– Vi skal tilbake til noe som er mer orientert som et kollektiv, som vi alle tilhører og som vi alle er avhengig av, og som vi har en lojalitet til og er tilknyttet.
Hun er forskeren som har vært en gjenganger i norske tv- og radioprogrammer i to tiår. Folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit er kunnskapsrik om mange regioner i verden og er forfatter av flere bøker.
I 2021 skapte hun furore da hun sa om utenlandske forskere i Norge at mange av dem dyrket woke-kultur, og hadde liten forståelse for norske forhold. I tillegg kom de til Norge fordi de var middelmådige og ikke fikk jobb i utlandet. Hun ønsket en større andel norsle forskere i akademia. Som respons ble hun kalt rasist og nasjonalist. Men Hellestveit kom ned med beina først og ble kåret til årets navn i akademia av Khrono samme år.
I en podkast på iNyheter er Hellestveit innom en rekke temaer knyttet til krigen i Ukraina og den konsekvenser. Hun mener å se et tydelig stemningsskifte blant ledere i Vesten og også i verden forøvrig. Man forbereder seg i en mye større grad enn tidligere på mellomstatlige kriger. Noe i det minste vesteuropeerne trodde var et tilbakelagt kapittel.
Men det er nettopp en mellomstatlig krig med konvensjonelle våpen og hundretusenvis at døde og sårede på begge sider som nå skjer i Ukraina. Tjener ikke det som skremsel? Nei, tvert imot, mener Hellestveit.
Man ser en «mental forberedelse» til krig.
Hun mener Norge kommer til å bli mer utsatt som en «postkasse» der stormaktene sender signaler til hverandre i den hybride krigføringen. Vi har store sjøområder og sårbar infrastuktur innen olje- og gass. Bakteppet er en tiltakende konfrontasjon mellom Kina og USA og er Russland som har stadig mindre økonomisk avhengighet av Europa.
Både Kina og Russland satser maritim – og Norge ligger strategisk (utsatt) til.
Hun mener nordmenn generelt er ganske «tillitsfulle, og det skal vi prøve å bevare». Men samtidig må vi klare å være på vakt mot den mer farefulle og fiendtlige verden som vokser frem.
– Noen på passe på slik at vi ikke blir lurt trill rundt, sier Hellestveit og fortsetter:
– Jeg tror vi kommer til å bli utsatt for ganske mange hybridangrep fremover. Norge ligger veldig, veldig utsatt til. Og så er spørsmålet hvordan takler vi det?
I en slik situasjon er det viktig at ikke befolkningen vår får panikk, sier Hellestveit, om muligheten for anslag mot Norge.
– Hvem er fiendene våre?
– Jeg tror ikke det er våre fiender. Og det er det som er problemet vårt, sier Hellestveit, – Vi er i ferd med å bli en postkasse. Så det er ikke nødvendigvis mot Norge at angrepene er ment å ha en effekt. Vi er en postkasse for å sende klare beskjeder.
Hva skjer her hjemme? Hvordan reagerer folk på det? Folk må være klar over disse tingene slik at de ikke får panikk, påpeker Hellestveit.
– Dette er en del av vår nye virkelighet.
Hun mener nordmenne er «lette ofre» for slike situasjoner og at vi må «snakke om det på forhånd».
Hun ser mørkt på situasjonen, og i krisetider blir det kollektive, nasjonen viktigere. Hellestveit mener indvidfokukset har gått altfor langt i Norge der man er mer opptatt av hva staten kan gjøre for en selv, enn hva man som individ kan gjøre for det kollektive. Vi må tenke på hva vi skal beskytte, og «hvordan folk flest skal passe inn i det».
– Det fines noe slikt som «samfunnet». Jeg tror at den perioden som vi har hatt de siste tretti år hvor det er hver mann for seg og individet på en måte som står i sentrum, [der det er] mine rettigheter, mer enn mine plikter. Mine rettigheter og statens plikter. Det er en periode som vi nå har lagt bak oss inntil videre, sier hun og fortsetter:
– Nå er vi i en periode hvor det er mer snakk om kollektivet. Det er noe med at når krigen kommer og det blir mer rufsete, så blir du som individ mindre viktig. Og du som del av et kollektiv blir mer viktig.
– Jeg tror at vi skal ta den muligheten til å justere pendelen litt tilbake igjen, for personlig mener jeg at Norge har beveget seg altfor mye ut i tåka, i det indvidfokuserte. Vi skal tilbake til noe som er mer orientert som et kollektiv, som vi alle tilhører og som vi alle er avhengig av, og som vi har en lojalitet til og er tilknyttet.
Hun håper at vi i Norge er i stand til å ta disse diskusjonene på et tilstrekkelig stort og høyt nivå.
Hun mener også Norge bør innføre reell allmenn verneplikt etter model av Finland, hvor alle gutter er inne til tjeneste. I Norge er bare ca 10 prosent av guttene i hvert kull inne. Hellestveit mener dette vil ha en rekke positive effekter nettopp på fellesskapsfølelsen.
– Jeg har i mange år vært tilhenger av allmenn verneplikt. Og jeg mener den burde være allmenn i ordets egentlige forstand. Vi burde ha et system i Norge som liknet mye mer på det som finnene har. At alle unge norske menn er pliktige til å gå inn i Forsvaret, og det er ingen som er for dårlige eller for svake. Alle har en funksjon for sitt samfunn.
– Kvinner i Forsvaret er bra, men det kan godt være frivillig. Men alle bør få en rolle i forhold til å forsvare det samfunnet de er en del av, avslutter Cecilie Hellestveit
Temaet om det kollektive dukker opp mot slutten av podkasten, etter ca. 1 t 45 minutter. Men det er en rekke interessante temaer som blir berørt underveis.