Kirkens Nødhjelp svarer på iNyheters gransking: – Vi er i betydelig grad utsatt for korrupsjonsrisiko

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 15. november 2026 | 13:38

Korrupsjon, millionunderslag og omfattende kontrollsvikt gjennom flere år. Dette er blant forholdene i 28 avsluttede reaksjonssaker knyttet til Kirkens Nødhjelp som iNyheter har identifisert fra 2021 til tredje kvartal 2026. Samtidig har bistandsorganisasjonen fått over 4,4 milliarder kroner i norsk bistand på fem år.

I Somalia skulle norske bistandsmillioner gjøre tidligere pirater til blant annet snekkere og elektrikere. Etter syv år viste det seg at samtlige midler til en lokal samarbeidspartner var underslått eller udokumenterte. I Mali skrev en prosjektleder ut sjekker til seg selv fra et bistandsprogram som skulle hjelpe kvinner utsatt for seksualisert vold, barneekteskap og kjønnslemlestelse.

iNyheter har forelagt funnene for Kirkens Nødhjelp. Nå svarer utenlandssjef Arne Næss-Holm på spørsmål om misligholdssakene, kontrollsvikten og organisasjonens ansvar.

– Vi skulle gjerne ha avdekket forholdene tidligere, erkjenner han, men understreker samtidig at et høyt antall avdekkede saker ikke nødvendigvis betyr at kontrollsystemene fungerer dårlig.

Organisasjonen avviser også at en nylig utlyst stilling som korrupsjonsgransker er en direkte konsekvens av de konkrete misligholdssakene.

Omfattende kontrollsvikt

iNyheter har gjennomgått UDs rapporter om økonomisk mislighold i norsk bistand fra 2021 til tredje kvartal 2026. Gjennomgangen identifiserte 28 avsluttede reaksjonssaker fra myndighetene knyttet til Kirkens Nødhjelp, flere enn hos noen annen enkeltstående bistandsorganisasjon i den undersøkte perioden.

En reaksjonssak innebærer at myndighetene har avdekket brudd på vilkårene for bistandsmidlene og iverksatt tiltak, eksempelvis krav om tilbakebetaling. Kirkens Nødhjelps saker omfatter blant annet underslag, svindel, korrupsjon, dokumentforfalskning og brudd på anskaffelsesreglene.

Flere av forholdene har pågått over lengre tid uten å bli avdekket gjennom organisasjonens kontrollrutiner.

Et av de mest alvorlige eksemplene gjaldt et prosjekt i Somalia, hvor norske bistandsmillioner skulle gi tidligere pirater et alternativ til kriminalitet blant annet gjennom opplæring som håndverkere. Men samtlige midler overført til en lokal samarbeidspartner gjennom syv år var enten underslått eller udokumenterte. Kirkens Nødhjelp måtte tilbakebetale nær 4,7 millioner kroner.

Kirkens Nødhjelp hadde kjent til svindelen i nærmere to år før Norad ble informert.

I Mali skrev en prosjektleder ut sjekker til seg selv og førte fiktive utgifter i et program som skulle hjelpe kvinner utsatt for seksualisert vold, barneekteskap og kjønnslemlestelse. Norad mente at over 2,2 millioner kroner var misligholdt, og krevde den norske andelen på rundt 1,7 millioner kroner tilbakebetalt.

Direktoratet kritiserte mangelfull internkontroll og revisjonsanbefalinger som ikke var fulgt opp.

De to sakene er ikke enkeltstående. Av de 28 reaksjonssakene er nær 90 prosent knyttet til afrikanske land, hvorav 18 er konsentrert i bare fem land.

Samtidig viser iNyheters gjennomgang av Kirkens Nødhjelps økonomi at organisasjonen fra 2021 til 2025 mottok rundt 4,4 milliarder kroner gjennom det norske bistandsbudsjettet, justert for inflasjon. Bare i 2025 ble det kanalisert 939,4 millioner kroner i norsk bistand gjennom organisasjonen.

iNyheter har også omtalt at at Kirkens Nødhjelp, samtidig som organisasjonen gjennomfører nedbemanning, har lyst ut en fast stilling som seniorrådgiver med ansvar for økonomiske misligheter og korrupsjon.

På bakgrunn av funnene har iNyheter forelagt Kirkens Nødhjelp en rekke spørsmål om hvorfor alvorlige misligheter kunne pågå over flere år, hvordan organisasjonens kontrollsystemer fungerer, og hvilke konsekvenser sakene har fått.

Utenlandssjef Arne Næss-Holm har besvart spørsmålene på vegne av organisasjonen.

Les også: Kirkens Nødhjelp topper liste over bistandssvindel – lyser ut stilling som korrupsjonsgransker

– Et lavt antall saker er ikke nødvendigvis et uttrykk for lav risiko

Kirkens Nødhjelp er knyttet til flere avsluttede reaksjonssaker enn noen annen enkeltstående bistandsorganisasjon i iNyheters sammenstilling av UDs rapporter fra 2021 til tredje kvartal 2026.

Næss-Holm mener tallene må ses i sammenheng med hvor organisasjonen arbeider.

– Kirkens Nødhjelp arbeider i mange av verdens mest krevende kontekster, hvor risikoen for korrupsjon og økonomiske misligheter er høy. Mange av landene der vi er til stede, ligger langt nede på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, blant annet Sudan, DRC og Sør-Sudan.

– Det innebærer at vi i betydelig grad er eksponert for korrupsjonsrisiko, sier han til iNyheter.

Han peker på at dette også er områder der behovet for bistand ofte er størst, og at samarbeid med lokale organisasjoner er en sentral del av arbeidet.

– Høy risiko er derfor ikke i seg selv et argument for å trekke seg ut, men stiller desto større krav til hvordan vi forebygger, avdekker og følger opp økonomiske misligheter.

Lokale samarbeidspartnere kan ha begrenset kapasitet til økonomiforvaltning og internkontroll, forklarer han. Kirkens Nødhjelp arbeider derfor både med kontroll og med å styrke partnernes systemer.

– Kirkens Nødhjelp har nulltoleranse for korrupsjon, og mistanke om økonomiske misligheter skal tas på alvor, undersøkes og følges opp. Det er imidlertid ikke mulig å eliminere all risiko.

Han advarer også mot å bruke antallet registrerte saker som et direkte mål på hvor godt kontrollsystemene fungerer.

– At saker kommer frem, undersøkes og følges opp, er derfor også et viktig tegn på at kontroll- og varslingssystemene våre fungerer. Et lavt antall saker er ikke nødvendigvis et uttrykk for lav risiko eller gode kontrollsystemer.

– Antallet saker må derfor ses i sammenheng med hvor og hvordan vi arbeider, omfanget av virksomheten og vår risikoprofil, sier Næss-Holm til iNyheter.

Les også: Mottok over fire milliarder i norsk bistand – topper misligholdsstatistikk

– Vi skulle gjerne ha avdekket forholdene tidligere

– I både Somalia og Mali har Norads granskinger avdekket omfattende mislighold som pågikk over flere år. I Mali ble det også påpekt at tidligere revisjonsanbefalinger ikke var fulgt opp. Hvordan kunne slike forhold pågå så lenge uten å bli avdekket?, spør iNyheter.

– I Somalia kom saken frem gjennom et internt varsel, mens det i Mali ble avdekket misligheter hos en lokal partner. Vi skulle gjerne ha avdekket forholdene tidligere, og sakene har gitt oss viktig læring om hvor kontroll og oppfølging må styrkes, sier utlandssjefen til iNyheter.

Næss-Holm understreker at det var Kirkens Nødhjelp som gjennomførte eller bestilte de underliggende granskingene, mens Norad senere vurderte sakene.

Han mener det også er nødvendig å skille mellom perioden som ble undersøkt og tidsrommet der det faktisk er dokumentert korrupsjon.

– I Mali ble det nødvendig å granske samarbeidet helt tilbake til etableringen åtte år tidligere. Det betyr ikke at det ble påvist korrupsjon gjennom hele denne perioden. For deler av perioden var dokumentasjonen ikke tilstrekkelig, og dette inngikk i grunnlaget for tilbakebetalingen.

Utenlandssjefen opplyser videre at organisasjonen ønsker så høy grad av åpenhet som mulig, men at hensynet til varslere, involverte personer og konfidensiell og forsvarlig behandling av sakene setter grenser for hva den kan kommentere.

– Det avgjørende for oss er at mistanke kommer frem, undersøkes grundig og følges opp i tråd med våre interne rutiner og donorkrav.

Les også: Bistandssvindel i Kirkens Nødhjelp: Her er misligholdssakene (+)

Viser til kontinuerlig arbeid mot korrupsjon

På spørsmål om hvilke konkrete rutineendringer som er gjennomført de siste årene, viser Næss-Holm til et kontinuerlig arbeid med kontroll og kompetanse.

– Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre vårt antikorrupsjonsarbeid, basert på egne og andres erfaringer og utviklingen i risikobildet i landene der vi arbeider. Det innebærer konkrete forbedringstiltak som løpende tilpasses nye erfaringer og endrede forhold.

– Overordnet handler dette blant annet om å styrke saksbehandling og rutiner, videreutvikle systemer og kontroller og øke kompetanse og bevissthet, både i egen organisasjon og hos lokale partnere.

Han fremhever at bedre kontroll også kan føre til at flere uregelmessigheter blir oppdaget og rapportert.

– Et viktig mål er at mistanke skal komme frem og følges opp så tidlig som mulig. Når kontrollene styrkes, kompetansen øker og oppmerksomheten rundt risiko blir større, kan det også føre til at flere saker avdekkes. Det er en viktig del av et velfungerende kontrollsystem.

Kirkens Nødhjelp opplyser at organisasjonen har offentliggjort avsluttede korrupsjonssaker på egne nettsider siden 2009.

– Åpenhet er også en viktig del av antikorrupsjonsarbeidet.

Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk

Avviser direkte sammenheng med stillingsutlysning

Den 16. oktober lyste Kirkens Nødhjelp ut en fast stilling som seniorrådgiver for økonomiske misligheter. Den ansatte skal blant annet kunne lede interne granskinger, koordinere eksterne etterforskere og undersøke svakheter ved organisasjonens kontrollsystemer.

iNyheter spurte om stillingen var nyopprettet eller en erstatningsansettelse, og om rekrutteringen hadde sammenheng med de mange misligholdssakene.

– Stillingen inngår i en eksisterende funksjon og skal bidra til å sikre tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kontinuitet i arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter.

Næss-Holm avviser imidlertid at stillingsutlysningen er en direkte konsekvens av de konkrete sakene.

– Erfaringer fra enkeltsaker inngår naturlig i den samlede læringen, men rekrutteringen er ikke en direkte følge av de konkrete misligholdssakene det vises til, sier han til iNyheter.

– Dette er et viktig område hvor vi ønsker å sikre en robust og langsiktig kapasitet.

Les også: Legger ned skoler for å spare penger – gir over 100 000 skattekroner til Flyktninghjelpen

Vil ikke opplyse om konsekvenser for ledelsen

– Har noen av misligholdssakene fått konsekvenser for organisasjonens ledelse eller ansatte med ansvar for økonomisk kontroll?, spør iNyheter avslutningsvis.

Det ønsker ikke organisasjonen å kommentere.

– Vi kommenterer som hovedregel ikke spørsmål om konkrete tiltak eller oppfølging som kan berøre ledere eller ansatte.

Næss-Holm begrunner dette med hensynet til de involverte og behovet for fortrolig behandling av varslings- og misligholdssaker.

– Vi går heller ikke inn i interne vurderinger eller konkrete endringer i rutiner og arbeidsprosesser i tilknytning til varslings- eller misligholdssaker. Det gjør vi av hensyn til eventuelle involverte, behovet for konfidensiell og forsvarlig behandling og for å ivareta integriteten i våre kontroll- og oppfølgingsprosesser.

Misligholdssakene har i flere tilfeller ført til krav om tilbakebetaling av offentlige bistandsmidler. Hvilke konsekvenser forholdene har fått for Kirkens Nødhjelps ledelse, samarbeidspartnere og de tiltenkte mottakerne av bistanden, er imidlertid mindre klart.

Til tross for de mange misligholdssakene kunngjorde Norad i februar 2025 at Kirkens Nødhjelp var tildelt en ny femårig bistandsavtale med en ramme på 1,13 milliarder kroner.

Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme

mest lest