SV går nå hardt ut mot regjeringen og anklager statsminister Jonas Gahr Støre for å ha sviktet løftene om å bremse lederlønningene i statlige selskaper, melder VG, som først skrev om saken.

Partileder Kirsti Bergstø mener det er uakseptabelt at lønningene i toppen har økt kraftig de siste årene, og ber Støre følge opp egne lovnader fra valgkampen i 2021.

– Støre har lovet lønnsfrys før, men har aldri fulgt opp med tilstrekkelig handling. Når vi ser hvordan lederlønningene i statlige selskaper har eksplodert, så må han handle, uttaler Bergstø til VG.

Videre viser SV-lederen til at Støre før valget varslet behov for å begrense lønnsveksten både i statlige og private selskaper, den gang begrunnet med at mange nordmenn stod uten arbeid etter koronapandemien.

Nå mener hun at argumentene for lønnsfrys fortsatt er like sterke, blant annet fordi samfunnsøkonomiske forskjeller øker og prisveksten presser vanlige folk.

Les også: Støre ber folk «stå opp mot løgn»

Tallene forteller imidlertid en annen historie.

Fra 2018 til 2023 har toppledere i offentlig forvaltning hatt en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 3,4 prosent. Til sammenligning har heltidsansatte lønnstakere i Norge faktisk hatt en lønnsvekst på i snitt 3,9 prosent per år i samme periode, ifølge tall fra Regjeringen.

Ser man nærmere på enkeltsårene, viser tallene faktisk at topplederne stort sett har ligget noe under snittet i befolkningen: I 2022–2023 økte lønnen for toppledere med 5,2 prosent, mens lønnsveksten for alle heltidsansatte var på 5,9 prosent. Mønsteret gjentok seg også året før, med 4,4 prosent vekst for toppledere mot 4,7 prosent for øvrige ansatte.

Tallene indikerer altså at selv om lønningene for toppledere i offentlig sektor har økt jevnt, har veksten i snitt vært noe lavere enn for vanlige heltidsansatte.

Les også: LO-lederen skulle «ta de rike» – er en av dem selv

Selv om toppledere i offentlig sektor har hatt noe lavere prosentvis lønnsvekst enn andre arbeidstakere de siste fem årene, innebærer økningene store summer i kroner og øre. For en leder med millionlønn gir selv en lønnsvekst på 4 prosent titusenvis av kroner ekstra i året, langt mer enn økningen for vanlige ansatte.

Samtidig er topplederne i langt mindre grad relativt rammet av økende priser på eksempelvis strøm, mat, bompenger, inflasjon og renter, noe som gjør det vanskelig å forsvare at lønnsveksten i toppen fortsetter når økonomiske forskjeller i samfunnet allerede øker.