Skattebetaler-alliansen, TPA i Storbritannia, vil ikke lenger være med på å finansiere det de kaller tullestudier ved britiske universiteter. I en rapport fra, gjengitt i universitetsavisa Khrono, går det fram at det er 27.000 studenter som har tatt slike fag ved universitetene i Storbritannia.
Callum McGoldrick, kampanjeleder for TPA (TaxPayers’ Alliance) understreker at de ønsker å stoppe offentlig finansiering av lavkvalitetsfag og heller prioritere utdanning som gir økonomisk og samfunnsmessig avkastning.
«Vi må slutte å finansiere hobbyfag og begynne å prioritere fag som faktisk styrker økonomien og gir valuta for pengene,» sier Callum McGoldrick til avisa The Telegraph.
I Storbritannia er slike studier omtalt som «Mikke Mus-studier», på norsk omtalt som «tullestudier».
Hva er så disse tullefagene som skattebetalerforeningen TPA ikke ønsker at staten skal subsidiere og finansiere? Studier som trekkes fram i rapporten, er studier i klimarettferdighet, rase, utdanning, yoga, meditasjon, menneskelig identitet, dekolonial tenkning, nullutslipp, ekstremsport og friluftsliv. Altså, det som med et samlebegrep kalles humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og fag som bygger på woke-ideologi (rase-dekolonisering) og hobbybasert virksomhet (friluftsliv-meditasjon).
FORSVAR FOR TULLET
Universitetene forsvarer «tullefagene». En talsperson for universitetet i Nottingham sier at flertallet av studentene på deres masterprogram i arbeidsplasshelse og velvære, er seniorer som allerede arbeider innen HR (menneskelige ressurser) og arbeidshelse. Omtrent halvparten får betalt direkte av sine arbeidsgivere. Likeledes fremhever universitetet i Cumbria at deres mastergrad i utendørs- og erfaringsbasert læring er forskningsbasert og gir studenter verktøy som stimulerer læring og bærekraft.
I Storbritannia har både konservative og Labour-regjeringen gitt uttrykk for at de vil stramme inn på såkalte «rip-off»-grader, altså grader eller fag som anses å gi lite faglig eller praktisk utbytte, samtidig som de koster mye penger. Og Skattebetaler-alliansen er altså lei av at pengene deres går til fag som nesten ikke gir avkastning.
«Disse fagene er i praksis statlig finansierte selvrealiserings-prosjekter (vanity-projects) der universitetene fyller opp pengebingene sine mens offentligheten står for låneutgiftene, som ofte aldri blir tilbakebetalt,» sier McGoldrick til The Telegraph.
TULLESTUDIER I NORGE
Også i Norge har det vært reist ordskifte om tullestudier, blant annet av Høyre-leder Erna Solberg og hennes partifelle, Peter C. Frølich. Sistnevnte gikk i fjor sommer gikk ut på Facebook. Frølich mener samfunnet har behov for arbeidstakere med relevant utdanning, men likevel bruker samfunnet enorme summer på studier som «det er vanskelig å se noen særlig samfunnsmessig verdi av». I innlegget sitt listet han opp «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold», «bærekraft og kultur» og «interkulturelle relasjoner» som eksempler på studieretninger med lav samfunnsmessig verdi.
Les også: Ytringsfrihet: Advarer mot «europeiske tilstander» i USA
Frølich ble anklaget for å starte en kulturkrig og trekke paralleller til USAs president Donald Trump og Trumps ordre om å avvikle studie-programmer og tiltak knyttet til mangfold, likestilling og inkludering, også kjent som DEI.
«Det er et enkelt motargument at jeg er som Trump,» sa Frølich og la til at utspillet hans rett og slett er et dypt hjertesukk over det som har blitt en floskelbasert undervisningskultur.
«Jeg kunne like gjerne nevnt innovasjonsledelse eller strategisk kommunikasjon for sirkulærøkonomi som eksempler på tullestudier. Poenget mitt er at det er grunn til å stille spørsmål ved substansen i disse utdanningene når vi bruker over 40 milliarder kroner i offentlige midler på høyere utdanning,» sa Frølich til universitetsavisen Khrono.
På spørsmål om hvilke utdanninger han mener har høy samfunnsmessig verdi, nevnte Frølich som eksempler helse-, ingeniør-, IT-, jurist- og lærerutdanninger.
«Dette er utdanninger som vi med sikkerhet vet det vil mangle folk til. Når det er sagt, vil jeg aldri være en som mener at vi bare skal tilby utdanning som gir næringslivet profitt. Det er en lang rekke universitetsfag som har stor samfunnsmessig verdi uten at næringslivet nødvendigvis kan nyttiggjøre seg av dem. Så når jeg sier samfunnsmessig verdi, er det i en bredere betydning,» sa Frølich.
FARVEL TIL INDUSTRI OG TEKNOLOGI
Den vekten de politiske korrekte samfunnene i Vesten legger på tullefag må ses i sammenheng med den avindustrialiseringen som foregår i de vestlige landene, og ikke minst i Norge. I disse samfunnene legger elitene stadig større vekt på at emosjoner, ”riktige og gode” holdninger og minoritetsinteresser skal være grunnleggende temaer i samfunnsdebatten og undervisningen, samtidig som politiske avgjørelser i stadig økende grad blir emosjonelt styrt og begrunnet.
Dette er et ledd i en utvikling som de politisk korrekte elitene går i bresjen for og som fører til at fakta blir neglisjert, dekket over og utdefinert i samfunnsdebatten. Sammen med denne emosjonaliseringen av politikken minsker betydningen av og rollen for naturvitenskaps- og teknologifag, og i Norge skjer det en sterk reduseringen av rekrutteringen til disse fagene. I Norge er det stort sett utlendinger som studerer og avlegger doktorgrad i teknologi og naturvitenskapelig fag, mens nordmenn dominerer samfunns- og humanistfagene. I framvoksende og globalt ekspanderende økonomier, som Kina og India, legges det enorm vekt på utdanning av ingeniører og teknologer.
Et land som India er for eksempel storeksportør av datateknologer til vestlige land som USA og Norge fordi det disse landene utdannes altfor få folk innenfor disse fagene, som er fundert på vitenskap og logikk snarere enn en emosjonell holdning til virkeligheten. Følgene er industriell fattigdom og en kultur uten teknologisk innovasjon. Dette setter den ”gamle verden” ut av spill, en utvikling som blir mer og mer synlig for hver dag som går og som vil ende med undergang mens de utdøende folkene i Vesten vil kjempe om hvem som har de mest rettferdige og gode emosjonene.