Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
«Det finnes ingen konsensus-vitenskap. Hvis det er konsensus, er det ikke vitenskap. Hvis det er vitenskap, er det ikke konsensus.» Michael Crichton
Under utarbeidelsen av Klimapanelets 2. rapport i 1995 konkluderte vitenskapsfolkene som arbeidet med kapittelet om menneskelig innflytelse på klimaet, at ingen av studiene ga tydelige bevis (clear evidence) på at observerte klimaendringer var forårsaket av økningen i drivhusgasser. Ingen studier tilskrev disse klimaendringene menneskeskapte årsaker. Alle påstander om påviste klimaendringer av betydning ville forbli kontroversielle inntil uvisshet om naturlige variasjoner i klimasystemet var redusert.
Dette var ikke forenlig med FNs klimakonvensjon fra 1992 som knytter klimaendring til menneskelig aktivitet (Art. 1 punkt 2). Konvensjonen ble utarbeidet på Rio-konferansen under Maurice Strongs ledelse. Han har uttalt at den industrielle sivilisasjons sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på. Strong var en sentral medarbeider til Gro Harlem Brundtland under utarbeidelsen av Brundtland-rapporten «Our Common Future». Brundtland-regjeringen opprettet CICERO Senter for klimaforskning i 1990 for «å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet».
Nå har CICERO arrangert et møte hos klimadepartementet om bekjempelse av desinformasjon og klimaendring med to representanter både fra regjeringen og FN-systemet. Møtet ble ledet av CICEROs direktør Kristin Halvorsen som både har vært kunnskapsminister og finansminister i tidligere regjeringer.
Med seg fra CICERO hadde hun seniorforsker Håkon Sælen som knyttet motstanden mot klimapolitikken til høyreradikalisme. Han fører dette tilbake til en mektig konspirasjon bestående av store amerikanske selskaper og stiftelser som skal ha finansiert konservative og nyliberale tenketanker.
Som eksempler på feilinformasjon som strider mot vitenskapelig konsensus, viser Sælen til utsagn om nedgang i ekstremværhendelser, og at menneskeskapte CO2-utslipp har liten innvirkning på klimaet. Han mener nå å se flere argumenter som forsøker å så tvil om effekten av klimapolitikken, og som han også kategoriserer som feilinformasjon, som at klimapolitikkens avgiftsøkninger vil øke utgiftene til vanlige folk, og at innenlandske utslippsreduksjoner ikke nødvendigvis påvirker globale utslipp.
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen viser også til en ny trend som benekter den vitenskapelige konsensus og sprer desinformasjon og usikkerhet ved å så tvil om løsningene på klimaproblemet. Ifølge ham har vi ikke råd til et grønt tilbakeslag for klimapolitikken.
Regjeringen vil derfor lansere en strategi der man blant annet vil forsikre seg om at de store teknologiselskapene tar ansvar for den offentlige samtalen i Norge. For å kunne oppnå dette må vi samarbeide internasjonalt. Her kan både FN og EU være til hjelp. Det arbeides nå med en ny lov der EUs Digital Services Act skal implementeres.
Klimaministeren åpnet med å si at fakta og kunnskap aktivt må beskyttes. Han følges opp av ministeren for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, som synes å tro at oppgaven til vitenskapelige institusjoner er å beskytte kunnskap og idéer. Hun støttes av CICEROs kommunikasjonsdirektør, Christian Bjørnæs, som mener at tiden er ute for argumentasjon. Nå handler det om infrastruktur og system.
Vi kan derfor forvente at spørsmål om årsakene til klimavariasjonene fortsatt vil stå ubesvart.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Klimaendringer, CO2, Milanković-sykluser, Peak Oil, klimaskeptikere