter at en mellomleder i beredskapsordningen Norcap hadde lagt til rette for at datteren fikk en Norad-finansiert FN-stilling. Forholdet ble karakterisert som korrupsjon i form av nepotisme.
En gjennomgang tilbake til 2021 avdekket totalt 15 avsluttede reaksjonssaker knyttet til organisasjonen.
Flyktninghjelpen har i sitt tilsvar til iNyheter understreket at avdekking av mislighold også viser at kontrollsystemene fungerer. Organisasjonen opplyser at pengene fra TV-aksjonen er øremerket og underlagt særskilte kontrollrutiner.
I en tidligere kartlegging av finansieringen avdekket iNyheter at offentlige myndigheter og offentlig kontrollerte selskaper står registrert med rundt 64 millioner kroner til TV-aksjonen. Det tilsvarer nær hver fjerde innsamlede krone.
Nå viser den nye gjennomgangen at også mer enn hver tredje kommune på ROBEK-listen har prioritert økonomisk støtte til den frivillige bistandsaksjonen.
Les også: iNyheter avdekker: Minst 64 millioner offentlige kroner gitt til Flyktninghjelpens TV-aksjon
Ber lokalpolitikerne prioritere innbyggerne
– Kommunene må selv få bestemme hva de bruker pengene sine på, og her er det snakk om relativt små beløp. Likevel er min klare anbefaling til landets lokalpolitikere å prioritere de lovpålagte tjenestene først.
Det påpeker stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) ovenfor iNyheter.
– Sørg for en god eldreomsorg, gode skoler og barnehager, og prioriter å redusere og helst fjerne eiendomsskatten. Lokalpolitikere som ikke prioriterer dette bør velgerne bytte ut ved neste års valg.
Regjeringen har foreslått en samlet bistandsramme på 57,6 milliarder kroner for 2027, tett opp mot målet om 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt. Det tilsvarer nær 20 000 kroner årlig per sysselsatt nordmann.
De nasjonale bistandspengene kommer i tillegg til de frivillige kommunale bidragene til internasjonale bistandsformål.
– Norge bruker allerede alt for mye av skattebetalernes penger på bistand hvert år. Jeg mener kommunene først og fremst bør prioritere sine egne innbyggere, fremfor å bruke penger på internasjonal bistand. Særlig gjelder dette kommuner som sliter med økonomien, sier Wiborg til iNyheter.
Les også: Legger ned skoler for å spare penger – gir over 100 000 skattekroner til Flyktninghjelpen
Kommuner gir titusenvis frivillig – varsler samtidig millionkutt
Tromsø er den største registrerte giveren blant ROBEK-kommunene. I TV-aksjonens giveroversikt står kommunen oppført med 100 142 kroner til Flyktninghjelpen. I tillegg har offentlig eide Tromsø Havn og Troms Kraft gitt henholdsvis 10 000 og 20 000 kroner.
Samtidig har Tromsø opparbeidet et merforbruk på hele 292,4 millioner kroner, og kommunens disposisjonsfond er tømt. Den Ap-styrte kommunen har hatt negative driftsresultater i tre år på rad, og er nå nødt til å gjennomføre omfattende innstramminger, ifølge kommunens økonomirapporter.
I budsjettforslag for 2027, som ble lagt frem 6. november, slår kommunedirektøren fast at dagens tjenester og ambisjoner ikke kan videreføres på samme nivå. Blant annet foreslås det å redusere ressursbruken til individuelt tilrettelagt opplæring i skolene med 33 millioner kroner.
En reduksjon på to årsverk i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) fra 2026 foreslås gjort permanent. Samtidig foreslås ytterligere to årsverk fjernet fra barneverntjenesten gjennom omorganisering.
Innen helse og omsorg legges det opp til lavere kostnader og bemanning i flere tjenester, strengere tildeling av brukerstyrt personlig assistanse og utsatt styrking av nattjenestene.
Kommunens eget handlingsprogram advarer om at innbyggerne kan oppleve redusert kvalitet på tjenestene, og at ytterligere reduksjoner kan forsterke utfordringene med faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet.
Også kultur- og fritidstilbudene rammes av innsparingsforslag. Blant tiltakene er å utsette åpningen av et planlagt bydelsbibliotek og et nytt fritidstilbud på Kvaløya.
I tillegg foreslås det å kutte 400 000 kroner i tilskuddsordningen til nærmiljø, frivillighet og fritidsklubber.
Mens lokalpolitikerne står overfor forslag om å kutte støtten til lokale frivillige tiltak, har kommunen altså gitt over 100 000 kroner til en internasjonal bistandsaksjon.
Kuttforslagene skal behandles politisk før kommunestyret vedtar det endelige budsjettet i desember. iNyheter har tidligere undersøkt og omtalt Tromsøs økonomiske utfordringer.
Tromsø er dessuten ikke alene.
Les også: Skattepenger til mislighold-utsatte Flyktninghjelpen: Se hvor mye din kommune gir (+)
– Kanskje en grunn til at de havnet på ROBEK
Også TV-aksjonen-giveren Meløy kommune må dekke inn 97 millioner kroner i opparbeidet merforbruk. Kommunen har gjennomført 95 omstillingstiltak siden 2023 og legger opp til ytterligere økonomisk omstilling for å komme seg ut av ROBEK i 2031.
Vadsø kommune hadde ved inngangen til 2026 et oppsamlet merforbruk på over 130 millioner kroner. I april opphevet Statsforvalteren kommunens årsbudsjett fordi lokalpolitikerne hadde vedtatt innsparinger på 13 millioner kroner uten å bestemme hvor kuttene skulle tas. Samtidig fikk kommunen avslag på et låneopptak på 160 millioner kroner til bygging av en ny barnehage.
Også Vestre Toten har vedtatt å gi av felleskapets penger til TV-aksjonen, samtidig som det er gjennomført omstilling og kutt for rundt 150 millioner kroner i perioden 2023–2026. Innstrammingene har blant annet rammet bibliotektilbudet, som nå holder stengt på fredager som følge av redusert bemanning.
Bømlo kommune har foreslått i budsjettforslaget for 2027 å redusere driftsrammen med 32 millioner kroner og kutte 31 årsverk gjennom økonomiplanperioden. Blant tiltakene er å avvikle fritidskortet for barn og unge, redusere tilbudet ved kulturskolen og bemanningen ved biblioteket. Samtidig foreslås eiendomsskatten på boliger økt med 25 prosent.
Til tross for de økonomiske problemene har lokalpolitikerne funnet rom for frivillige skattepengegaver til årets TV-aksjon.
Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, er kritisk til at kommuner under statlig økonomisk kontroll velger å bruke fellesskapets penger på internasjonal bistand.
– Det er kanskje en grunn til at de havnet på ROBEK i utgangspunktet, når de ikke engang klarer å kutte i frivillig bistand?, sier Søberg til iNyheter.
Les også: Kraftig bemanningskutt – Norsk Folkehjelp er knyttet til 22 misligholdssaker
iNyheters kartlegging omfatter kommuner som står oppført på ROBEK-listen per oktober 2026. Beløpene bygger på kommunale giveroppføringer og identifiserte bevilgningsvedtak. Ordinære private innsamlinger, skoleaksjoner og andre lokale givere er holdt utenfor opptellingen. Enkelte kommunale gaveoppføringer kan likevel omfatte private midler videreformidlet gjennom kommunen, og ytterligere bidrag kan ha kommet til.
