Professor Glenn Diesen har sagt opp stillingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) etter det han beskriver som seks år med personangrep, trusler og forsøk på å stenge ham ute fra den offentlige debatten. Nå planlegger han å forlate Norge sammen med familien.
Det forteller Diesen i et intervju med den britiske politikeren og programlederen George Galloway på YouTube.
Diesen, som forsker på internasjonal sikkerhetspolitikk, kom tilbake til Norge i 2020 etter rundt 20 år i utlandet. Han forteller at problemene begynte kort tid etter hjemkomsten.
– Det har vært seks år med trakassering. Nå får jeg også mange trusler, sier han.
Professoren forteller at han søkte om ett års ulønnet permisjon fra universitetet, men fikk avslag.
– Derfor leverte jeg oppsigelsen i stedet. Nå reiser vi.
Han sier at situasjonen har blitt så vanskelig at det ikke lenger er mulig å fortsette arbeidet i Norge.
– Kan ikke delta i debatten
Diesen beskriver en hverdag der han mener kritiske synspunkter på norsk og vestlig sikkerhetspolitikk har fått store personlige og profesjonelle konsekvenser.
Han forteller at han har hatt problemer med å publisere i norske medier, delta på offentlige arrangementer og samarbeide med andre akademikere.
Ifølge Diesen har arrangører blitt kontaktet og arrangementer avlyst når det har blitt kjent at han skulle delta.
Han retter blant annet kritikk mot Den norske Helsingforskomité, som han mener har forsøkt å legge press på universitetet.
Diesen forteller også at et bilde av boligen hans ble publisert i sosiale medier.
– Det har bare fortsatt. Seks år med trakassering, sier han.
– Blir beskyldt for å ta deres side
Professoren mener den offentlige debatten om Russland, Kina og Iran har blitt stadig mer ensidig.
Han forklarer at en grunnleggende del av sikkerhetspolitisk forskning er å undersøke hvordan forskjellige land oppfatter trusler mot sin egen sikkerhet.
Det betyr, understreker han, ikke at man nødvendigvis støtter landenes handlinger.
– Hvis du forklarer sikkerhetsbekymringene til land som regnes som motstandere, blir du beskyldt for å ta deres side, legitimere dem eller spre propaganda og desinformasjon.
Diesen mener dette gjør det vanskelig å drive forskning og delta i en åpen faglig debatt.
– Det har blitt fullstendig umulig for meg å bli værende her. Ikke bare for meg, men også for familien min.
Han forteller at planen er å forlate Norge mot slutten av året.
Mener Norge har forandret seg
I intervjuet spør Galloway hva som har skjedd med Norge, et land som internasjonalt lenge har hatt et omdømme som et åpent og liberalt demokrati.
Diesen svarer med å trekke frem utviklingen i norsk sikkerhetspolitikk etter den kalde krigen.
Han viser til at Norge tidligere kombinerte NATO-medlemskap med en politikk som skulle berolige Sovjetunionen og senere Russland.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd mener han at denne balansen gradvis ble forlatt.
– Vi ser militærbaser åpne over hele Skandinavia. Dette er i ferd med å bli en nordlig frontlinje mot Russland.
Diesen mener samtidig at det har blitt vanskeligere å diskutere hvordan NATO-utvidelsen oppfattes fra russisk side.
Han understreker at det å analysere Russlands sikkerhetsinteresser ikke er det samme som å støtte russisk politikk.
Kritiserer debattklimaet
Professoren mener også at Ukraina-krigen har forsterket polariseringen i den offentlige debatten.
Han kritiserer det han oppfatter som en utvikling der argumenter raskt blir plassert i kategoriene prorussisk eller proukrainsk.
– Det finnes ingen reell diskusjon. Alt blir redusert til at du enten er prorussisk eller proukrainsk.
Diesen mener akademikere og journalister må kunne undersøke sikkerhetspolitiske konflikter fra flere perspektiver, også når konklusjonene utfordrer etablerte oppfatninger.
Han argumenterer videre for at europeiske land bør legge større vekt på diplomati og en sikkerhetsordning som også tar hensyn til Russlands interesser.
Forlater Norge
Galloway beskriver situasjonen som et alvorlig nederlag for akademisk frihet og retter kritikk mot universitetet og det norske samfunnet.
Diesen understreker på sin side at beslutningen om å slutte ikke bare handler om hans egen arbeidssituasjon.
Han forteller at belastningen også har rammet familien, og at han derfor ikke ser noen mulighet til å fortsette som før.
Hvor familien skal flytte, opplyser han ikke i intervjuet.
Professorens oppsigelse markerer dermed slutten på nær sju år ved Universitetet i Sørøst-Norge, slik han selv beskriver det.
