Underslag, korrupsjon, tyverier og nepotisme. iNyheters gransking avdekket 15 misligholdssaker knyttet til Flyktninghjelpen siden 2021. Seks av sakene ble avsluttet i løpet av årets ni første måneder, noe som plasserer Flyktninghjelpen øverst på oversikten over reaksjonssaker i 2026. Nå forsvarer organisasjonen kontrollarbeidet.
– At det avdekkes misligholdssaker er et tegn på at vi gjør en grundig jobb i arbeidet med å bekjempe korrupsjon og mislighold, svarer assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle.
Samtidig svarer han ikke direkte på iNyheters spørsmål om generalsekretær Jan Egelands og styrets ansvar, eller om sakene har fått konsekvenser for ledere og kontrollansvarlige.
Avdekket 15 misligholdssaker siden 2021
iNyheter har den siste tiden gransket økonomisk mislighold av norske bistandspenger. En gjennomgang av Utenriksdepartementets kvartalsrapporter viste at antallet nye varslingssaker hadde økt med 31 prosent fra de ni første månedene i 2025 til tilsvarende periode i 2026.
Samtidig hadde antallet avsluttede saker med grunnlag for økonomisk reaksjon økt med nær 46 prosent.
I en påfølgende gransking av Flyktninghjelpen identifiserte iNyheter 15 reaksjonssaker knyttet til organisasjonen i perioden fra 2021 til tredje kvartal 2026. Blant forholdene var underslag, svindel, tyverier, dokumentforfalskning, korrupsjon og brudd på anskaffelsesregler.
Seks saker ble avsluttet i andre og tredje kvartal 2026. Det var flere enn hos noen annen organisasjon i UDs rapporter for årets ni første måneder. Norsk Folkehjelp, AmplifyChange og Kirkens Nødhjelp fulgte nærmest med fire saker hver.
Den største enkeltsaken gjaldt Flyktninghjelpens beredskapsordning Norcap, der en mellomleder hadde lagt til rette for at datteren fikk en Norad-finansiert stilling i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i Roma.
Norad karakteriserte forholdet som korrupsjon i form av nepotisme. Flyktninghjelpen måtte tilbakebetale 2 154 917 kroner.
Pågående undersøkelser, varsler som ikke har ført til reaksjon og eventuelle misligheter som aldri er avdekket, inngår ikke i statistikken. Heller ikke andre typer kritikkverdige forhold. Tallene viser dermed kun hva som er avdekket og har fått økonomiske konsekvenser i form av reaksjoner fra norske myndigheter, men ikke hvor omfattende det faktiske misligholdet er.
Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme
– Et tegn på at vi gjør en grundig jobb
iNyheter har forelagt Flyktninghjelpen flere kritiske spørsmål om funnene, organisasjonens kontrollrutiner, ledelsens ansvar og håndteringen av pengene fra årets TV-aksjon.
– Hvordan vurderer Flyktninghjelpen at organisasjonen er knyttet til seks misligholdssaker med grunnlag for reaksjon i løpet av bare to kvartaler? Ser dere fellestrekk ved sakene, eller anser dere dette som isolerte hendelser?, spør iNyheter.
– NRC Flyktninghjelpen er en stor aktør som årlig hjelper nær 10 millioner mennesker i noen av verdens verste krigs- og konfliktområder. Vi vet at korrupsjon og mislighold er en risiko i de kontekstene vi jobber i, og vi arbeider derfor systematisk med både forebygging, avdekking og oppfølging av kritikkverdige forhold, svarer assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle.
– Dersom vi ikke avdekket noen saker, ville det vært lite troverdig og et mulig tegn på svake kontrollrutiner.
Lisle understreker at sakene er ulike, både når det gjelder hvilke forhold som er avdekket og hvilke land de har funnet sted i.
– Fellesnevneren er at forholdene er avdekket, undersøkt og fulgt opp, svarer Lisle.
Han viser til at Flyktninghjelpen har en egen integritetsenhet som etterforsker mulige misligholdssaker, i tillegg til en varslingskanal som åpner for anonym rapportering.
– Når vi oppdager mislighold får det konsekvenser i tråd med lokal lovgivning, avtaler og egne retningslinjer. Vi oppfordrer til at det varsles om kritikkverdige forhold. Det er også viktig for at vi skal kunne avdekke svakheter, lære og forbedre oss.
Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
Kan avslutte samarbeid med lokale partnere
Flere av misligholdssakene gjelder ikke Flyktninghjelpens egne ansatte, men lokale samarbeidspartnere som gjennomfører bistandsprosjekter med norsk finansiering. iNyheter utfordret derfor organisasjonen på hvordan den sikrer kontrollen med pengene etter at de er overført videre.
– Hvordan kontrollerer Flyktninghjelpen at bistandsmidlene forvaltes forsvarlig også etter at pengene er overført videre, og hvilke konkrete endringer i kontrollrutinene er gjennomført som følge av de avdekkede forholdene?
– Flyktninghjelpen gjennomfører risiko- og kapasitetsvurderinger av samarbeidspartnere og følger opp gjennom prosjektperioden.
Lisle opplyser at organisasjonen vurderer tiltak ut fra hva som er avdekket i den enkelte saken.
– Det kan innebære økt opplæring, tydeligere krav til kontroll, styrkede rutiner eller også at man har måttet avslutte samarbeidet.
Flyktninghjelpen beskriver dermed flere mulige reaksjoner mot samarbeidspartnere, men spesifiserer ikke hvilke konkrete endringer som er gjennomført som følge av de seks sakene i 2026.
Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking
Svarer ikke på spørsmål om Egelands og styrets ansvar
iNyheter stilte også spørsmål om hvilket ansvar organisasjonens øverste ledelse har for kontrollsvikten som er avdekket.
– Hvilket ansvar mener generalsekretær Jan Egeland og Flyktninghjelpens styre at de har for kontrollsvikten som er avdekket? Har sakene fått konsekvenser for ledere eller kontrollansvarlige?
Lisle svarer ikke direkte på spørsmålene om Egelands og styrets ansvar eller om eventuelle konsekvenser for ledere. I stedet viser han til at avdekking av mislighold er et tegn på fungerende kontrollrutiner.
– At det avdekkes misligholdssaker er et tegn på at vi gjør en grundig jobb i arbeidet med å bekjempe korrupsjon og mislighold.
Han fremhever samtidig størrelsen på organisasjonen og de krevende forholdene den opererer under.
– Null misligholdssaker hadde vært lite troverdig for en organisasjon som har et årlig budsjett på 9 milliarder norske kroner og jobber i noen av verdens mest krevende kontekster, svarer Lisle, og viser til at de avdekte sakene utgjør en svært liten andel av den årlige norske støtten.
– Sakene det refereres til utgjør omtrent 0,1 prosent av vår årlige norske støtte.
Flyktninghjelpen oppgir ikke hvilke beløp eller hvilken beregningsperiode som ligger til grunn for prosentanslaget.
Det er heller ikke opplyst hvilke eventuelle konsekvenser de aktuelle misligholdssakene har fått for ledere eller ansatte med kontrollansvar.
Flyktninghjelpen mener dermed at de avdekkede sakene vitner om et grundig kontrollarbeid, men fremhever samtidig at sakene utgjør omtrent kun én promille av den årlige norske støtten.
I den tidligere omtalte Norcap-saken har Flyktninghjelpen erkjent alvorlige feil i håndteringen og forsinket varsling til Norad. Organisasjonen har samtidig avvist påstander om bevisst tildekking, til tross for offentlige anklager fra en tidligere ansatt.
Les også: To misligholdssaker i samme norskfinansierte bistandsprogram: Millionbeløp (+)
274 millioner fra TV-aksjonen
Den siste delen av iNyheters henvendelse gjaldt forvaltningen av pengene fra årets TV-aksjon på NRK der Flyktninghjelpen foreløpig har samlet inn over 274 millioner kroner – både gjennom frivillighet og donasjoner fra det offentlige.
Pengene skal brukes til å gi mennesker på flukt tryggere boforhold og husly i Gaza, Sudan, Syria, Afghanistan, Tsjad og DR Kongo.
– Hvordan vil dere sikre at disse pengene forvaltes forsvarlig i lys av misligholdssakene?, spør iNyheter.
– Pengene fra TV-aksjonen er øremerkede og gjennom vårt økonomisystem sikrer vi at midlene brukes til de angitte formålene, svarer den assisterende generalsekretæren.
Geir Olav Lisle fremhever at regnskapene føres i tråd med Innsamlingskontrollens retningslinjer og revideres av norske revisorer, samt at organisasjonen har en rekke kontrollrutiner for å forebygge og avdekke økonomiske misligheter.
– De forebyggende tiltakene handler blant annet om å styrke ansattes bevissthet, sikre tydelige etiske forpliktelser og begrense mulighetene for misligheter. Alle ansatte får jevnlig opplæring i antikorrupsjon, nyansatte signerer NRC Flyktninghjelpens etiske retningslinjer ved oppstart.
Ansvaret for innkjøp, vareleveranser og betalingsgodkjenning er fordelt på ulike funksjoner for å redusere risikoen for misbruk av midler eller ressurser.
Organisasjonen gjennomfører også månedlige stikkprøvekontroller av større transaksjoner for å undersøke om dokumentasjonen er fullstendig og i samsvar med interne krav. Etter at bistand er distribuert, følger Flyktninghjelpen opp for å kontrollere at hjelpen faktisk har nådd mottakerne.
– I tillegg finnes det tilbakemeldingsmekanismer i alle landprogrammer og en sentralisert varslingskanal som gir bistandsmottakere, andre eksterne og ansatte mulighet til å rapportere om kritikkverdige forhold. Mistanke om kritikkverdige forhold blir undersøkt av profesjonelle etterforskere.
Les også: Innrømmer under Epstein-høringen: Enklere å bruke bistandspenger
Flyktninghjelpen: Antallet saker viser at kontrollen fungerer
Flyktninghjelpen fremholder dermed at organisasjonen har omfattende systemer for å forebygge og avdekke økonomisk mislighold. Antallet avdekkede saker brukes som argument for at kontrollarbeidet fungerer.
Når det økonomiske omfanget skal vurderes, viser organisasjonen imidlertid til at sakene utgjør bare én promille av den årlige norske bistandsstøtten. Antallet avdekkede saker fremheves altså som et tegn på effektiv kontroll, mens beløpene brukes til å illustrere et begrenset mislighold.
Begge vurderingene bygger dermed på de misligholdssakene som faktisk er avdekket, og sier ikke hvor mye som eventuelt har gått under radaren.
Det vi vet er at organisasjonen er knyttet til 15 avsluttede reaksjonssaker siden 2021. Seks av dem ble avsluttet i løpet av årets ni første måneder – flere enn hos noen annen organisasjon, selv om Flyktninghjelpen ikke var den største mottakeren av norsk bistand i 2025.
På spørsmål om hvilket ansvar generalsekretær Jan Egeland og styret har for den avdekkede kontrollsvikten, og om sakene har fått konsekvenser for ledere eller kontrollansvarlige, gir Flyktninghjelpen ikke noe konkret svar.