Helene Tveiten har på kort tid bygget opp en stor følgerskare i sosiale medier. Samtidig har den konservative samfunnsdebattanten blitt kalt alt fra høyreradikal og «Putinist» til quisling og spion.
Nå stiller hun for første gang i en lengre podkastsamtale (slippes torsdag kl 18). Hos Shurika Hansen forteller Tveiten om personen bak den omstridte nettprofilen – og om hva det gjør med henne å bli utsatt for grove personangrep og trusler.
– Det kan være litt tøft til tider. Det er ikke noe kjekt å få sånne anklager mot seg, sier Tveiten.
Men hun mener samtidig at hun kjenner seg selv godt nok til ikke å la andres karakteristikker definere henne.
– Jeg vet jo hva jeg er. Jeg er jo en god mor, ikke sant? Og ungene har det bra, sier hun.
Fra Norge til Polen
Tveiten er født og oppvokst på Os utenfor Bergen. Hun beskriver seg først og fremst som tobarnsmor og ektefelle. Moren var hjemmeværende, mens faren arbeidet på oljeplattform.
I dag bor familien i Polen. I podkasten forteller Tveiten at flyttingen kom etter en vanskelig periode der barnevernet var involvert i familien. Hun beskriver opplevelsen som en viktig del av bakgrunnen for at de valgte å starte på nytt i et annet land.
– Vi begynte på helt bar bakke. Vi begge hadde ordentlig arbeid, men det var ikke noe godt betalt. Det er jo derfor vi begynte med sosiale medier, forteller hun.
Det som startet beskjedent, har utviklet seg til en betydelig plattform. Hansen viser i samtalen til at Tveiten har vokst til rundt 60.000 følgere på to år – større enn publikummet til flere etablerte norske medier.
Tveiten bruker plattformen særlig til å skrive om kriminalitet, innvandring, medier og samfunnsutvikling.
Mener mediene toner ned problemene
En viktig del av Tveitens prosjekt er ifølge henne selv å vise frem hendelser og utviklingstrekk hun mener ikke blir tilstrekkelig belyst av etablerte medier.
Hun trekker blant annet frem voldssaker der hun mener den opprinnelige mediedekningen ikke har gjenspeilet alvoret i det som faktisk har skjedd.
– Det er veldig skremmende hvordan samfunnet har blitt. Spesielt når man ser det utenfra, så får man gjerne et litt annet inntrykk, sier hun.
På spørsmål om hun mener norske journalister har en politisk slagside, svarer Tveiten at det «kan virke sånn».
– De fremstiller det gjerne som at det ikke er så voldsomt som man skal ha det til. Men i realiteten så er det ganske voldsomt, sier hun.
Hun sier samtidig at hun ser det som viktig å opplyse folk om hva hun mener faktisk skjer.
– Jeg tenker det er viktig å opplyse folk om situasjonene, og hva som er fakta og ikke fakta.
– Hva er det som er så fryktelig høyreradikalt?
Den sterke kritikken av innvandringspolitikken har samtidig gjort at Tveiten gjentatte ganger er blitt omtalt som høyreradikal.
Det kjenner hun seg ikke igjen i.
– Hva er det som er så fryktelig høyreradikalt? Er det meningene mine? Er det det følgerne mine mener? Det at jeg mener at vi må ha en litt strengere politikk på innvandring, skal ikke automatisk bli betraktet som høyreradikalt, sier hun.
Hun avviser også at hun er motstander av muslimer som gruppe.
– Jeg er ikke imot muslimer. Jeg liker veldig godt de som bidrar til samfunnet, sier hun.
Tveiten trekker i stedet frem kriminalitet og manglende deltakelse i samfunnet som det hun reagerer på.
– De som er kriminelle og gjør ulovlige ting, hvorfor skal de være her? De som ikke bidrar til samfunnet, spør hun.
Samtidig erkjenner hun at innvandringspolitikken kan være komplisert. Hun viser blant annet til familier som har vært lenge i Norge, og barn som er født eller oppvokst her og ikke nødvendigvis behersker foreldrenes morsmål.
– Det er jo litt vanskelig det der. Det er jo ikke opp til meg å bestemme hvem som skal være og ikke være, sier hun.
Grove personangrep
Men motstanden Tveiten møter begrenser seg ikke til politiske merkelapper.
Hun forteller at hun er blitt kalt blant annet quisling, spion, «Russland-hore» og «overgrepsmor».
– Det er veldig sjokkerende og trist, sier hun.
I tillegg beskriver hun meldinger som går langt utover ordinær politisk kritikk. En person skal ifølge Tveiten ha skrevet at hun kunne finne seg et tau og henge seg. En annen skal ha beskrevet inngangsdøren der hun bodde og truet med å komme dit.
– Det var skremmende, sier hun.
Etter et besøk i Bergen fikk hun ifølge eget utsagn også en melding om at hun måtte «passe ryggen» dersom hun ble sett på samme sted igjen.
En annen melding var enda mer direkte.
– Han skrev: «Helene Tveiten, det er lov å drepe deg», med en latteremoji bak, forteller hun.
Hun sier at enkelte slike forhold er blitt anmeldt, men at erfaringen hennes er at saker ofte blir henlagt.
Samtidig understreker hun at det store flertallet av tilbakemeldingene hun mottar er positive. Hun trekker frem meldinger fra følgere som omtaler henne som flink, smart, tøff og modig.
En mor skal ha fortalt henne at familien diskuterte Tveiten rundt middagsbordet og brukte henne som eksempel på at man ikke må gi opp.
Barna blir trukket inn
Noe av det Tveiten reagerer sterkest på, er når kritikken rammer familien.
Hun forteller at gamle bilder av henne og bilder av barna er blitt delt i sosiale medier i forbindelse med angrep på henne. Hansen påpeker at det er én ting å være politisk uenig, men noe annet å trekke inn barn og familie.
Tveiten sier mannen hennes også må forholde seg til truslene.
– Det er jo aldri hyggelig å få en drapstrussel. Eller trusler i den forstand, sier hun.
Likevel har hun ingen planer om å trekke seg tilbake.
For Tveiten handler mye av engasjementet om hvilken fremtid barna skal vokse opp i.
– Det er viktig å få frem saker i lyset. Det er jo tross alt ungene som er fremtiden. Det er de som vokser opp og skal arve Europa, sier hun.
– Jeg er jo en snill person
Mot slutten av samtalen forsøker Hansen å komme tilbake til spørsmålet hun startet med: Hvem er egentlig Helene Tveiten når man ser bort fra Facebook-innleggene, kommentarfeltene og de politiske stridene?
Hansen sier hennes eget inntrykk gjennom private samtaler er av et langt varmere menneske enn den «kalde» og «robotaktige» figuren kritikere beskriver.
Tveiten sier selv at hun ikke kjenner seg igjen i dette bildet.
– Jeg er ikke den roboten folk fremstiller meg som. Jeg er jo en snill person, om jeg skal si det selv. Jeg har gode verdier og sier det jeg mener.
Hun mener også at offentligheten har fått et for snevert bilde av hva hun faktisk mener politisk.
– Jeg tror de tenker at jeg gjerne er pro-russisk og veldig på innvandring, men jeg har også mange andre politiske meninger, sier hun.
Tveiten trekker blant annet frem bedre skole, økt norsk matproduksjon og et bedre og raskere helsetilbud.
– Det er jo ikke bare Russland, krig, remigrasjon og alle disse negative tingene, sier hun.