Flyktninghjelpen er knyttet til flere reaksjonssaker om økonomisk mislighold enn noen annen organisasjon for de ni første månedene av 2026. Samme år er organisasjonen mottaker av NRKs TV-aksjon.

Nå viser iNyheters kartlegging at offentlige myndigheter og offentlig kontrollerte selskaper står registrert med rundt 64 millioner kroner i gaver – nær hver fjerde innsamlede krone.

Flyktninghjelpen topper misligholdsoversikten

Den siste tiden har iNyheter gransket bistandsbudsjettet og norske NGOer. Gjennomgangen av seks kvartalsrapporter fra 2025 og 2026 avdekket at antallet nye varslingssaker i norsk bistand hadde økt med 31 prosent på bare ett år. Samtidig hadde antallet avsluttede saker med grunnlag for reaksjon fra myndighetene sett en økning på nær 46 prosent.

iNyheter avdekket i går, 3. november, at Flyktninghjelpen var knyttet til seks avsluttede saker om økonomisk mislighold i 2026. Betegnelsen omfatter alt fra brudd på tilskuddsavtaler og mangelfull dokumentasjon til alvorligere forhold som underslag, svindel og korrupsjon.

Antallet er høyere enn hos noen annen organisasjon i Utenriksdepartementets rapporter og utgjør 11,8 prosent av samtlige reaksjonssaker i tidsperioden. Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og AmplifyChange fulgte med fire saker hver.

En gjennomgang tilbake til 2021 viste totalt 15 reaksjonssaker knyttet til Flyktninghjelpen. Blant forholdene var underslag, tyverier, svindel, dokumentforfalskning, korrupsjon og brudd på anskaffelsesregler.

Den største av årets saker gjaldt korrupsjon i form av nepotisme i Norcap: En mellomleder la til rette for at datteren fikk en Norad-finansiert FN-stilling. Flyktninghjelpen måtte tilbakebetale over 2,1 millioner kroner.

Flyktninghjelpen, som ledes av generalsekretær Jan Egeland, er Norges største internasjonale humanitære organisasjon. Den arbeider med nødhjelp til mennesker på flukt og mottar betydelige offentlige bistandsmidler.

Organisasjonen ble i 2025 valgt som mottaker av TV-aksjonen 2026.

Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme

Nær hver fjerde krone er fra fellesskapets midler

En gjennomgang av TV-aksjonens offisielle giveroversikt og lokale giverlister viser at betydelige summer til årets innsamling ikke bare kommer fra privatpersoner, bedrifter og frivillige organisasjoner.

Også offentlige myndigheter har bidratt med millionbeløp.

Regjeringen, fylkeskommunene, kommunene, statlige virksomheter og offentlig majoritetseide selskaper står registrert med til sammen rundt 64 millioner kroner.

Det utgjør nær 23 prosent av innsamlingsresultatet på om lag 281,5 millioner kroner som fremgår av de lokale resultatoversiktene.

Med andre ord: Nær hver fjerde innsamlede krone er registrert under offentlige givere eller virksomheter med offentlig flertallskontroll.

Av giverbeløpene er nesten 60 millioner kroner registrert under regjeringen, fylkeskommuner, kommuner og statlige virksomheter. Ytterligere rundt 4,2 millioner kroner kommer fra offentlig majoritetseide selskaper.

Kartleggingen omfatter 110 kommuner, samtlige 13 fylkeskommuner og fire statlige virksomheter. Oversikten er foreløpig, og mindre giveroppføringer kan fortsatt mangle. Det samles fortsatt inn penger.

Les også: Flyktninghjelpen svarer på iNyheters gransking: – Null misligholdssaker hadde vært lite troverdig

Regjeringen ga 50 millioner skattekroner

Den største offentlige pengegaven kommer fra regjeringen, som står oppført med 50 millioner kroner. Beløpet er også dokumentert i et supplerende tildelingsbrev fra Utenriksdepartementet til Norad, der pengene er satt av til TV-aksjonen over bistandsbudsjettet.

Regjeringens bidrag alene tilsvarer nær 18 prosent av den registrerte innsamlingen.

I tillegg står kommunene med rundt sju millioner kroner, mens fylkeskommunene har gitt om lag 2,7 millioner. De fire statlige etatene eller virksomhetene er registrert med til sammen drøyt 100 000 kroner, blant annet fra Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.

Oslo kommune har det største registrerte bidraget på 650 000 kroner. Trondheim kommune står med to gaveoppføringer, på henholdsvis 320 000 og 300 000 kroner. Begge er inkludert i opptellingen, til sammen 620 000 kroner. Bergen kommune følger med 295 009 kroner.

Flere av de kommunale gavene er uttrykkelig vedtatt over lokale budsjetter. Bergen har eksempelvis bevilget én krone per innbygger, mens Skien har vedtatt to kroner per innbygger og Porsgrunn tre kroner.

Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk

Offentlig kontrollerte selskaper ga millioner

Også selskaper der staten eller kommunene har flertallseierskap, har gitt betydelige summer til Flyktninghjelpens TV-aksjon.

Equinor, hvor staten eier 67 prosent, står registrert med til sammen tre millioner kroner fordelt på to gaver. Telenor, hvor staten eier nær 54 prosent, har bidratt med 500 000 kroner.

I tillegg kommer bidrag fra en rekke offentlig eide kraftselskaper, havner og andre foretak, blant annet Å Energi, Nordkraft, NTE og Skagerak Energi.

Til sammen har iNyheter så langt identifisert rundt 4,2 millioner kroner fra offentlig majoritetseide selskaper. Disse inngår i den samlede oversikten på rundt 64 millioner kroner, men er skilt fra de direkte bevilgningene over offentlige budsjetter.

Også selskaper der staten er minoritetseier, har gitt betydelige beløp. Norsk Hydro står registrert med 1,25 millioner kroner, mens DNB og Yara har gitt 500 000 kroner hver. Disse bidragene, samlet 2,25 millioner kroner, kommer i tillegg til de 64 millionene og er ikke medregnet i iNyheters hovedsum.

Les også: To misligholdssaker i samme norskfinansierte bistandsprogram: Millionbeløp (+)

Flyktninghjelpen forsvarer kontrollarbeidet

I sitt svar på iNyheters gransking har Flyktninghjelpens assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle forsvart organisasjonens kontrollrutiner.

– Null misligholdssaker hadde vært lite troverdig for en organisasjon som har et årlig budsjett på 9 milliarder norske kroner og jobber i noen av verdens mest krevende kontekster, uttalte Lisle.

Han understreker at sakene er ulike, og at avdekkede forhold blir undersøkt og fulgt opp. Ifølge Flyktninghjelpen viser antallet avdekkede saker at kontrollsystemene fungerer.

Organisasjonen har også opplyst at pengene fra TV-aksjonen er øremerket, og at regnskapsrevisjon, månedlige stikkprøvekontroller og egne varslingsordninger skal sikre at midlene brukes til det angitte formålet.

Pengene fra TV-aksjonen skal gå til tryggere boforhold for mennesker på flukt i Gaza, Sudan, Syria, Afghanistan, Tsjad og DR Kongo. Det er ikke dokumentert mislighold av pengene fra TV-aksjonen 2026.

iNyheters to gjennomganger dokumenterer imidlertid at Flyktninghjelpen er knyttet til flest avsluttede reaksjonssaker om økonomisk mislighold i 2026. Samtidig er NGOen mottaker av en statskanal-støttet innsamlingsaksjon der minst 64 millioner kroner er registrert fra offentlige myndigheter og offentlig kontrollerte selskaper.

Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking

I kartleggingen har iNyheter skilt mellom pengegaver der kommunen selv står registrert som giver, og innsamlinger fra skoler, bedrifter og privatpersoner. Sistnevnte er ikke regnet med. For en rekke kommuner er gavene også dokumentert gjennom politiske vedtak og budsjettposter. TV-aksjonens eget system skiller mellom private givere og kommuner, og private donasjoner er anonyme som standard. Selv om det ikke kan utelukkes at enkelte kommuneoppføringer også omfatter privat innsamlede penger, er det dermed ikke grunnlag for å likestille kommunenes registrerte gavebeløp med den generelle innsamlingen blant innbyggerne.