Støres forklaringer rakner

Avatar photo
Ole Asbjørn Ness
Featureredaktør iNyheter
Publisert 18. november 2026 | 21:02

Dette er en kommentar.


Hvorfor er Jonas Gahr Støre så livredd for å svare på spørsmål om ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen?

Enda en gang så har statsminister Jonas Gahr Støre et vanskelig forhold til sannheten. La meg forklare: I dag slapp jeg en podkast med historieprofessor Hilde Henriksen Waage. Hun har forsket på den såkalte Oslo-prosessen i over tyve år. Hennes forskning viser at vi må velge mellom to historier om Oslo-prosessen.

Artikkelen fortsetter.

KI-generert illustrasjon

Den første fortellingen er den offisielle, det hun kaller eventyrfortellingen: Eventyret hevder at Norge og nordmenn har helt spesielle fredsskapende evner, og dermed klarte vi nesten å skape fred mellom palestinere og israelere.

Den andre fortellingen er mindre spektakulær, men har den fordelen at den følger av grundige arkivstudier, intervjuer og årevis med forskning, og dermed er den best belagte: Denne fortellingen er at Norge gikk Israels ærend. Makta rår, ikke minst i Midtøsten, og det er altså denne fortellingen Hilde Henriksen Waage har forsket seg frem til.

Så langt befinner vi oss i det som burde være en debatt mellom faghistorikere, men det som gjør historien ekstra interessant, er tre forhold.

For det første forteller Hilde Henriksen Waage at ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen har stukket kjepper i hjulene for henne i over tyve år. Én ting er dokumentert: Mona Juul, som var ansatt i UD, svarte i 2006 at hun ikke hadde offisielle dokumenter. I 2026 lå papirene i ekteparets kjellerbod.

Det er oppsiktsvekkende i seg selv.

For det andre så har mye av dette skjedd på Jonas Gahr Støre sin vakt. Heller ikke andre utenriksministre fikk papirene hjem, men det var Støres departement som erklærte saken avsluttet. Waage avslørte at det for de ni mest sentrale månedene i 1993, da den såkalte Oslo-prosessen mellom Israel og PLO var på sitt mest følsomme og intense, ikke fantes noen papirer i UD sitt arkiv.

For å si det så tydelig at selv Jonas Gahr Støre får det med seg: I Utenriksdepartementets arkiver fantes det null og nada og niks om den viktigste og mest intense fredsmeglingsprosessen Norge noensinne har involvert seg i.

Det er en skandale i seg selv.

Men det tredje, er det viktigste: Det er Jonas Gahr Støre sin håndtering av denne skandalen som er den virkelige skandalen. I minst tyve år har han nemlig beskyttet ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen.

For hør nå bare: I 2006 hevdet utenriksminister Jonas Gahr Støres departement at ingen papirer var savnet! Ni måneder var forsvunnet fra arkivet, men ifølge Norges utenriksdepartement så var dette i sin skjønneste orden.

I alt har Jonas Gahr Støre nå kommet med minst syv forskjellige svar: 1) Som sagt sa departementet hans i 2006 at ingenting var savnet, og at saken var avsluttet. 2) I 2012 sa pressetalspersonen hans til Dag og Tid at ingen dokumenter manglet. 3) I januar 2025 ville han ikke svare. 4) I februar 2026 kunne han brått ikke huske at han hadde vært med på uttalelsen, men daværende kommunikasjonssjef sier at den kom etter bestilling fra Støre. 5) I mars 2026 hevdet han at det var ukjent for ham at Rød-Larsen oppbevarte graderte dokumenter hjemme. 6) I høringen på Stortinget var forklaringen at UD ikke hadde maktmidler til å se hva slags dokumenter Rød-Larsen hadde.

I tilsvaret til dagens podkast leverer Støre enda en forklaring 7): Det er at den arkivfaglige forståelsen i UD som var for dårlig, eller som kommunikasjonssjefen skriver i tilsvaret: «Presseuttalelsen om at det ikke manglet dokumenter i UDs arkiver, må ses i lys av denne arkivfaglige forståelsen. Med det vi vet i dag, kunne det vært gjort en mer inngående og nyansert arkivfaglig vurdering den gang.»

Og det stopper ikke der. Den 30. september fortalte Støre Stortinget at Rød-Larsen, «så vidt jeg har oversikt over», ikke hadde arbeidet for UD, bortsett fra et kort oppdrag sent på 1990-tallet. I kjellerpapirene ligger UDs eget brev fra oktober 1993, måneden etter at avtalen ble undertegnet. Det gir ham kontor, godtgjørelse og diplomatpass. Støres eget kontor skriver nå at ansettelsen er «offentlig kjent, blant annet fra Stortingets egne nettsider».

Støre har altså servert så mange forklaringer at det etter hvert blir vanskelig å holde alle fra hverandre, men la oss slå fast følgende: I over tyve år har Jonas Gahr Støre hatt all grunn til å vite at UD har manglet dokumenter i sitt arkiv. Etter Økokrim sine beslag i kjellerboden til Juul og Rød-Larsen viser det seg at kjellerarkivet rommer rundt 5000 dokumenter, på 21 000 sider ifølge Waage, det vil si omtrent 15 bibler med informasjon.

Waage har nettopp begynt å dukke ned i disse dokumentene, men hun er temmelig sikker på at funnene hennes står fjellstøtt, mens eventyrfortellingen forblir et eventyr.

I mer enn tredve år så har altså det norske folk blitt fortalt et usant eventyr om at ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen med sine usedvanlige evner nesten skapte fred i Midtøsten.

Denne usanne fortellingen førte dem himmelhøyt: Mona Juul ble Norges FN-ambassadør, mens Terje Rød-Larsen ble sjef for en tenketank i New York med enorm gasje og fantasileilighet.

Én mann kunne ha stanset eventyret allerede i 2006. Den mannen heter Jonas Gahr Støre.

Slik jeg ser det, har Jonas Gahr Støre som utenriksminister og senere som statsminister holdt sin hånd over Mona Juul og Terje Rød-Larsen.Han har hatt utallige anledninger til å kreve at Mona Juul skulle bringe dette i orden. I nesten syv år som utenriksminister var han hennes øverste sjef. UD spurte henne i 2006. Hun svarte at hun ikke hadde offisielle dokumenter. Det slo Støres departement seg til ro med. Tyve år senere lå papirene i ekteparets kjellerbod.

Jeg tror jeg vet hvorfor Jonas Gahr Støre så lenge har beskyttet ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen: Jonas Gahr Støre har selv tjent på ekteparets eventyrfortelling. Den har vært nyttig for ham.

Det er åpenbart for de fleste at Støre synes det er mye morsommere å reise rundt som statsmann i den store verden enn å være kun statsminister med nasjonale problemer i Norge. Eventyrfortellingen til Mona Juul og Terje Rød-Larsen har vært nyttig for ham i så måte. I innenrikspolitikken har den bidratt til enorme budsjetter for utenriks- og bistandspolitikk, mens den internasjonalt har åpnet dører for Norge.

Dessuten har Rød-Larsens nettverk kunnet være nyttig for Jonas Gahr Støre. Mens Støre var utenriksminister, fikk Rød-Larsens tenketank 62,2 millioner kroner fra staten. At Rød-Larsens nettverk overlapper med Epstein sitt nettverk, gjør det hele svært pikant. At Thorbjørn Jagland, en av Støres forgjengere som både partileder og statsminister, selv er siktet i Epstein-saken, gjør det hele enda mer pikant.

Støre bør nå selv bidra til å opplyse denne saken fullt ut. Han er herved invitert til podkasten Ness!

mest lest