Arbeiderpartiet faller til 15 prosent i Tromsø, det svakeste resultatet Poll of polls har registrert for partiet i byen. Samtidig får FrP 28,5 prosent, mens bare 6,4 prosent sier de er fornøyde med Ap-ordføreren.

Målingen kommer kort tid etter at Tromsø havnet på ROBEK-listen med flere hundre millioner i opparbeidet merforbruk.

Bare 6,4 prosent fornøyd med ordføreren

Arbeiderpartiet går på en historisk svak måling i Tromsø. I den ferske InFact-målingen for Nordlys får partiet bare 15 prosent, mens Fremskrittspartiet er klart størst med 28,5 prosent.

Poll of polls har registrert lokale meningsmålinger i Tromsø siden 2010 og opplyser at 15 prosent er det svakeste Ap-resultatet de har notert. Partiets svakeste kommunevalg i Tromsø etter krigen var til sammenligning 18,9 prosent i 2019.

Ved kommunevalget i 2023 fikk Ap 24,7 prosent og FrP 15,4. Dermed er rollene nå omtrent snudd på hode: På den nye målingen har FrP nesten doblet oppslutningen relativt til Ap og ligger 13,5 prosentpoeng foran. Målingen er basert på representative 1.042 respondenter.

Enda svakere er tallene for Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen, som har ledet Tromsø siden 2019. Bare 6,4 prosent svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med jobben han gjør. Hele 40 prosent oppgir at de er svært misfornøyde, ifølge tallene gjengitt av Poll of polls.

Poll of polls omtaler resultatet som spesielt, ettersom Ap fikk 24,7 prosent ved kommunevalget i 2023 og 29,6 prosent i Tromsø ved stortingsvalget i 2025.

Den politiske nedturen i den rødgrønne byen, styrt av Ap, SV, Rødt, MDG og Senterpartiet, kommer samtidig som Tromsø kommune har fått alvorlige økonomiske problemer.

Havnet på ROBEK-listen

Kommunen ble meldt inn i ROBEK 26. august. Registeret er statens kontrollordning for kommuner som ikke oppfyller kravene til økonomisk balanse, og innebærer blant annet kontroll av årsbudsjettet og godkjenning av låneopptak og langsiktige leieavtaler.

Bakgrunnen er at kommunen over flere år har opparbeidet et underskudd på mer enn tre prosent av driftsinntektene, samtidig som høy gjeld og økte rentekostnader har presset økonomien ytterligere.

Kommunens egen forklaring er at utgiftene over tid har vært høyere enn inntektene, samtidig som store investeringer i stor grad er finansiert med lån. Men investeringsnivået har vært høyt også mens økonomien har vært under kraftig press.

Problemene var tydelige allerede i 2023. Da endte kommunen med et merforbruk på 259 millioner kroner og et negativt netto driftsresultat på 3,67 prosent.

– Vi har ikke klart å prioritere godt nok i forhold til de rammebetingelsene som gjelder. Vi har heller ikke kommet langt nok med å omstille kommuneorganisasjonen, uttalte daværende konstituert kommunedirektør Mari Enoksen Hult da årsregnskapet ble lagt frem.

Les også: Tromsø havner på ROBEK-listen

Fortsatte milliardinvesteringer mens underskuddene vokste

I budsjettforslaget for 2024 ble det lagt opp til investeringer på rundt 1,4 milliarder kroner. På listen sto blant annet nye skoler på Kvaløya og i Tromsdalen, elektrifisering av kommunale kjøretøy, byfornying i sentrum, fiskerihavner, offentlige toaletter, boligprosjekter og planlegging av ny legevakt og nytt bo- og velferdssenter.

Samtidig måtte kommunen begynne å lete etter omfattende besparelser. Kommunestyret ba i 2024 om forslag til minst to prosent kutt i samtlige avdelinger og vurdering av opptil ti prosent lavere innkjøp av varer og tjenester.

Et av sparetiltakene synliggjorde også tidligere pengebruk. Kommunen hadde kjøpt lokaler i Mellomveien og Permsenteret på Sydspissen i 2020 og 2021 for å redusere leieutgiftene. Flere år senere sto lokalene fortsatt under oppussing, og kommunestyret ba administrasjonen redegjøre for når ansatte og tjenester faktisk kunne flytte inn, ifølge kommunens egen tiltaksplan.

Årsregnskapet for 2023 viste samtidig at disposisjonsfondet måtte brukes for å dekke underskuddet og ble redusert til 72 millioner kroner. Året etter var bufferen borte.

Tromsø kommunekasse avsluttet 2024 med et merforbruk på 205,1 millioner kroner, samtidig som disposisjonsfondet var brukt opp. Det negative netto driftsresultatet var på 271 millioner kroner, ifølge Tromsø kommune.

Først etter at økonomien var blitt svært presset, er investeringsplanene blitt kraftig redusert. I den ferske tertialrapporten foreslås investeringene redusert med 377 millioner kroner. Selv etter kuttet beskriver kommunen investeringsnivået som høyt, og flere prosjekter må utsettes eller avlyses.

Samtidig styrer kommunen mot et korrigert netto driftsresultat på bare rundt fem millioner kroner i 2026. Det betyr at Tromsø ikke ligger an til å dekke inn tidligere års underskudd i år. Ved utgangen av 2025 hadde kommunekassen et akkumulert merforbruk på 292,4 millioner kroner.

Les også: Store Fremskritt for Sylvi: Sterkeste sommer gjennom tidene for FrP

Bruker kreditt til løpende regninger

Kommunen erkjenner selv at tidligere investeringer legger et stadig større press på driftsbudsjettet. I 2025 hadde kommunekassen 523 millioner kroner i netto finansutgifter, tilsvarende rundt 6,3 prosent av de samlede driftsinntektene.

Renteutgiftene alene var på 513 millioner kroner, ifølge årsregnskapet.

Likviditetssituasjonen har også blitt så presset at kommunen er blitt stadig mer avhengig av kassakreditt. Ved utgangen av 2025 hadde kommunen brukt 764,1 millioner kroner av trekkrettigheten på driftskontoen, viser det samme årsregnskapet.

Nord24 omtalte nylig situasjonen under tittelen «Har tatt opp gigantisk forbrukslån for å betale regningene», og skriver at kommunen bruker kassakreditten til løpende utgifter.

Rammen er satt til 900 millioner kroner for 2026. I januar viste stortingsrepresentant Hanne Beate Stenvaag (R) til at kommunen for noen år siden hadde en kassakreditt på rundt 40–50 millioner kroner som knapt ble brukt. Hun opplyste samtidig at behovet siden har vokst kraftig, fremgår det av Stortingets referat.

Med 282,7 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt i 2025, tilsvarer de årlige renteutgiftene alene rundt 182 prosent av hele den kommunale eiendomsskatten.

Les også: Frp kan gå mot dobling i kommunevalget

FrP størst på alle målingene i år

Arbeiderpartiet har vært en del av det rødgrønne styret i Tromsø gjennom tre valgperioder. Det er over ti år siden borgerlig side sist styrte byen. Etter valget i 2015 tok Ap, SV og Rødt over, mens Ap senere har styrt i ulike samarbeid med blant andre SV, Sp, MDG og Rødt.

Nå viser målingene en kraftig forskyvning i oppslutningen. FrP har vært største parti på samtlige tre Nordlys-målinger i Tromsø i 2026.

I februar fikk FrP 24,7 prosent mot 23,1 for Ap. I mai steg FrP til 29,3 prosent, mens Ap falt til 16,7. Nå står partiene på henholdsvis 28,5 og 15 prosent, viser Poll of polls. Det betyr at Aps kraftigste fall kom allerede før Tromsø ble meldt inn i ROBEK, og dermed ikke kan tilskrives den brå endringen i kommunens økonomiske status alene.

På de to siste målingene har FrP i snitt fått rundt 28,9 prosent, mot 15,9 prosent for Arbeiderpartiet.

Tilbakegangen begrenser seg heller ikke til Ap. De rødgrønne styringspartiene har samlet ligget på rundt 43,8 prosent i snitt på de to siste målingene.

Høyre, FrP, Venstre og KrF har på sin side ligget på rundt 52,3 prosent, mens i underkant av fire prosent går til andre partier og lister, deriblant INP og Folkets Parti.

Arbeiderpartiet går dermed inn i valgåret 2027 med den svakeste Tromsø-målingen Poll of polls noen gang har registrert. Samtidig står kommunen under ROBEK-kontroll og må håndtere et akkumulert merforbruk på nær 300 millioner kroner og renteutgifter på godt over 500 millioner kroner.

Les også: Støres «Trygg Styring» har blåst opp staten, økt inflasjon og hevet renten