2025 var et gjennombrudd i arbeidet for en barndom fri for mobiltelefoner og skadelige, sosiale medier, skriver den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt nylig i en artikkel i New York Times.
Haidts forskning og hans nettverk av forskere og kommunikasjonsfolk, som har sett nærmere på virkningene av barns mobiltelefon-bruk, har hatt stor betydning for ordskiftet og den politiske mobiliseringen i vestlige land for å begrense og forby barn tilgang til sosiale medier. Det er de dokumenterte skadevirkningene mobiler og sosiale medier har på barns mentale helse, som har satt fart i denne politiske mobiliseringen i mange land i den vestlige verden.
Haidt mener at utviklingen av tiltak mot den epidemiske bruken av mobiltelefoner hos barn har gått raskt. Etter at han publiserte boka ”The Anxious Generation” i 2024, begynte institusjoner, samfunn og styresmakter i en rekke land å vedta regler mot barns bruk av mobiltelefoner og sosiale medier. Boka utfyller og gir en vitenskapelig bakgrunn og forklaring på en utvikling som foreldre og andre tidligere har advart mot.
Av de politiske gjennomslagene Haidt nevner, er at 40 stater i USA har vedtatt eller tatt initiativ til lover om mobiltelefon-frie skoler. I Brasil er det innført mobilfrie skoler over hele landet, og allerede nå er det lærere som sier at elevene er mer aktive i skoleundervisningen, de ler mer, leker mer og mer bøker, skriver Haidt i New York Times.
På tampen av fjoråret innførte styresmaktene i Australia en aldergrense på 16 år for å kunne være på sosiale medier. Lignende forslag er nå i ferd med å bli lagt fram i land som Brasil, Danmark og Malaysia. I Norge er et forslag om å sette en aldersgrense på 15 år, for bruk av sosiale medier, ute på høring. I tillegg til rask utarbeiding av lover og regler skjer det tilsvarende raske endringer i barns atferd som går bort fra mobiltelefonbruk til heller å velge lek og utendørsaktiviteter i fritiden.
I boka ”The Anxious Generation” presenterer Haidt resultatet av forskningen han og hans kolleger har gjort på barns mobilbruk og denne mobilbrukens uheldige virkning på barns mentale helse. I boka viser han hvordan en barndom basert på utendørs lek begynte å svekkes allerede på 1980-tallet og hvordan den lekbaserte barndommen ble erstattet av mobiltelefonbruk, særlig fra 2010-tallet. Han viser hvordan den overdrevne mobilbruken svekker barnas sosiale og mentale utvikling og skaper søvnløshet, manglende konsentrasjonsevne, ensomhet, etterligning av andres atferd, tenkemåter og følelsesmessige reaksjoner og en forsterket tendens til å sammenligne seg med hverandre, samt dyrking av perfeksjonisme.
EN INTERNASJONAL BEVEGELSE
Med sin bok har Jonathan Haidt skapt en internasjonal bevegelse med formål om å endre barns atferd vekk fra mobilens hybride verden og tilbake til en ”normal” virkelighet der barn erfarer verden direkte gjennom lek med andre barn og uten mobiltelefonen som et skadelig ledd mellom barna og virkeligheten. Målet er en mobilfri barndom og det som Haidt & Co kaller gjenerobringen av barndommen.
Den internasjonale bevegelsen omfatter dessuten en forskningsenhet ved universitetet New York Stern. Den tredje enheten i Haidts prosjekt er nettstedet After Babel, der artikler og forskningsresultater blir publisert, om ikke daglig, så i hvert fall ganske hyppig, og der stoffet til størstedelen av denne artikkelen du leser er hentet fra. After Babel har en leserkrets på hundre-tusener verden over.
Forbud mot mobiltelefoner og aldersgrense for bruk av sosiale medier er den veien som Jonathan Haidt & Co anbefaler for å komme unna at de store teknologiselskapene legger beslag på store deler av barns tid og de skadene denne tidssysselen skaper. Andre land, som for eksempel Storbritannia (UK), har valgt å innføre regler for innholdet på sosiale medier. Den sentrale personen i UK på dette området, er Beeban Kidron, som er blitt en av samarbeidspartnerne til Haidt.
Kirdon lagde en dokumentarfilm barn i 2013, og det åpnet øynene hennes for det som skjer med nettmedier og tenåringer. Hun kom fram til at nettselskapene burde ha ansvaret for den skaden de påfører barn og ungdom, og hun var også arkitekten bak de reglene som skulle gjelde i UK for innholdet på nettmedier rettet mot barn. Disse reglene for barn og internett ble vedtatt i 2021 og er også blitt modell for tilsvarende regler som Kongressen i USA har vedtatt, ”Kids Online Safety Act.
I en artikkel sist høst på After Babel, skriver Beeban Kidron at etter åtte år med diskusjon og utredning ble Online Safety Act (OSA) britisk lov i 2023, en lov som skal verne barn mot skadelig innhold og aktiviteter på nettet. Men loven sikter også mot å gjøre nettverdenen sikker for alle grupper i det britiske samfunnet, skriver Kidron.
BEGRENSER YTRINGSFRIHETEN?
Det har vært reist innvendinger mot OSA for at den hindrer ytringsfriheten siden den gir teknologiselskapene og myndighetene mulighet til å sensurere legitime meninger på nettet. Selv om OSA gir selskapene anledning til å fjerne mer innhold enn nødvendig, for å unngå rettsforfølgelse fra myndighetene, så er dette ikke formålet med loven eller noe som loven krever. Det er en avsporing å gi OSA skylden for en slik overivrig tolkning av loven, som på en meget forskriftsmessig måte definerer hva som er skadelig innhold, mener Kidron.
De samme innvendingene har vært reist mot EUs Digital Services Act (DSA), men i denne sammenhengen kanskje i langt sterkere grad, fordi kritikerne mener at DSA innbyr til å sensurere meninger som myndighetene ikke liker. DSA er ikke spesielt rettet mot å ivareta rettigheter til barn på nettet, men retter seg mot borgernes og konsumentenes rettigheter i det store og hele. Med sine regler vil DSA også legge forholdene til rette for start av små nettsteder i Europa og stimulere til innovasjon, vekst og konkurransedyktighet, heter det i bestemmelsene.
I den nevnte artikkelen på After Babel skriver Kidron at blant britiske barn i femårsalderen, er det 20 prosent som bruker sosiale medier uten at foreldrene følger med i hva de foretar seg på nettet. Når barna er 13 år, har halvparten av dem sett pornografi på nettet. Når de er mellom 13 og 15 år, er det en av åtte som sier de har fått uønsket seksuell oppmerksomhet eller opplevd seksuelle framstøt på Instagram i løpet av siste uke. Nesten to av tre ungdommer i alderen 16 til 18 år har prøvd å begrense bruken av smart-telefoner. Og et klart flertall av ungdommer mellom 18 og 24 sier at sosiale medier gjør mer skade enn godt. Mer enn halvparten av generasjon Z mener at det ville være bedre om sosiale medier var blokkert for barn under 16 år. Generasjon Z er de som er født mellom 1996 og 2012.
SEKSUELL UTNYTTING AV BARN
Sex på nettet er ikke bare passive møter mellom barn og voksne. Forskningen og undersøkelsene til Jonathan Haidt & Co viser at det ikke bare er på det såkalte mørke nettet at det drives med det som på engelsk kalles sex-trafficking med barn, men også på nettsteder som Instagram og Facebook, SnapChat og kinesiske TikTok.
Kjente nettsteder som Facebook og Instagram er sentrale i sex-trafikk i USA. Begge disse nettstedene er eid av det amerikanske selskapet Meta med Mark Zuckerberg som eier og øverste sjef. Meta har sagt at selskapet ikke tillater ”human trafficking”, men en ganske fersk innlevering av dokumenter til en amerikanske domstol (court filing) viser noe helt annet.
Av rettsdokumentene går det fram at ledelsen i Meta bevisst valgte å legge forholdene til rette for økonomisk og seksuell utnyttelse, særlig av unge kvinner og jenter, gjennom nettet for å opprettholde fortjenesten til selskapet. Ifølge nettstedet After Babel er dette den mest ubekvemme saken for teknologi-giganten Meta, og den kom akkurat mens den amerikanske kongressen vurderer nye lover for å regulere virksomheten til Meta og andre operatører av sosiale medier.
Rettsdokumentene, som er en del av et søksmål fra noen skoledistrikter i USA mot flere sosiale medier, viser i detalj hvordan Meta fra 2015 la opp til en forretningsmodell som skulle forsterke tenåringers bruk av selskapets sosiale medier til tross for de sikkerhetsproblemene det ville medføre. Av dokumentene går det fram at selskapet mistet sine yngste brukere, og at det ble ansett som en trussel mot selskapets eksistens. Det førte til at selskapet i 2016 lanserte Facebook Live.
Da TikTok kom i 2018, førte det til at Meta lanserte Instagram Reels som et svar. Selskapet satte også i gang kampanjer for å gjøre nettstedet kjent i skolene og betalte organisasjoner for å spre kjennskapet til nettstedet blant foreldre, besteforeldre og lærere. De rekrutterte dessuten 13-17-åringer som reklame-agenter for nettstedet på skolene. Meta brukte også algoritmer som gjorde at voksne på utkikk etter å utnytte barn, kunne komme i kontakt med mindreårige. Til tross for disse farene gjorde Meta lite for å begrense mulighetene for utnyttelse av mindreårige via Instagram og Facebook.
100.000 MINDREÅRIGE OFRE
En rekke rettssaker i USA de siste årene bekrefter at sex trafficking er noe som foregår på de Meta-eide nettstedene Facebook og Instagram. Ifølge en rapport fra ”Human Trafficking Institute i USA viser det seg at 23 prosent av alle ofre for sextrafikk som er brakt inn i det føderale rettssystemet i USA, gjelder saker som har bakgrunn i nettstedene Facebook og Instagram. Og av alle disse ofrene i perioden 2019 til 2023 var over halvparten barn.
Disse tilfellene gjelder altså kun saker fra det føderale rettssystemet. For å få en oversikt over hvor mange tilfeller av sex-trafikk i alt som har havnet i rettssystemet, har Jonathan Haidt & Co fått tall fra delstater som Florida og Texas, og fra Sacramento fylke i California og Stor New Orleans. På bakgrunn av tallene fra Florida og Sacramento har man prøvd å komme fram til samlede tall for hele USA. Beregningene viser at det årlig kan dreie seg om bortimot to millioner slike saker, men med et konservativt estimat har man konkludert med en million slike saker årlig i USA.
Hvis man tar utgangspunkt i at om lag halvparten av ofrene for sex-trafikk på nettet er barn og ungdom, og at 20 prosent av disse igjen er på nettsidene til Meta-selskapene Facebook og Instagram, så betyr det at om lag 100.000 mindreårige, nesten alle av hunkjønn, årlig er ofre for denne trafikken. Det kan imidlertid være slik at Facebook og Instagram er overrepresentert i saker som går for føderale domstoler, men også overrepresentert i saker med kjent rekrutterings-bakgrunn sammenlignet med slik trafikk som ikke blir avdekket. Hvis man reduserer prosenten fra 20 til 10, 5 eller 1, for å gardere seg mot metodologisk usikkerhet, så vil antallene likevel være store. Med 1 prosent vi det likevel være 5.000 slike tilfeller i USA som har sin bakgrunn i nettstedene Facebook og Instagram, påpeker Jonathan Haidt og hans kolleger.
I 2021 fant Meta ut, ved hjelp av en egen undersøkelse, at 13 prosent av nettstedenes brukere mellom 13 og 15 hadde fått uønsket seksuell oppmerksomhet på Instagram i løpet av siste uke. Man skulle tro at disse opplysningene fikk Meta til å reagere og innføre en stopp eller begrensinger på denne trafikken, men nei. I praksis skjedde ingenting, noe som ble bekreftet av en artikkel i The Guardian i 2023.
FAREN ER IKKE OVER
I en oppsummering på After Babel heter det at Meta siden 2015 med vitende og vilje eksponerte sine tenåringsbrukere for millioner av kontakt-muligheter med det som kalles voksne barne-predatorer, for å opprettholde sitt økonomiske overskudd. Nå skal det også sies at Meta i 2024 kom med et tiltak, ”Instagram Teen Accounts» og andre tiltak som skulle rette opp feilene, men de virket ikke som de skulle.
Meta har skapt et stort digitalt maskineri som har trengt inn i folks hjem, inn i bukselommene til folk og inn i barns soverom. Nå når vi vet hva Meta er, kan det ikke være noen unnskyldning for ikke å gripe inn. Barn bør ikke ha tilgang til Metas nettsteder, er konklusjonen til Jonathan Haidt & Co.
Selv med lover og regler og tiltak for å møte truslene mot barn på nettet, mener Jonathan Haidt & Co at faren langt fra er over. En ny flodbølge av nett-teknologi er i ferd underlegge seg den digitale barneverdenen. Kunstig intelligens (KI) er det neste eksperimentet som Silicon Valley ønsker å utsette barna for. Noen av de samme selskapene som pådyttet barna sosiale medier uten å bekymre seg om barnas sikkerhet, er i ferd med å legge inn kunstig intelligens i dokker og leketøysdyr som kan kommunisere med barn og får barna til å føle at de er personlige venner og fortrolige, og at de blir behandlet som behandlingstrengende omsorgspersoner av disse ”dyrene”.
IKKE VENT PÅ VITENSKAPELIG ENIGHET
En meningsundersøkelse i 2025 viser at 72 prosent av tenåringene i USA hadde ”brukt” en ”KI-venn” minst en gang, og mer en halvparten av dem hadde brukt en slik ”venn” flere ganger i løpet av en måned. Forskning, journalistikk og interne dokumenter viser at disse KI-robotene inngår i seksualisert handlinger med barn og fungerer som rådgivere for barn med problemer.
Jonathan Haidt & Co advarer mot å gjøre den samme feilen med disse KI-”vennene” som ble gjort med barn og sosiale medier.
«Vi kan ikke vente til at vitenskapen blir helt samstemte om skadene, før vi setter klare grenser for barns digitale liv, fordi det ofte går tiår før det blir enighet om at slike skader skjer. Vi burde begynne med å anta at ny teknologi som innebærer radikale forandringer av barndommen, er skadelig inntil det blir bevist at de ikke er det. Vi har allerede hatt dyrekjøpte erfaringer med hva som skjer når teknologi erstatter menneskelig omgang og relasjoner,» heter det i en artikkel på After Babel i november i fjor.